Oppdragelse bygget på frykt

[Anonym bruker]

Slik opplever jeg det, samboer mot mine barn. Det er ikke hans barn. De hadde tatt med seg skjeer og plastfat ut på marken. Han eksploderte, kjeftet og smelte knyttneven i bordet flere ganger. Jeg ba han om å slutte men han fortsatte helt til ungene begynte å gråte. Han gikk bortover gulvet og snudde for å komme tilbake da gikk jeg mot han og sa at det holder nå og skubbet han vekk med armen. Dét skulle jeg ikke gjort. Fikk grei melding selv hvorpå jeg ba om unnskyldning for det. Det hele var ganske opphetet. Jeg sier at man kan ikke oppdra barn ved å bruke frykt mot dem. Til og med venninnene til ungene er redd han og han ser ikke sin egen rolle oppi det hele. Aldri noe galt med han.

 

 

Anonymous poster hash: 7e7ae...e4e

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg aldri godtatt! Ta vare på barna dine og sett ned foten skikkelig. Gjentar det seg, så tar du barna og flytter

 

Anonymous poster hash: cd7da...bd1

[Anonym bruker]

Høres ut som faren min. Ville spart ungene min oppvekst og hivd han ut

 

Anonymous poster hash: 4a469...2d8

[*Miss Marple*]

Du bor sammen med en mann som både dine og andres unger er redd?

 

Hvorfor?

[Anonym bruker]

Er dette vanlig eller bare et engangstilfelle? Dersom dette er noe han gjør ofte, så synes jeg helt ærlig talt at du har sviktet som mor som utsetter barna dine for denne mannen. Dersom det var et engangstilfelle, ville jeg snakket med ham om det var noe spesielt denne dagen.

Anonymous poster hash: 9e461...0af

[Anonym bruker]

Jeg hadde en stemor som var sånn mot oss, vi skulle verken ses eller høres. Derimot var hun helt anderledes med sine egne barn. Mitt største ønske var at faren min kastet henne ut, men det gjorde han ikke. Som voksen har jeg valgt bort både min får og henne på grunn av dette. Jeg håper du klarer å sette dine barn først og velger bort denne mannen, og gjør både deg og barna lykkelige😊

 

Anonymous poster hash: 5ee60...ae2

[LilleVilje]

Hvorfor lar du ham utsette barna for noe sånt? Er du også redd for ham, slik at du ikke turde å stoppe ham? Er dette noe som skjer jevnlig, eller til og med bare en gang i blant? Selv en gang i blant er altfor mye med sånn oppførsel.

 

Ingen hadde fått gjort noe slik mot mine barn. Ingen. Og hadde jeg vært for redd selv til å stanse det, hadde det vært en stor øyeåpner for meg - her er det bare å komme seg vekk. Barna kommer først, langt foran mine eventuelle behov for en mann, og dette her er ikke noe barn skal utsettes for.

[LillaGorilla♥♥]

Du er jo medskyldig, all den tid du faktisk fortsetter å bo med denne fyren og dermed lar ungene vokse opp i et hjem fylt av frykt og en rasende stefar.

[Anonym bruker]

Slik opplever jeg det, samboer mot mine barn. Det er ikke hans barn. De hadde tatt med seg skjeer og plastfat ut på marken. Han eksploderte, kjeftet og smelte knyttneven i bordet flere ganger. Jeg ba han om å slutte men han fortsatte helt til ungene begynte å gråte. Han gikk bortover gulvet og snudde for å komme tilbake da gikk jeg mot han og sa at det holder nå og skubbet han vekk med armen. Dét skulle jeg ikke gjort. Fikk grei melding selv hvorpå jeg ba om unnskyldning for det. Det hele var ganske opphetet. Jeg sier at man kan ikke oppdra barn ved å bruke frykt mot dem. Til og med venninnene til ungene er redd han og han ser ikke sin egen rolle oppi det hele. Aldri noe galt med han.

 

 

Anonymous poster hash: 7e7ae...e4e

Denne mannen burde du ikke ha i nærheten av barna dine. Hadde jeg visst dette hadde ikke mine unger fått være hos deg.

 

 

Anonymous poster hash: f5ccc...ada

[Elsker livet]

Om det lille der fikk han til å eksplodere må han jo gå rundt med sinne i seg. Tar han ikke i mot veiledning hadde jeg ikke brukt mer tid på han. 

[Anonym bruker]

Mannen min har temperament og viser mye følelser (hele skalaen). Vi har to barn hver fra før og ett sammen. Han er seg selv på godt og vondt ovenfor alle barna, men da jeg så at mitt mellomste barn ble redd sa jeg STOPP. Jeg blåser i hva intensjonen hans var, barnet hadde forresten ikke oppført seg, men han var redd, og det er IKKE greit! De gjorde opp etterpå, barnet for oppførselen og han for reaksjonen (oppførselen), men han fikk klar beskjed om at dette er uakseptabelt. Mine barn skal ikke gå rundt å være redd for en omsorgsperson, det fins andre måter å lære dem rett og galt.

 

Anonymous poster hash: 996f3...625

[Anonym bruker]

Bare kom deg bort. Han blir ikke bedre men verre. Var gift med en slik og d holdt på å gå fullstendig galt. Kom meg ikke bort i tide og barna har fått varige mén. Jeg også.

 

Anonymous poster hash: 42497...563

[Superdolly]

Det er din plikt som mamma å beskytte barna dine mot denne mannen. Det ser ut som den eneste måten å gjøre det på, er ved å ta barna med og flytte.

[Anonym bruker]

Hvordan faen kan du bo sammen med denne mannen? Tror du dine barn tilgir deg når de vokser opp?

Nei. De kommer til å spørre deg "Hvorfor utsatte du oss for ham?"

 

Barna dine er redd. End of story! Mannen skal UT! Ingen unnskyldninger, bare rett ut!

Anonymous poster hash: 3ef21...7f8

[Anonym bruker]

Det ble bra stille fra deg hi, håper du tar til vett!

Anonymous poster hash: cd7da...bd1

[Anonym bruker]

Selv om dette er et engangstilfelle, så er det så langt fra ok som man får det HI, du tok din rolle, ved å prøve å stoppe han fra å holde på med dette, noe som videre fører til at du får gjennomgå, og DU ber om unnskyldning? Her slår varsellampen seg på for fullt for min sin del altså HI! Han holder på å bryte deg ned, han trår langt over streken, og du ber om unnskyldning?

 

Få med deg ungene ut av det huset, eller kast han på dør fortløpende om du eier huset. Om du ikke gjør det, så er du medskyldig i dette, og det går under omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: e302a...34a