Når mannen ikke liker 17. mai...

[Anonym bruker]

Jeg har en mann jeg er veldig glad i, og som har mange gode sider. Han er min beste venn.

 

Problemet er at jeg alltid blir så skuffa på dager som 17. mai og julaften. Fordi han absolutt ikke bryr seg om de dagene, han føler det er bare mas og pliktløp, og han er sur og deppa hele dagen.

 

Det ødelegger hele stemningen og gleden for meg, særlig de gangene vi ikke har noen andre å feire med. Vi har nettopp flyttet til et nytt sted, og feirer alene i dag. Med vår ett år gamle datter.

 

Vi var ute en tur, pyntet, men han var bare sur og stille hele tiden, når jeg spør han hva det er sier han bare at han ikke liker sånne ting (folkemengder, taler osv.) greit, sier jeg, da går vi hjem og tar det med ro. Så vi gikk hjem og skiftet til behagelige klær, barnet sover nå og han har satt seg for å jobbe litt. Han er veldig introvert så han fikk behov for å være litt for seg selv.

 

Det verste han vet er å "henge" eller vandre rundt uten noen plan.

 

Er det andre som har sånne menn? Som ikke er så glad i sosiale greier og helligdager?

 

Skjønner ikke helt hvorfor jeg blir så skuffa heller, jeg vet jo at han er sånn... Hvordan kan jeg få en fin 17. mai? Og når dattera vår er større vil jeg jo at det skal være en fin dag for henne også

 

Anonymous poster hash: f5e2e...846

[Anonym bruker]

Greit nok å ikke like slike dager, men det unnskylder ikke fravær av folkeskikk. Å ødelegge dagen for andre med surmuling er utrolig dårlig og gjennomført egoistisk gjort av ham.

 

Anonymous poster hash: 2a446...bea

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen! Mannen hater sånne ting, 17 mai, familieselskaper, jul etc... I jula prøver han litt å skjule det (men halo, jeg kjenner han og vet og merker at han ikke har det bra. Rett og slett skikkelig deppa.) Andre dager, som i dag, er han ikke deppa - bare sur og klagete fordi han ikke liker. Og ovenfor meg orker han ikke late som.

 

Greia er at.. Jeg selv, elsker sånne dager... Feiringer, mennesker, bunader... Og familie ! Jeg har valgt å leve med mannen min som han er, visste om det før vi giftet oss og fikk barn. Så krever ikke noe av han nå. Men krever at han stiller opp og spiller bedre skuespill når mini blir eldre, enn han gjorde idag.

 

Drog hjem rett etter toget, feiringen er ikke kjekk for meg når han ikke har det bra så var ikke snakk om å prøve være der litt til. Men er vel litt skuffa over dagen idag jeg også selvom jeg visste det på forhånd.

 

Anonymous poster hash: acff7...f76

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen! Mannen hater sånne ting, 17 mai, familieselskaper, jul etc... I jula prøver han litt å skjule det (men halo, jeg kjenner han og vet og merker at han ikke har det bra. Rett og slett skikkelig deppa.) Andre dager, som i dag, er han ikke deppa - bare sur og klagete fordi han ikke liker. Og ovenfor meg orker han ikke late som.

 

Greia er at.. Jeg selv, elsker sånne dager... Feiringer, mennesker, bunader... Og familie ! Jeg har valgt å leve med mannen min som han er, visste om det før vi giftet oss og fikk barn. Så krever ikke noe av han nå. Men krever at han stiller opp og spiller bedre skuespill når mini blir eldre, enn han gjorde idag.

 

Drog hjem rett etter toget, feiringen er ikke kjekk for meg når han ikke har det bra så var ikke snakk om å prøve være der litt til. Men er vel litt skuffa over dagen idag jeg også selvom jeg visste det på forhånd.

 

Anonymous poster hash: acff7...f76

Akkurat som her! Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver.

 

<3

 

HI

 

Anonymous poster hash: f5e2e...846

[Anonym bruker]

Haha jeg er slik som mannen din:)! Hater 17. Mai etc og alt styret som følger med. I dag tok gubben ungen med ut, gikk i tog osv. Jeg sov til kl 11, dusja og ordna meg. Nå på tur t sverige for å shopping og lunch!

 

Anonymous poster hash: b8b5c...3c6

[Anonym bruker]

Jeg er sånn ! Sliter med store folkemengder o.l. Men stiller opp med et smil i toget, må jo det for ungene. Seinere styrer jeg i heimen, mens mannen tar meg ungene ut på leiking og festligheter. Han synes det er helt greit, heldigvis...

 

Anonymous poster hash: f7b8d...ec8

[Anonym bruker]

Haha jeg er slik som mannen din:)! Hater 17. Mai etc og alt styret som følger med. I dag tok gubben ungen med ut, gikk i tog osv. Jeg sov til kl 11, dusja og ordna meg. Nå på tur t sverige for å shopping og lunch!

 

Anonymous poster hash: b8b5c...3c6

Så utrolig egoistisk. Stakkars barn

 

Anonymous poster hash: 931b4...75d

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg var sånn som mannen din. Likte ikke 17 Mai og pleide ikke å feire det. Så fikk jeg barn og moren min sa rett ut at - Når du har barn så er det enkelte ting du bare MÅ gjøre for ungene, man kan ikke være egoistisk å kjøre sitt eget løp. Det er en forpliktelse når du har barn, så enkelt er det bare. 

 

Jeg feirer ALLE høytider, jeg gjør noe ut av det. Feirer til og med Halloween nå Og jeg merker barna liker det og at de er fornøyde

 

Så du får be mannen din manne seg opp å gjøre noe for barna sine, det er EN dag i året. Om han ikke bryr seg om dagen er helt greit, men da bryr han seg vel ikke om han går i tåg eller kjøper is i byen heller? EN dag må han klare å ta seg sammen til fordel for ungene.

Anonymous poster hash: a971a...230

[Anonym bruker]

Nei ikke noe stakkars barn her. Han er så fornøyd atte. Ikke noen 17. mai gutt han heller, så han er godt fornøyd slik det er. Var i Liseberg i fjor og ville dratt i år også om det hadde vært åpent. Blir syden neste år:)

 

Anonymous poster hash: b8b5c...3c6

[Anonym bruker]

Jeg er sånn ! Sliter med store folkemengder o.l. Men stiller opp med et smil i toget, må jo det for ungene. Seinere styrer jeg i heimen, mens mannen tar meg ungene ut på leiking og festligheter. Han synes det er helt greit, heldigvis...

 

Anonymous poster hash: f7b8d...ec8

Snakket litt med han om å gjøre det sånn neste gang. Han er den av oss som er mest huslig uansett, flink med husarbeid og å lage mat. Så neste år blir han hjemme og ordner og har maten klar til vi kommer hjem

 

Anonymous poster hash: f5e2e...846

[Anonym bruker]

Nei ikke noe stakkars barn her. Han er så fornøyd atte. Ikke noen 17. mai gutt han heller, så han er godt fornøyd slik det er. Var i Liseberg i fjor og ville dratt i år også om det hadde vært åpent. Blir syden neste år:)

 

Anonymous poster hash: b8b5c...3c6

Jeg synes foreldre har ansvar for å videreføre tradisjoner vi har i landet vårt. Spesielt 17. mai. Det er vel ytterst få barn som ikke liker 17. mai, med mindre de har blitt påvirket av foreldrene. Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: 41d34...e52

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som var slik, ødela de fleste juler og 17. mai-er. Jeg har egentlig bare ett godt minne fra 17. mai med min mor, 17. mai da jeg var fire år.

 

Enig med nr. 8 - har man valgt å få barn så tar man seg sammen og gjør det til en koselig dag for barnas del.

Anonymous poster hash: 624fc...60d

[Anonym bruker]

 

Jeg har en mor som var slik, ødela de fleste juler og 17. mai-er. Jeg har egentlig bare ett godt minne fra 17. mai med min mor, 17. mai da jeg var fire år.

 

Enig med nr. 8 - har man valgt å få barn så tar man seg sammen og gjør det til en koselig dag for barnas del.

 

Anonymous poster hash: 624fc...60d

Jeg ordla meg nok litt feil om det virker som om mannen ødelegger. Han skjuler det ganske godt, og er det andre til stedet merker de ingenting til det, han er hyggelig og positiv og smiler, men merker at alt sammen tapper han veldig.

 

Om han får nok tid for seg selv og slipper mye pliktløp blir alt mye hyggeligere også for han. Jeg vil jo at han skal ha det hyggelig også

 

Anonymous poster hash: f5e2e...846

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt problemet i dag altså. Når man er to foreldre går det da godt ann å dele seg, og når du selv liker 17 mai.burde det da ikke være noe problem at du og ungen reiser ut og har det gøy uten ham. Det finnes sikkert andre områder som han er mer dreven påenn deg, der han kan ta større ansvar, så går ting opp i opp på lang sikt. Jeg har vokst opp med en far med sosial angst. Jeg kan ikke huske at han var med ut på en eneste 17. mai, men det var aldri noe problem.Min mor var jo der, og alle vennene mine. Jeg hadde ikke noe behov for at begge foreldrene mine skulle være tilstede, og kan ikke huske en eneste gang å ha tenkt at han burde ha vært der. Nå tok han megofte med på andre ting, uten at min mor var med, så for meg var det helt naturlig at noen ting gjorde jeg med mamma, noen ting gjorde jeg med pappa,og noen ting gjorde vi sammen som familie.

 

Når det gjelder julaften tenker jeg det er litt verre. Der skjer jo ting hjemme, og det ville være veldig rart hvis han trakk seg unna feiringen. Hva med å ingå et kompromiss, han slipper helt unna 17.mai, til gjengjeld legger han virkelig sjela i å finne en måte å gjøre julaften hyggelig både for seg selv og de rundt.

Anonymous poster hash: 712b5...6ac