Babyen liker meg ikke 😞

[Anonym bruker]

For fire måneder siden ble jeg mamma for andre gang. De tre første månedene ammet jeg og babyen var svært knyttet til meg. Skrek barnet roet den seg alltid hos meg enten den trengte mat eller kos. For en måned siden måtte jeg slutte å amme pga medisiner jeg måtte starte på. Etter det har jeg følt at babyen ikke liker meg. Hvis babyen ligger på lekematten f.eks å jeg går bort å prater med babyen begynner den alltid å hylskrike. Går far eller hvem som helst andre bort å prater med babyen smiler den fra øre til øre. Barnet roer seg sjelden hos meg og jeg føler at jeg forverrer situasjonen ved å være i nærheten. Tar far over klarer han å roe barnet men sjelden det skjer hos meg om dagen. Det gjør meg litt trist og frustrert. Det båndet vi hadde via ammingen er liksom helt borte. Barnet trenger meg ikke lenger da babyen får flaske og jeg gjør jo bare babyen lei seg. Hvorfor er det blitt slik?

 

Anonymous poster hash: c3028...add

[Anonym bruker]

For fire måneder siden ble jeg mamma for andre gang. De tre første månedene ammet jeg og babyen var svært knyttet til meg. Skrek barnet roet den seg alltid hos meg enten den trengte mat eller kos. For en måned siden måtte jeg slutte å amme pga medisiner jeg måtte starte på. Etter det har jeg følt at babyen ikke liker meg. Hvis babyen ligger på lekematten f.eks å jeg går bort å prater med babyen begynner den alltid å hylskrike. Går far eller hvem som helst andre bort å prater med babyen smiler den fra øre til øre. Barnet roer seg sjelden hos meg og jeg føler at jeg forverrer situasjonen ved å være i nærheten. Tar far over klarer han å roe barnet men sjelden det skjer hos meg om dagen. Det gjør meg litt trist og frustrert. Det båndet vi hadde via ammingen er liksom helt borte. Barnet trenger meg ikke lenger da babyen får flaske og jeg gjør jo bare babyen lei seg. Hvorfor er det blitt slik?

 

Anonymous poster hash: c3028...add

Hvorfor det har blitt slik er jo fordi du sluttet å amme og så har dere begge fått en reaksjon på det. Det er helt greit. Du får lov til å være trist over at dette ikke gikk og at den perioden er over, men du kan ikke ta dette personlig i form av "babyen liker meg ikke". En sånn holdning er med på å skape en kløft mellom dere, og denne relasjonen er det du som er ansvarlig for å holde stabil og trygg. Om barnet gråter når du er der så trøster du det, og de eventuelle reaksjonene barnet fikk av å slutte med ammingen det må du tåle.

 

 

Anonymous poster hash: 410fc...8fe

[Anonym bruker]

Ser at svaret mitt kanskje var litt krasst. Det var ikke meningen. Du har lov å være lei deg, det er ikke det. Du har bare ikke lov til å si sånne ting som at "babyen liker meg ikke". For det er ikke sant. Babyen trenger deg, og da kan ikke du drive å trekke deg unna. Det var det jeg ville fram til.

 

Anonymous poster hash: 410fc...8fe