Sliter veldig etter MA....

[Anonym bruker]

Onsdag fikk jeg vite at jeg mistet lille i magen. Var til utskrapning fredag. Skulle vært 14 uker imorgen. Jeg sliter så enormt. Spiser ikke, drikker nesten ikke, bare gråter og er dypt deprimert. Typen vil vente med å prøve igjen, og jeg skjønner jo poenget hans - det var i utgangspunktet ikke meningen å få barn nå. Men likevel knuser det meg. Noen som har vært igjennom dette og har tips til å komme seg fortere? 

Anonymous poster hash: da160...9cc

[Julie (:]

Det er bare noen få dager siden, kjære deg! Helt innafor å være ute av seg nå. Var der selv i høst. Skulle hatt termin i dag, faktisk.

 

Tror ikke det er så dumt å være helt ute av seg en liten stund. Problemet er vel om du er like utafor om noen måneder. Gi deg selv litt tid til å bearbeide det. Å være knust er like lov selvom graviditeten ikke var planlagt.

 

For meg hjalp det å være åpen med omgivelsene om det. Heller det enn at kollegaer ikke skjønner hvorfor man er litt ute av drift. Sendte ut en melding dagen jeg fant det ut til alle som visste om svangerskapet, så slapp jeg å fortelle det til alle jeg møtte. Fikk enormt med omsorg av familie og venner, blir litt rørt av å tenke på det fortsatt.

 

Angående planlegging av ny graviditet, så kan dere kanskje vente litt med den diskusjonen? Er vel anbefalt å vente til første mens er overstått uansett.

 

Lykke til videre, det blir bedre :-)

[*Miss Marple*]

Det er helt naturlig å sørge og ha det vondt etter en sånn opplevelse. Det er så mange drømmer og tanker som plutselig ikke ble noe av og man føler seg tom, både fysisk og psykisk.

 

Jeg tenker også at det er like naturlig at mennene våre ikke helt klarer å skjønne sorgen når det skjer såpass tidlig i svangerskapet. De har ikke kjent graviditeten på kroppen og det hele er nok nokså abstrakt for dem mtp at det hverken vises (noe særlig) eller at de har kjent spark.

 

Mitt råd er at du lar deg sørge en stund, og om det så ikke blir bedre kan du ta kontakt med lege eller jordmoren du gikk til.

 

Jeg tror også det er lurt å la tankene om nytt svangerskap vente litt. Bare til ting går seg til og kommer tilbake til normalen. For du kommer der, kjære deg, det blir bedre etterhvert.

[Anonym bruker]

Aller først; føler så med deg!!! Sender deg mange varme tanker. 

 

Ja, jeg har også gått gjennom det samme. For 10 år siden. Det var grusomt. Jeg tok det tungt og var sykmeldt noen uker. Jeg var åpen ovenfor sjefen, og det tror jeg var det beste for meg da. Jeg gråt og gråt og gråt...men tvang meg etterhvert til å gjøre ting som ga meg glede. Mannen min og jeg var enige om å prøve igjen med en gang( hadde ingen barn fra før) og et halvt år senere sto jeg med positiv test i hånda. Det gikk bra og resultatet er verdens beste gutt på 9 år! 

 

Tillat deg å sørge. Gråt. Jeg fant trøst i å skrive til den lille som vi mistet. Gjør etterhvert ting som gir deg glede. Små gleder. Kjøp en nydelig bukett blomster. Bak boller. Nyt en kaffe i sola. Sånne små hendelser...

 

Ta godt vare på deg selv. Vær snill med deg selv. Det var en liten sjel som ikke var klar for å møte livet på jorden. 

Klem fra meg.

Anonymous poster hash: 2d566...72b

[Anonym bruker]

Hei du

 

Sender en stor stor klem. Jeg hadde en MA i uke 13+5. Jeg lå på sofaen i lang tid. Gråt, gråt og gråt. Matlysten kom litt etter litt. Ble gravid igjen og fikk termin akkurat 6mnd etter termin på den ungen jeg mistet.

 

Har ikke noen annen trøst enn at du bare må ta deg tid for å bearbeide sorgen. Du har mistet noe utrolig kjært og det må omgivelsene ha respekt for. Håper du har en god fastlege som du kan prate med.

 

Stor stor klem fra meg.

 

Anonymous poster hash: 106ef...5a4

[Anonym bruker]

Jeg var akkurat der du var. Ble uplanlagt gravid og hadde MA i uke 14. Eneste forskjellen på oss var at vi ville ikke vente med å prøve igjen, selv vi ikke hadde sett for oss barn på et par år. Da fikk jeg nytt mål og det var å bli gravid igjen. Men nå et par år senere tenker jeg fortsatt på det. Tillat deg selv å sørge. Håper du får god støtte av dine kjære.

 

Anonymous poster hash: b4adc...032

[Isola&Lille+julegave]

Du må tenke på at dette da ikke var et levedyktig foster. Du bør heller prise deg lykkelig over at du ikke får et sykt barn med store misdannelser. For det hadde vært alternativet.

Prøv å endre fokus!