Venner kan være noe dritt

[Anonym bruker]

Vi er en vennegjeng på 6-7 stk og mange av oss bor her vi vokste opp etter flere år forskjellig steder i Norge og verden.

I oppveksten var jeg den eneste som hadde skilte foreldre og jeg tok ikke det veldig godt så vennene var gode å ha. Men alt gikk en vei hele tiden og det var ar jeg tok kontakt og spanderte mye og på de opp igjennom men de tok aldri kontakt selv.

 

Nå er vi voksne og jeg er alenemor(måttebare skje ja)og den eneste som er alene og jeg er så og si 100% alene har fri annenhver mnd ca(en helg) men har familie som hjelper.

Var ett veldig stygt brudd og hatt det ganske tungt og sliter nok litt med ting fra barndommen. Og er nok litt krevende til tider.... Siden jeg har litt andre ting i livet mitt

 

Vennene mine er sammen med mennene sine og de fleste har barn. Hører at de møtes ofte men alt skal skje i par og da merker at jeg blir utrolig lei meg. Idag har jeg barnefri men sitter alene for mine venninner skal samles hos en av de og spise middag og slikt sammen med mennene sine og.

 

Jeg er så lei har ikke lyst til at det skal være sånn at de kun kan være sammen med meg hvis jeg har kjæreste.

 

Skjønner ikke greia med par hele tiden

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon

 

Anonymous poster hash: a9035...701

[Gjest]

Høres veldig rart ut at du ikke kan bli invitert selv om de andre som kommer er par.

Jeg hadde tenkt at det var like hyggelig at du kom også. 

[Anonym bruker]

Høres veldig rart ut at du ikke kan bli invitert selv om de andre som kommer er par.

Jeg hadde tenkt at det var like hyggelig at du kom også.

Skjønner det heller ikke. Men må gi opp tror jeg. Gå videre uten de. Trist egentlig men orker ikke at de skal få meg til å føle meg som dritt hele tiden

 

 

Anonymous poster hash: a9035...701

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne som hold på slik. Ville gjerne ha mye med meg å gjøre ellers, men når hun ba folk ba hun kun i par, for det gjorde seg visst bedre. Til slutt tok jeg det opp med henne, sa at jeg syntes det var råttent gjort av henne, sa at jeg ikke trengte å bli bedt på alt mulig, men at det var råttent å utelukke meg fra alt bare fordi jeg var singel. Hun så først ikke problemet. Jeg spurte henne hva som ville skje om Ola gikk fra Kari, ville hun da også utelukke Kari fordi Kari var blitt singel. Nei, det var jo ikke Karis feil. Spurte om hennes mann var villig til å la være å be sin beste kompis Trond om samboeren til Trond forlot ham. Nei, Trond var jo bestekompisen til mannen hennes, så hun kunne jo ikke det. Jeg spurte henne hvordan hun ville føle det om jeg fikk mann og nektet å be henne om mannen hennes plutselig ikke var i livet hennes mer. Da ble hun bare taus.

Jeg sa rett ut at vi ikke var venner mer, for var det slik hun ville ha det så var det ikke meg hun ønsket å ha med å gjøre, men bare den rollen jeg ville få om jeg var i et forhold.

Hun tenkte seg om, kom tilbake og la seg langflat og ba om unnskyldning. Vi var venner i mange år etter dette, men er det ikke lenger, hun viste samme tendenser på andre områder og bare kuttet meg brått og brutalt ut uten noen forklaring.

Det var nok den første delen av henne som var mest henne, ikke den som ba om unnskyldning for å ha oppført seg som en dust.

 

Men, jeg har blitt litt "kald" når det kommer til slike folk. Om de ikke kan oppføre seg normalt, omtenksomt og at vennskapet går begge veier, da gidder jeg rett og slett ikke kaste bort noen følelser på dem, da kutter jeg bare ut, enten ved å si fra eller bare trekke meg unna.

 

Det var fryktelig vondt tidligere, men det er mye bedre å bare akseptere at det er en epoke som er over og så gå videre. Vennskap kan komme i mange varianter. Noen er der hele livet, andre treffer man sent og varer ut livet, atter andre går en del av veien med deg i noen år, og så går dere hver til deres. Det trenger ikke være mer enn at man vokser fra hverandre, utvikler seg i ulike retninger.

 

Så ut og finn deg nye venner, Hi! Det er bedre med en eller få gode venner enn flere overfladiske.

Anonymous poster hash: d0bfd...ce5

[Anonym bruker]

Ut i fra hva du skriver har det nok ikke så mye med at du er singel. Det er nok et vikarierende motiv, og lettere å komme unna. Du skriver "jeg kan nok være krevende", og er mest sannsynlig der det ligger. De føler kanskje at du suger energi enn å tilføre,- selvom din opplevelse ikke er det. Jeg inviterer heller ikke folk hjem til meg sammen med andre i festlig lag jeg synes et krevende. Da er det bedre å ta det en-til-en

 

Eventuelt kan det være at du sier nei så mange ganger at de til slutt ikke gidder mer. Ting går begge veier, og er ikke sånn at når du endelig har frihelg så hopper alle. Vennskap må holdes vedlike hele tiden,- også når det ikke passer for deg. Veldig mange glemmer dette i en hektisk hverdag.

 

Anonymous poster hash: ac6ec...577

[Anonym bruker]

Ut i fra hva du skriver har det nok ikke så mye med at du er singel. Det er nok et vikarierende motiv, og lettere å komme unna. Du skriver "jeg kan nok være krevende", og er mest sannsynlig der det ligger. De føler kanskje at du suger energi enn å tilføre,- selvom din opplevelse ikke er det. Jeg inviterer heller ikke folk hjem til meg sammen med andre i festlig lag jeg synes et krevende. Da er det bedre å ta det en-til-en

 

Eventuelt kan det være at du sier nei så mange ganger at de til slutt ikke gidder mer. Ting går begge veier, og er ikke sånn at når du endelig har frihelg så hopper alle. Vennskap må holdes vedlike hele tiden,- også når det ikke passer for deg. Veldig mange glemmer dette i en hektisk hverdag.

 

Anonymous poster hash: ac6ec...577

Det jeg mente med at jeg er krevende er at jeg har hatt mye vanskelige ting men er nok den mest livlige. De ønsker gjerne å være sammen med meg hvis jeg ordner ting osv.

 

Jeg er den som hele tiden må holde kontakt. Er den som alltid ringer alltid ber med på ting sier så Og si aldri nei selv om jeg er alene med barn. Mye oftere jeg kan ting enn vennene mine for de må være hjemme med barn og mann. Og jeg har sjelden varnefri men ordner det hvis noe skjer.

 

Sånn som du forklarer jeg er her er sånn vennene mine er. Eneste krevende jeg er som jeg ser er at jeg er singel,alenemamma og har opplevd mye vondt i livet.

 

 

Anonymous poster hash: a9035...701

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde en venninne som hold på slik. Ville gjerne ha mye med meg å gjøre ellers, men når hun ba folk ba hun kun i par, for det gjorde seg visst bedre. Til slutt tok jeg det opp med henne, sa at jeg syntes det var råttent gjort av henne, sa at jeg ikke trengte å bli bedt på alt mulig, men at det var råttent å utelukke meg fra alt bare fordi jeg var singel. Hun så først ikke problemet. Jeg spurte henne hva som ville skje om Ola gikk fra Kari, ville hun da også utelukke Kari fordi Kari var blitt singel. Nei, det var jo ikke Karis feil. Spurte om hennes mann var villig til å la være å be sin beste kompis Trond om samboeren til Trond forlot ham. Nei, Trond var jo bestekompisen til mannen hennes, så hun kunne jo ikke det. Jeg spurte henne hvordan hun ville føle det om jeg fikk mann og nektet å be henne om mannen hennes plutselig ikke var i livet hennes mer. Da ble hun bare taus.

Jeg sa rett ut at vi ikke var venner mer, for var det slik hun ville ha det så var det ikke meg hun ønsket å ha med å gjøre, men bare den rollen jeg ville få om jeg var i et forhold.

Hun tenkte seg om, kom tilbake og la seg langflat og ba om unnskyldning. Vi var venner i mange år etter dette, men er det ikke lenger, hun viste samme tendenser på andre områder og bare kuttet meg brått og brutalt ut uten noen forklaring.

Det var nok den første delen av henne som var mest henne, ikke den som ba om unnskyldning for å ha oppført seg som en dust.

 

Men, jeg har blitt litt "kald" når det kommer til slike folk. Om de ikke kan oppføre seg normalt, omtenksomt og at vennskapet går begge veier, da gidder jeg rett og slett ikke kaste bort noen følelser på dem, da kutter jeg bare ut, enten ved å si fra eller bare trekke meg unna.

 

Det var fryktelig vondt tidligere, men det er mye bedre å bare akseptere at det er en epoke som er over og så gå videre. Vennskap kan komme i mange varianter. Noen er der hele livet, andre treffer man sent og varer ut livet, atter andre går en del av veien med deg i noen år, og så går dere hver til deres. Det trenger ikke være mer enn at man vokser fra hverandre, utvikler seg i ulike retninger.

 

Så ut og finn deg nye venner, Hi! Det er bedre med en eller få gode venner enn flere overfladiske.

 

Anonymous poster hash: d0bfd...ce5

Tusen takk. Kunne ønske jeg var så sterk egentlig selv men hater at jeg skal få uvenner. Er nok den usikkerheten jeg har. Men skal prøve

 

 

Anonymous poster hash: a9035...701