Syns familielivet er tøft

[Anonym bruker]

Jeg innser at jeg og mannen ikke burde fått barn sammen. Vi hadde det så fint uten barna, men år med nattevåk og styr, syke barn, trass og søskenkrangling har slitt sånn på forholdet. Jeg syns han er sur og grinete og han syns nok det samme om meg. Jeg greier ikke snakke med mannen min om noe som foregår på innsiden av meg. Jeg blir ofte møtt med irritasjon eller hva jeg burde gjøre/tenke/føle. I dag tidlig etter at yngste har ligget i senga og knødd fra 5.00, kom jeg nær beinet hans under dyna. Han sa spontant æsj.

 

Jeg føler meg så ensom og har bare lyst til å gråte.

 

Skrev et innlegg for et halvt år siden og fikk bla råd om å endre innstilling og gjøre som om vi var kjærester. Det funket faktisk. Men jeg greide ikke holde på det når jeg følte hans bidrag var sånet mindre enn mitt. Og når astmasesongen varer og varer og jeg nesten ikke har sammenhengende netter. Alt i hverdagen er stress og minstemann sitt elendige humør tar kverken på enhver familietid.

 

Skjønner ikke hvordan jeg skal ta meg selv i nakken igjen..Selv om ting er kjipt blir det jo ikke bedre av å tenke på hvor kjipt ting er. Jeg har jo også så mye å være takknemlig for. Hus, jobb, to fine unger, trygghet og nok penger.

 

Anonymous poster hash: b21c6...04f

[Anonym bruker]

Tror mange har det slik. Vi har hatt godbiter av familievernkontoret. Åpnet nok øynene på både meg og mannen om hvordan vi er mot hverandre. Anbefaler å prøve!

 

Anonymous poster hash: a9322...28f

[Anonym bruker]

Tror mange har det slik. Vi har hatt godbiter av familievernkontoret. Åpnet nok øynene på både meg og mannen om hvordan vi er mot hverandre. Anbefaler å prøve!

 

Anonymous poster hash: a9322...28f

God nytte av, ikke godbiter.. 🙈

 

Anonymous poster hash: a9322...28f

[Anonym bruker]

God nytte av, ikke godbiter.. 🙈

 

Anonymous poster hash: a9322...28f

Godbiter er vel ikke så galt sagt om det funka 😊. Skulle gjerne vært på familievernkontoret, men mannen vil ikke.

 

Men egentlig hjelper det litt når du sier mange har det sånn. Fort gjort å se bare lykke og familier i fin flyt når man ser overflaten 😊

 

 

Anonymous poster hash: b21c6...04f

[Anonym bruker]

Vi er på fvk for andre gang nå faktisk.. Var der for noen år siden, men begge følte behov for å ta en tur tilbake nå. Vi sliter veldig med å kommunisere. Jeg blir veldig lett lei meg og han blir lett sint. Og da får vi aldri snakket ut om ting. Jeg husker alt, han ingenting (for å sette det litt på spissen).

 

Terapeuten vår sa at vi var et klassisk par. Små barn, sliten etter jobb, prioriterer alt annet enn hverandre, krangler om husarbeid. Mange sv mine kvinnelige kollegaer snakker om det samme. Så dere er absolutt ikke alene. Men det betyr ikke at vi ikke kan ha det fint i hverdagen også. Du ser jo oss sammen på sykkeltur og på lekeplassen smilende og leende. Så ikke la deg lure av andre fasade til å tro at kun dere sliter😊

 

Jeg ville prøvd en runde til med å få mannen med på fvk. Ellers kan du dra alene. Jeg gjorde faktisk det en gang. Syns det var nyttig og. Lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: a9322...28f

[Anonym bruker]

Les boken "kvinner er fra venus, menn fra mars". Det har reddet vårt forhold. Jeg har lært å forstå mannen bedre, og fortalt ham ting fra boken som har lært ham å forstå meg bedre. Verd å prøve

 

Anonymous poster hash: 3fab7...99f