Dere som har gått mye ned i vekt og blitt der

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å gå ned en ca 30 kg og lurer på en del ting fra dere som har klart det uten at kiloene har kommet tilbake etterpå

 

Ser det er utrolig mange forskjellige dietter og levemåter som lover gull og grønne skoger

- Hva fungerte for dere

- Hva har dere prøvd som ikke fungerte

- De som ikke fungerte var det fordi dere ikke gikk ned, eller fordi dere la på dere igjen etterpå

- Hadde dere hjelp av fastlegen

 

Tusen takk på forhånd..

 

Til dere som tenker å komme med kommentarer om at det burde jeg har tenkt på før, spar dere, det hjelper lite på dagens situasjon og er demotiverende..

Anonymous poster hash: eecd3...930

[Lille krøll]

Jeg har ikke gjort det men jeg vet at min kropp responderer superbra på lav karbo høy fett. ( var syk for noen år siden og måtte spise dette enda jeg ikke tror det er så sunt for hjertet i det lange løp)

Men min mann prøvde det også for moro skyld og han responderte kjempedårlig.

Er nok derfor det finnes så mange forskjellige dietter fordi alle responderer forskjellig.

[Anonym bruker]

Det som hjalp for min del, var å spise vanlig mat, men i mindre mengder. Hadde vel ei brødskive til hvert måltid, pluss juice eller noe, og middag om kvelden. Spiste godteri og drakk brus i blant når jeg hadde lyst på, men det var ikke hver uke det ble noe. Jeg gikk også en times tur hver dag, men det gjorde jeg også før jeg gikk ned. Jeg holdt vekta i to år, men under en psykisk knekk, overspiste jeg og gikk opp 13 kg på to måneder. På vei ned igjen nå. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8e11c...df6

[Anonym bruker]

For meg har kaloritelling fungert og fungerer fortsatt. Litt stress i starten med å veie maten og notere kalorier, men etter en stund vet man sånn ca hva ting inneholder og det går av seg selv. Det fine med dette er at man ikke nekter seg noenting, og lærer å ta sunne valg. Eks hvis jeg dropper dressing i salaten en dag kan jeg spise 25g sjokolade på en mandag om jeg vil :-)

 

Anonymous poster hash: 02ee8...990

[Anonym bruker]

Gikk ned 55 kg. Holdt meg der i 2 år. Spiser ikke godteri, kaker og fløteis. Aldri. Spiser 4 måltider pr dag, pluss 2 mellommåltider. Spiser magert, variert. Mye grønnsaker og salat til alle måltider. 2 frukt per dag. Rask gange 6-9 km 4-6 ganger i uka.

 

Anonymous poster hash: a7b0a...509

[Anonym bruker]

Jeg gikk ned over 25 kg. Lavkalori gjorde bare at jeg la på meg enda mer. For mye karbohydrater er gift for min kropp.

Jeg gikk ned på lavkarbo, ikke ekstremvarianten, men kuttet sukker, ris, pasta, poteter, det meste av kornprodukter (spiser proteinbrød).

 

Jeg spiser en kombinasjon av blodtypekosthold og lavkarbo. Det er 12 år siden jeg gikk ned siste kiloene. Har holdt vekten stabil siden på bmi nærmere 20. Siste året har jeg lagt på meg fem kilo pga. sykdom, men vekten er stabil på dette nå, så jeg stresser ikke med det, vet at de forsvinner fort igjen når jeg bare får begynt å trene igjen.

 

Jeg har ikke hatt oppfølging av lege, men fikk hjelp av en med høy utdannelse innen ernæring bare akkurat da jeg la om kostholdet. I ettertid har jeg ikke hatt noen oppfølging.

 

Før jeg endret kosten måtte jeg også gjøre en god del arbeid med å snu mine egne tanker. Jeg tenkte veldig negativt om meg selv, min egen viljestyrke og min egen kropp. Fant ut at jeg ikke kunne gå gjennom livet og være så uvenn med og stygg mot meg selv og min egen kropp. Så jeg bestemte meg for å akseptere dagens situasjon og slutte å tenke stygt om meg selv (fant ut at jeg snakket stygt til meg selv maaaange ganger om dagen! ved måltid, når jeg dusjet og kledde meg, når jeg var sammen med andre og sammenlignet meg selv med andre osv. osv.). Jeg aksepterte at det å gå ned i vekt ville ta tid, men at det var mulig om jeg bare gjorde det riktige for min kropp, og så begynte jeg å snakke positivt om meg selv og egen kropp til meg selv. Jeg tror dette var viktig for å lykkes både med vektnedgangen og det å holde vekten. Nå når jeg har vært syk og har lagt på meg disse få kiloene så er det ikke noe stress, jeg vet jeg spiser riktig og gjør det rette for kroppen min, at det er sykdommen og inaktivt liv som har gjort at disse få kiloene har kommet på. Så lenge jeg er konsekvent med kosten min så går jeg ikke opp mer, og jeg stresser ikke noe med de ekstra kiloene fordi jeg fortsetter å snakke fint til meg selv om kroppen min.

 

Så kosthold, kosthold og kosthold. Husk at det er individuelle forskjeller, det som fungerer for en trenger ikke fungere for en annen. Og vær snill med deg selv i tanker og handling og ha tålmodighet med deg selv i prosessen.

 

Dette greier du!

 

Anonymous poster hash: 26ea3...93f

[Anonym bruker]

 

Jeg gikk ned over 25 kg. Lavkalori gjorde bare at jeg la på meg enda mer. For mye karbohydrater er gift for min kropp.

Jeg gikk ned på lavkarbo, ikke ekstremvarianten, men kuttet sukker, ris, pasta, poteter, det meste av kornprodukter (spiser proteinbrød).

 

Jeg spiser en kombinasjon av blodtypekosthold og lavkarbo. Det er 12 år siden jeg gikk ned siste kiloene. Har holdt vekten stabil siden på bmi nærmere 20. Siste året har jeg lagt på meg fem kilo pga. sykdom, men vekten er stabil på dette nå, så jeg stresser ikke med det, vet at de forsvinner fort igjen når jeg bare får begynt å trene igjen.

 

Jeg har ikke hatt oppfølging av lege, men fikk hjelp av en med høy utdannelse innen ernæring bare akkurat da jeg la om kostholdet. I ettertid har jeg ikke hatt noen oppfølging.

 

Før jeg endret kosten måtte jeg også gjøre en god del arbeid med å snu mine egne tanker. Jeg tenkte veldig negativt om meg selv, min egen viljestyrke og min egen kropp. Fant ut at jeg ikke kunne gå gjennom livet og være så uvenn med og stygg mot meg selv og min egen kropp. Så jeg bestemte meg for å akseptere dagens situasjon og slutte å tenke stygt om meg selv (fant ut at jeg snakket stygt til meg selv maaaange ganger om dagen! ved måltid, når jeg dusjet og kledde meg, når jeg var sammen med andre og sammenlignet meg selv med andre osv. osv.). Jeg aksepterte at det å gå ned i vekt ville ta tid, men at det var mulig om jeg bare gjorde det riktige for min kropp, og så begynte jeg å snakke positivt om meg selv og egen kropp til meg selv. Jeg tror dette var viktig for å lykkes både med vektnedgangen og det å holde vekten. Nå når jeg har vært syk og har lagt på meg disse få kiloene så er det ikke noe stress, jeg vet jeg spiser riktig og gjør det rette for kroppen min, at det er sykdommen og inaktivt liv som har gjort at disse få kiloene har kommet på. Så lenge jeg er konsekvent med kosten min så går jeg ikke opp mer, og jeg stresser ikke noe med de ekstra kiloene fordi jeg fortsetter å snakke fint til meg selv om kroppen min.

 

Så kosthold, kosthold og kosthold. Husk at det er individuelle forskjeller, det som fungerer for en trenger ikke fungere for en annen. Og vær snill med deg selv i tanker og handling og ha tålmodighet med deg selv i prosessen.

 

Dette greier du!

 

 

Anonymous poster hash: 26ea3...93f

 

Tusen takk for langt svar.

Jeg har ikke lav selvtillit, eller er uvenn med kroppen min, er heller det som har vært problemet.

Jeg nå gå ned ved tanke på helserisikoen og mine barn.

Vil at mine barn ikke skal miste mammaen sin tidlig.

Kontakt med en ernæringsfysiolog er kanskje ikke en dum ide

 

HI

 

Anonymous poster hash: eecd3...930

[Anonym bruker]

Nå var ikke mine kilo "årsgamle", men la på meg 42 kilo under svangerskap. 3 mndr etter fødsel, ammet ikke lenger pga jeg manglet melk, jeg trente 4 gang i uka og tv-snack som var vanlig 2-3 gang i uka før graviditet (kom i tillegg til helgekos) var kuttet ut, og matvanene var ellers ok sunne og jeg hadde fortsatt 30 kilo igjen. Og de rikket seg ikke kommende måned.

 

Da måtte jeg ta grep,- siden jeg har vært anorektiker og innlagt pga dette kan jeg ikke bare slanke meg og satse på det går bra. For det har jeg prøvd,- så måten ble å legge om matvaner litt etter litt. Kutte ut noe som er usunt, bytte ut med sunnere matvaner og gå regelmessige måltid inn.

 

Det var så enkelt som at jeg gikk fra 2 brødskiver til 1,5 til frokost. Skinkepålegg i stedet for salami, mager hvitost fremfor vanlig, masse agurk paprika og tomat, kuttet ut smør... Alltid fullkornspasta og -ris, ikke "vanlig" osv osv.. Litt hardere trening, deretter litt oftere trening. Men tok bare en ting om gangen. Jeg startet ikke å trene 5 dager i uka, spise 3 rugsprø med magert pålegg og masse grønnsaker til frokost og lunsj på en og samme dag... Gikk gradvis over til lettere, sunnere og mer aktiv livsstil over en periode på 3 år. Følte ikke jeg slanket meg i det hele tatt, og hadde 4-5kilo igjen da jeg ble gravid med nummer to. Da la jeg på meg 10 kilo for jeg levde som jeg hadde lært meg,- og var nede i vekta fra før jeg ble gravid første gang ca 3 mndr etter andre fødsel. Den vekta har vært stabil i 8-9 år nå.

 

Det tok lang tid og merket ikke vektnedgangen selv. Vekta stod stille i lange perioder,- men etter et års tid så sluttet jeg å fokusere på vekt og klesstørrelse, og satte meg som mål å løpe halvmarathon. Andre har hatt Trondheim- Oslo som mål, helmarathon elle triatlon.....Alt funker, for da MÅ man leve og trene sundt for og klare gjennomføre det...Uten at man tenker på at man "mister" noe.. Og vekta gikk ned,- og som sagt, den har holdt seg!

 

Så tenk små endringer, lang tid, store resultat til slutt! Glem vekt, målbånd og klesstørrelser og sett deg fysiske mål underveis. Kan være og klare og jogge 5km sammenhengende, eller få ned tiden på 10km til under 50 min.. Alt etter hva du har som utgangspunkt! Kanskje er pullups et mål, så les deg opp om øvelser som er bra for å klare dette/flere av disse da! Alt er mulig og så mye enklere å nå enn et tall på vekta eller målebåndet.... Og matvaner blir automatisk bedre ved og ha spesifikke mål og rse mot. Fordi man kjenner man presterer MYE bedre på riktig kost! SÅ det bli ikke noe man føler man må forsake eller kutte ut fordi det ikke er bra, det blir man KJENNER man HAR LYST til og prioritere rett mat til sin kropp!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 26e54...64a

[Anonym bruker]

Jeg gikk ned 20 kg og holder vekten. Gikk på Easylifekurs noen mnd i starten. Det var greit med en kick start på nedgangen, samt oppfølging/oppbacking den første tiden (som ofte er den vanskeligste, frem til rutinene er på plass). Vil tro Grete Roede og andre slags kurs funker på samme måte.

 

Jeg er sukkerjunkie. Har alltid vært det. Det denne nedgangen lærte meg var at hvis jeg dropper karbo/sukker så forsvinner sukkersuget. Det hadde jeg aldri opplevd før. Så handler det mye om å ta små grep som man kan leve med. Droppe brus, osv. JEG kan ikke ha noe i skapene hjemme, det spiser jeg. Derfor kjøper jeg nå ikke inn slikt og hvis jeg skal ha noe, så kjøper jeg en liten ting, ikke en stor pose "jeg kan ha til jeg får besøk neste uke". Jeg baker runde kaker til tilstelninger, de kan man ikke skjære av alle kantene på å mumse kake hele kvelden før. Har alltid frukt/grønnsaker hjemme. Har innført en dag med hjemmelaget suppe hjemme, minst en dag med fisk...planlegging funker for meg. Ikke småhandle, i alle fall ikke når man er sulten. Spise jevnt, slik at jeg ikke får lavt blodsukker. Måtte innse at man spiser for å bli mett, og man blir mett også av sunn mat. Mat skal ikke alltid være godt eller kos. Har begynt å se på porsjonene. Mer grønt og salat. Osv osv. Det er på en måte "bare" småting, samtidig så gjør blir summen av dette mange kilo.

 

Lykke til. Dette får du til

Anonymous poster hash: df212...940

[Anonym bruker]

Gikk ned 14 kg for noen år siden. Vanllig mat, men magrere alternativer og få utskeielser i tillegg til mye aktivitet.

Min erfaring er at det tar noen år før kroppen "liker" den nye vekten. Du må mao helst kjøre et "etteropplegg" som gjør at du holder den vekten du ønsker. Jeg brukte vektklubb.no for både å gå ned og å bli der.

Anonymous poster hash: f4c75...956

[Anonym bruker]

Alle de nydelige kjolene mine i str xs er mer enn nok grunn til å holde øye med vekta..

Jeg spiser sunt. Også trener jeg 4-5 ganger pr uke. Løping! Da blir man slank som en gaselle!😜

Gikk ned 20 kg for 5 år siden.

 

Anonymous poster hash: 4e903...6a0