Del din fødselshistorie!

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangsfødende og jeg gleder meg masse til å møte den lille i magen om noen uker!

 

Hvordan opplevde du fødselen? Fortell gjerne fra første fødselstegn til hvordan selve fødselen var for deg

 

Anonymous poster hash: de026...255

[Anonym bruker]

Startet med at smimproppen gikk seint på natten/tidlig morgen etterfulgt av små korte rier som ikke var vonde. Ringte føden. De ba meg være hjemme til de ble sterkere og tettere. Men de var tette,hvert 5-8 min. Men varte bare 20sek. Slappet av på sofan hele tirsdagen. fikk ikke sove noe. Dro til føden på kvelden,ble sendt hjem igjen. Fikk ikke sove. Så ble de sterkere sent på natten. Ble lagt inn men hadde kun 3 cm. Fikk bade,og fra det begynte ting å bli vondt. Kastet opp å ble skikkelig dårlig. Husker svært lite av de neste 8 t. Hadde ikke krefter for jeg spøy som en gris og hadde ikke sovet særlig siden natt til mandag. Ville føde naturlig,men måtte få en epidural for å få samlet krefter til siste finnish. DET var deilig det 😀 hadde epidural et par timer hvor jeg da kunne smile/ le og spise/drikke. Så gikk den tom og tre timer senere fødte jeg en gutt på 4050 g. Det å få lov å presse ut var det beste med hele fødselen. Det er så klart vondt,men pressrier er såååå sterke at det gjorde bare godt. Revnet grad 2. Var sliten i mange mange dager etterpå.

Hadde da maserier/rier i over 1 døgn.

 

Fødsel nr 2: startet med slimproppen par dager før fødsel. Begynte med lette rier ca 05.00 tok seg opp kjapt og var vonde kl 12. Var på sykehuset kl 13 og hadde 5 cm åpning. Var forferdelig vondt fra 14- til hun var ute kl 20. Ingen smertelindring og ingen rifter/revning. Hun var 4350g

Men denne gangen var pressingen værst.

 

Alt i alt ville jeg gjort det hundre ganger til 😉 er en fantastisk flott opplevelse. Og følelsen du får når du har presset ut barnet ditt,ja DEN er god den! Masse masse lykke til.

 

 

Anonymous poster hash: 125fe...4ff

[Anonym bruker]

Under min første fødsel ble jeg igangsatt grunnet svangerskapsforgiftning, så den er ikke så veldig interessant.

 

Andre gang opplevde jeg at slimproppen gikk torsdagettermiddag. Litt slim ned en anelse blod i, jeg var litt stiv i korsryggen, men tenkte det var litt tidlig siden jeg var i slutten av uke 36. Fredagen var en helt vanlig dag, hadde ingen "symptomer", men jeg bare følte på meg at jeg kom til å føde i løpet av helgen (kanskje fordi slimproppen hadde gått). Natt til lørdag sov jeg kjempegodt, i motsetning til tidligere netter. Våknet kl. 8 og på vei til badet gikk vannet.

 

Fra tidligere viste jeg jo at en fødsel gjerne tar litt tid. Så jeg stresset ikke, baserte meg på å være hjemme noen timer til. Ringte føden å ga beskjed, og at jeg ville ringe på igjen når riene startet. Ringte min mor og fortalte at hun måtte være barnevakt, men hun hadde goood tid. Mannen var å hentet noe, så jeg ba ha komme hjem igjen siden det var et godt kjørestykke i fra (heldigvis).

 

Rundt klokken 9 startet riene, men de kom med veldig sterk styrke. Bare etter noen få rier var det ikke mange minuttene imellom og de var usannsynlig sterke. Jeg ble skuffet og lurte på hvordan jeg skulle overleve denne fødselen, jeg bestemte meg for å reise til sykehuset for å få epidural siden det var uutholdelig.

 

Min mor somlet endel siden jeg hadde sagt hun kunne bruke god tid, hun måtte dusje, pakke og spise frokost. Til slutt ringte mannen min å sa at hun MÅTTE komme.

 

Vi kom oss ikke til sykehuset før klokken var nærmere 10.30. Da spydde jeg utenfor sykehuset av smerte, og jeg var ganske nedtrykt siden det gjorde så sinnsykt vondt denne gangen. Da jeg kom bar det rett inn på undersøkelsesrommet, der begynte jeg å mase om epidural siden jeg hadde så vondt. Damen sa at hun skulle bestille det til meg, men først skulle hun undersøke meg og sette klyster. Det viste seg at jeg så og si hadde full åpning så da ble de verken klyster eller epidural. Jeg ble trillet rett inn på fødestuen hvor jeg presset ut babyen i løpet av 10-15 minutter.

 

Jeg hadde bare rier i 2 timer, så det var utrolig intenst og vondt. Men det var utrolig deilig å få det raskt overstått.

 

Babyen vår hadde store vansker med å puste fordi lungene var fylt med fostervann. Det tok lang tid å få han til å skrike, dette var utrolig ekkelt, men det gikk bra. Han bler i følge legen født så raskt at lungene ikke hadde blitt ordentlig tømt. Han hostet og gulpet opp mye fostervann det første døgnet, noe som gjorde at jeg ikke fikk sove noe særlig ( var redd han skulle slutte å puste).

 

Anonymous poster hash: a2e65...327

[Anonym bruker]

Tirsdag morgen klokken 6.15 begynte jeg å lekke fostervann. Ringte føden ca 6.30 og ble enige om at jeg skulle få guttungen ut av senga og i barnehagen og deretter ta turen til føden for sjekk. De første svake riene kom ca 7. Ca 7.45 leverte jeg i barnehagen. Var på sykehuset ca 8.30 men måtte vente en stund. Kom inn nærmere 10 og fikk konstantert at det var fostervann og ble lagt inn med 3 cm åpning. Riene ble bare verre og verre og til slutt viste jeg ikke hvordan jeg skulle komme gjennom de. Ble lovet epidural når jeg bare kom til 4 cm. Endelig litt før klokken 20 hadde jeg 4 cm. Ble lagt i føde seng og fikk lystgass. Jm gikk for å fikse epidural. Ca 20.45 kom jm tilbake. Ho mente nå at jeg ikke hadde nok rier (6 min mellom) og ville ha meg opp på beina for å få fortgang i ting. Men skulle bare sjekke åpning først, så jeg la meg over på ryggen og da smalt det til. Jeg husker ikke så mye etter på. Gikk da fra 6 cm til 10 cm på 20 minutter. Husker kun konstant smerte. Så 40 min med press rier. Jeg klarte ikke henge med i hode så tok sin tid før jeg jobbe med kroppen og pressa. 21.42 var frøkna ute.

Husker egentlig kun en grusom smerte som ikke ville gi seg. Epiduralen ble det aldri noe av, det rakk vi ikke.

Frøkna er nå 9 dager. Derfor jeg husker tidene så godt :-)

 

Anonymous poster hash: d1f74...4af

[Anonym bruker]

Første fødsel starter på natten,ved st jeg våknet med rier. Da jeg reiste meg ut av segna gikk vannet. Hadde hatt diare hele dagen i forveien. Venter hjemme til utpå morgenen,før vi dra til sykehuset. Hadde da veldig vondt,og klarte ikke slappe av i kroppen(mye spenning siden dette var første barn). 2 cm åpning ved innkomst sykehus,men fikk liv å være der. Sto i varm dusj og brukte lystgass mot smertene. Utpå dagen begynte pressriene,til 45 min før han var ute. Følte meg helt ødelagt i kroppen i flere uker etterpå!

Fødsel nr 2 starter på ettermiddagen,med svake rier/sammentrekninger.Var veldig usikker på om set var fødselen som var i gang. Ventet hjemme,og vandret rundt. Hadde egentlig ikke ordentlige smerter.

Snakket med min mor litt utpå kvelden,og hun mente det var på tide å sette nesen mot sykehuset(grunnet tettheten på riene hun hørte jeg peste meg gjennom). Dro til sykehuset litt ca 23.25,og barnet ble født 23.45(og da hadde vi rett taxi,og vandret gjennom de lange sykehus gangene,før vi kom frem). Jordmora som tok i mot oss trodde ikke det var kommet så lang,da jeg virker lite smertepåvirket(inntil pressriene da:-)

Fødsel nr 3 begynte med maserier(delvis regelmessige,delvis uregelmessige) over 2 døgn. Var veldig stressa og redd for å ikke rekke sykehuset i tide,siden vi var så sent ute forrige gang. På kvelden i døgn nr 3,blei riene plutselig helt regelmessige og tette,samt at smertene økte på. Dro til sykehus, 6 cm åpning ved innkomst. Fikk 3-4 timer der,før babyen var ute uten smertelindring.

Fødsel nr 4 startet også med rier en sen kveld. Hadde sammentrekninger i 2-3 timer regelmessig før det stoppet helt opp. Gikk skuffet i seng,regnet ikke med fødsel med det første. Sov 5-6 timer,før jeg våkner med kraftige rier. Skjønte med en gang at her var det bare å komme seg avgårde. På sykehuset 1t og 20 min etterpå.7 cm åpning ved innkomst og rier som ikke slapp helt i pausene. Lystgass som smertelindring. Babyen var ute etter 2 press, 20 min etter at vi kom til sykehuset.

 

Lykke til med fødselen! Det kommer til å gjøre vondt,men du kommer til å håndtere det bra med hjelp av jordmødrene og din egen styrke! All smerte er som blåst bort i det babyen glir ut, og premien etterpå gjør det hele verdt det!

 

Anonymous poster hash: c70b9...f75