Jeg tror jeg er deprimert, hjelp

[Anonym bruker]

Jeg er gravid uke 26 og har null energi. Jeg synes det er et ork å stå opp om morgenen, jeg vil bar ligge hele dagen. Jeg finner ikke glede i noe. I disse fine dagene som har vært har jeg sovet mens barnet er i barnehagen. Jeg sliter med å leke med barnet når hun kommer hjem, har ingen energi. Jeg gleder meg bare til kvelden/natta. Jeg blir fort irritabel. Gruer meg til fødsel og har negative tanker rundt dette... Gråter lett. Når jeg prøver å gå små turer blir jeg så anpustnen og får så myr kynnere at jeg tror jeg skal besvime. Har vært sengeliggende med ekstrem kvalme 3-4 mnd. Tror det har tatt knekken på psyken min.. Jeg er ikke sosial med venner, alt er tungt både fysisk og psykisk. Råd?

 

Anonymous poster hash: 1d1fd...538

[Anonym bruker]

Prøv å kom deg opp og ut. Vet hvordan du har det. Ta tak i det nå, før det blir en depresjon. Ta kontakt med nære venninner. Snakk om det. Og om alt annet. Å være sosial er veldig veldig viktig!! Få nye impulser. Kanskje du da kan se litt gleden i det forestående. At man er veldig følsom som gravid er jo veldig vanlig. Men ikke hvis man gråter for alt og ingenting... Ta kontakt med jordmor og snakk med henne om det også. Kanskje hun kan gi deg et annet perspektiv på ting. Det er nok mer vanlig å ha slike tanker og følelser under graviditet enn det man skulle tro. Nettopp fordi mange velger å ikke snakke om det. Du er ikke alene!! Ta kontakt med de rundt deg. Ikke skyv de unna. Venner og familie er gull verdt ❤️

 

Anonymous poster hash: a2329...50c

[Anonym bruker]

Prøv å kom deg opp og ut. Vet hvordan du har det. Ta tak i det nå, før det blir en depresjon. Ta kontakt med nære venninner. Snakk om det. Og om alt annet. Å være sosial er veldig veldig viktig!! Få nye impulser. Kanskje du da kan se litt gleden i det forestående. At man er veldig følsom som gravid er jo veldig vanlig. Men ikke hvis man gråter for alt og ingenting... Ta kontakt med jordmor og snakk med henne om det også. Kanskje hun kan gi deg et annet perspektiv på ting. Det er nok mer vanlig å ha slike tanker og følelser under graviditet enn det man skulle tro. Nettopp fordi mange velger å ikke snakke om det. Du er ikke alene!! Ta kontakt med de rundt deg. Ikke skyv de unna. Venner og familie er gull verdt ❤️

 

Anonymous poster hash: a2329...50c

Takk for svaret ditt. Er nok ikke flink til å bruke venner.. Redd for å virke sytete. Når jeg lå med den verste kvalmen opplevde jeg også lite forståelse fra dem... Graviditet er jo ingen sykdom 😩😬 tror det er vanskelig å sette seg inn i når de ikke har opplevd det selv.

 

Anonymous poster hash: 1d1fd...538