til de med 4 barn eller fler: )

[Anonym bruker]

Jeg sa etter 1 at jeg ikke skulle ha fler.. nå har jeg 4: ) Min mann og jeg har snakket om at det er nok nå Hva er deres historie? Er litt nysgjerrig på hvorfor folk velger å få mange barn. De fleste synes det er nok med 2: ) For min del fikk jeg 2 med en annen mann..når jeg etter mange år fikk ny mann, møtte jeg en som ikke hadde barn..så har fått to stk med han. er noen år mellom de to største og de to yngste. Trives godt som mamma og føler at jeg kanskje vil ha en til etterhvert. Hvordan er det fra 4-5 barn? : )

Anonymous poster hash: 284ba...f14

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn med samme mann.

 

Vi planla også de 2 barna alle skal ha, det var liksom sånn det skulle være.

 

Vi fikk de to og jeg sa at jeg var åpen for en til, men mannen var ikke helt det så jeg lot det fare. Men så gikk det et år da, og plutselig skjedde flere ting. For det første flyttet yngste barnet i nabohuset til andre kanten av landet for å studere, de har to barn og eldste hadde gjort det samme tidligere. Eldste jenta i nabohuset hadde funnet seg mann, giftet seg, kjøpt hus og bosatt seg i studentbyen og nå flyttet yngstebarnet også. Så der satt naboparet da, alene, ingen som kom hjem på søndagsmiddag engang fordi begge ungene bodde en flyreise unna....

 

Samtidig flyttet yngste barnet til en av mannens kollegaer hjemmefra, og denne kollegaen klagde på jobb over hvor stille og kjedelig det var blitt hjemme. Huset var tomt når de gikk på jobb, var tomt når de kom hjem fra jobb, ingen jakker på gulvet i gangen, ingen musikk fra kjellerstua, ingen som løp i trappa osv..

 

Så plutselig sa mannen min, kanskje det er litt lite med to.....? Jeg spurte tilbake om han trodde vi kom til å angre om 15 år hvis vi ikke fikk en til? Han svarte at han var 100% sikker på at vi kom til å angre.

 

Så da sluttet jeg med pilla og vi fikk nr 3

 

Det som videre skjedde var at vi ble uplanlagt gravide med nr 4 mens jeg fremdeles var i permisjon med nr 3, så to tette på slutten der altså

 

Fjerde barnet kom altså helt av seg selv, men like velkomment. 

 

Så sånn har det seg at vi ble firebarnsforeldre.

Fem blir det ikke da, nå er sterilisering gjennomført.

Anonymous poster hash: d21f8...bd0

[Anonym bruker]

Tja, det var vel ikke så planlagt? Nr 1 og 4 er skikkelige overraskelser, og nr 2 godt planlagt. Nr 3 var vel også planlagt. At nr 4 kom holdt på å velte lasset helt, men han er virkelig et gull og helt spesiell, så takk og lov for at han datt inn i familien!

Anonymous poster hash: 9cff8...117

[Anonym bruker]

Vi har fire, fordelt på ni år. Jeg er enebarn og har alltid ønsket meg mange søsken. Derfor er jeg veldig takknemlig for at mannen i mitt liv, som kommer fra en stor søskenflokk selv, var enig i det. Så derfor ble det som det; fire godt planlagte og velkomne barn. Vi er heldige :-)

 

Anonymous poster hash: eec14...dff

[Anonym bruker]

Jeg ville egentlig ikke ha barn, men mannen var veldig ivrig og fikk meg til å endre mening. Da var jeg klar på at vi ikke skulle ha enebarn (jeg er enebarn og det er skikkelig kjipt!), så i så fall måtte vi få minst to barn. Etter de to var jeg mer usikker. Barna slet med søvnen og jeg trivdes ikke så godt med babytid og småbarnsid. Så ble jeg uplanlagt gravid og vente meg til tanken på en til, men mistet i SA. Da fikk jeg ikke ro på meg og vi ble enig om ett barn til, noe vi fikk. Etter det var vi helt enige i at det var nok, men så sviktet prevensjonen da nr 3 var litt over 1 år og vi endte opp med en nr 4 også. I dag er jeg veldig glad for det selvsagt, men jeg må inrømme at jeg mistrivdes veldig i starten med en fjerde baby. Jeg var jo ferdig med sånt liksom Nå er ungene begynt å bli store (7-14 år) og det er helt herlig å ha fire barn. Hektisk ja, men veldig kjekt.

Anonymous poster hash: 6e715...9f6

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn sammen med mannen min. De er fordelt på 17 år. Ville ha 4 barn fordi er enebarn selv.

 

Anonymous poster hash: b2a1e...5f0

[Anonym bruker]

haha jeg er også enebarn..kjempekjedelig. virker som mange av de over også er det : D

Anonymous poster hash: 284ba...f14

[kruttgutta4]

Vi ville ha tre, og de kom som perler på ei snor.

Med tre barn veldig tett i alder var det veldig hektisk, så tanken på en til var helt uaktuelt.

Men etter hvert som de ble større kom ønsket om en til.

Vi jobbet vell og lenge og til slutt kom verdens fineste attpåskatt.

Fire barn er supert, og jeg trives så godt med gjengen min.

[Anonym bruker]

ingen her som har 5? : )

Anonymous poster hash: 284ba...f14

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt at jeg bare skulle ha 2 barn. Siste samboer ville ha 3.

 

Fikk først ett barn med daværende samboer.

Etter mange år fikk jeg ny samboer. Da vi også hadde fått et barn sammen var jeg fornøyd. Så ble jeg uplanlagt gravid da babyen var liten. Plutselig hadde vi tre, og DA var det stopp... helt til nr 4 også ville være en del av familien

 

Anonymous poster hash: 46eb5...53d

[Anonym bruker]

lurer på hvor stor overgangen er fra 4-5 barn..

Anonymous poster hash: 284ba...f14

[Anonym bruker]

opp

 

Anonymous poster hash: 284ba...f14

[Anonym bruker]

Vi har fire, fordelt på ni år. Jeg er enebarn og har alltid ønsket meg mange søsken. Derfor er jeg veldig takknemlig for at mannen i mitt liv, som kommer fra en stor søskenflokk selv, var enig i det. Så derfor ble det som det; fire godt planlagte og velkomne barn. Vi er heldige :-)

 

Anonymous poster hash: eec14...dff

Akkurat som å høre meg selv. Her kommer nr. 4 straks og eldste er 8 år. Er enebarn,alltid drømt om stor familie. Mannen er fra en søskenflokk på 4. Jeg kunne nok tenkt meg enda flere,men en gang må man jo stoppe.....

 

Anonymous poster hash: 20d8e...ad2

[TinaK 1990]

Nøye planlagt de 3 første. Nr 4 kom som en liten overraskelse 🙄

[Anonym bruker]

Jeg har fem!

Fikk tre barn i et tidligere forhold, hadde egentlig lyst på flere allerede da. Grunnen tror jeg er at jeg har veldig liten familie selv, kun et søsken (som jeg ikke har noe nært forhold til), kun to søskenbarn. Har alltid i oppveksten vært litt misunnelig på de som har snakket om at de har så mange søskenbarn at de ikke klarer å telle dem, drøssevis av tanter og onkler etc.

Jeg var egentlig ikke så veldig opptatt av barn som ung, men ble uplanlagt gravid i studietiden. Tenkte raskt at når jeg nå først skulle bli mor, så skulle det bli skikkelig - skulle gå skikkelig inn for oppgaven. Etter det har livet mitt vært sentrert rundt ungene, og det mener jeg er nødvendig om man velger å få så mange. Det bør ikke være et fokus med mest mulig alenetid og sånt, da bør man klare seg med færre barn.

Uansett, har som sagt en liten familie, ingen søskenbarn til barna på verken min eller nåværende samboers side. Siden jeg har ønsket at barna skal vokse opp med mye liv og røre og familie rundt seg, så har jeg skapt den familien for dem selv. Og ungene elsker å være mange, og har veldig godt forhold.

Den siste kom fordi jeg fikk attpåklatt med nåværende samboer, og ville at denne skulle ha et mer jevngammelt søsken å vokse opp med. Det var et bra valg, de to er uadskillelige.

For oss foreldre går det i barn døgnet rundt, vi er også over snittet engasjert i dugnader etc. Er man innstilt på å bruke hele sin tid og all sin energi er det et supert liv!

 

Anonymous poster hash: 4fad6...327

[Anonym bruker]

Jeg har fem!

Fikk tre barn i et tidligere forhold, hadde egentlig lyst på flere allerede da. Grunnen tror jeg er at jeg har veldig liten familie selv, kun et søsken (som jeg ikke har noe nært forhold til), kun to søskenbarn. Har alltid i oppveksten vært litt misunnelig på de som har snakket om at de har så mange søskenbarn at de ikke klarer å telle dem, drøssevis av tanter og onkler etc.

Jeg var egentlig ikke så veldig opptatt av barn som ung, men ble uplanlagt gravid i studietiden. Tenkte raskt at når jeg nå først skulle bli mor, så skulle det bli skikkelig - skulle gå skikkelig inn for oppgaven. Etter det har livet mitt vært sentrert rundt ungene, og det mener jeg er nødvendig om man velger å få så mange. Det bør ikke være et fokus med mest mulig alenetid og sånt, da bør man klare seg med færre barn.

Uansett, har som sagt en liten familie, ingen søskenbarn til barna på verken min eller nåværende samboers side. Siden jeg har ønsket at barna skal vokse opp med mye liv og røre og familie rundt seg, så har jeg skapt den familien for dem selv. Og ungene elsker å være mange, og har veldig godt forhold.

Den siste kom fordi jeg fikk attpåklatt med nåværende samboer, og ville at denne skulle ha et mer jevngammelt søsken å vokse opp med. Det var et bra valg, de to er uadskillelige.

For oss foreldre går det i barn døgnet rundt, vi er også over snittet engasjert i dugnader etc. Er man innstilt på å bruke hele sin tid og all sin energi er det et supert liv!

 

Anonymous poster hash: 4fad6...327

Enebarn her: ) Har også alltid ønsket en stor familie. synes det var stusselig som liten når det bare var meg og mamma rundt bordet..mens alle vennene mine hadde fullt rundt bordet. er litt å henge finga i ja men et supert liv synes jeg også. de årene da de er små går så utrolig fort. har 4 og har lyst på fler,,,men et sted må man stoppe.. når skal man stoppe tro: D

 

Anonymous poster hash: 284ba...f14

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn. Hadde to barn, giftet meg med en mann som har to barn på fulltid. Fått en i sammen. Forskjellen mellom 4 og 5 barn er ikke så stor. Du må jo bytte bil allerede når du får fjerde alder 5- 18 år her

 

Anonymous poster hash: 148f0...964

[Anonym bruker]

Haha, jeg er og enebarn! Og har snart 3 barn. Føler meg ikke helt ferdig, og kunne gjerne hatt en til om noen år

Anonymous poster hash: b99bf...aca

[Anonym bruker]

Litt mot strømmen her jeg da, for jeg har 4 søsken, og mannen har 2 søsken, sammen har vi valgt å få 4 barn. Så selv vi som er vokst opp med mange søsken og har gledet oss over det ønsker å føre det videre til våre barn

Anonymous poster hash: d21f8...bd0

[Anonym bruker]

 

lurer på hvor stor overgangen er fra 4-5 barn..

 

Anonymous poster hash: 284ba...f14

Jeg har fem barn. Samme far til alle, om det har noe å si. Herlig gjeng! Overgangen fra fire til fem er ikke så stor, men så er siste veldig grei og fornøyd. Hun er hele familiens solstråle. Å ha mange barn er en livsstil. Det legger begrensninger på ferie, bil og selvfølgelig egentid. Jeg trener sporadisk når barna er på trening. Av og til jobber jeg i bilen i stedet. Har man god helse, masse overskudd og ønske om en stor flokk er det helt supert! Sikkert en stor bonus om man har besteforeldre eller annen familie i nærheten også.

 

Anonymous poster hash: e232e...4bc

[Anonym bruker]

Har 4 barn i to kull - to med eksen og to med mannen. Siste var overhode ikke planlagt, men ble nå bare slik. Bare to år mellom nr 3 og 4, ganske hektisk. Har litt over 10 år mellom eldste og yngste.

Anonymous poster hash: 419a2...c29