Har noen av dere opplevd det samme på arbeidsplassen?

[Anonym bruker]

Har kommet tilbake fra permisjon i november og vi har fått ny (mannlig) sjef. Og jeg føler at sjefen favoriserer de single barnløse hos oss som lever og ånder for jobben, jobber masse overtid og ikke gjør noe annet enn å jobbe. Jeg har både store og små barn, og har ikke mulighet til å jobbe overtid etter at barnehagen stenges. I tillegg skal de store barna på treninger, ha hjelp med lekser, huset skal vaskes, middag skal lages. En av disse single barnløse som favoriseres, bor hos foreldrene sine og verken vasker eller lager mat selv, derfor har han masse tid til å tilbringe på jobben etter ordinær arbeidstid. Jeg har merket at sjefen ikke gir meg like utfordrende oppgaver, jeg blir ikke med på viktige møter og generelt ser man at sjefen liker de to andre bedre enn meg. Sjefen har selv tre barn, minste er 8, men de er ofte hos barnevakt fordi sjefen er arbeidsnarkoman. Og forventer sikkert at andre skal være det. Hvordan håndtere situasjonen?

Anonymous poster hash: df136...398

[Anonym bruker]

jegh adde bedt om en medarbeider samtale med sjefen, og lagt frem det du sier over, at du føler du får lite utfordrene oppgaver og at du ikke blir prioritert, kanskje er det en grunn til dette. at di som blir prioritert har tatt del i prosjektet fra da du var i perm. kan jo hende det er en logisk forklaring på dette.

Anonymous poster hash: 4f430...203

[Anonym bruker]

Det er en stor jobb å få arbeidskabalen til å gå opp innimellom.

Da er det også så enkelt at de som vanligvis sier ja og tar på seg ekstra jobb er de jeg i fremtiden spør først. Jeg utelukker ikke de ned barn, grunnene bryr jeg meg ikke om, men jeg prioriterer de med størst arbeidskapasitet.

Alle er i forskjellige livssituasjoner, men det er et valg som er opp til hverdag en.

 

Anonymous poster hash: 86363...5ee

[Anonym bruker]

 

jegh adde bedt om en medarbeider samtale med sjefen, og lagt frem det du sier over, at du føler du får lite utfordrene oppgaver og at du ikke blir prioritert, kanskje er det en grunn til dette. at di som blir prioritert har tatt del i prosjektet fra da du var i perm. kan jo hende det er en logisk forklaring på dette.

 

Anonymous poster hash: 4f430...203

Jeg ville også helt klart konfrontert sjefen - med en positiv, hyggelig og konstruktiv undertone. For alt du vet gjør han det kanskje av omsorg for deg?! Fordi han vet at du er pressa hjemme og tenker at du kanskje setter pris på litt "slakk" på jobb? Det er ikke sikkert det ligger dårlige intensjoner bak, så - be om en prat👍🏻

 

Anonymous poster hash: 43147...f1b

[Anonym bruker]

 

Har kommet tilbake fra permisjon i november og vi har fått ny (mannlig) sjef. Og jeg føler at sjefen favoriserer de single barnløse hos oss som lever og ånder for jobben, jobber masse overtid og ikke gjør noe annet enn å jobbe. Jeg har både store og små barn, og har ikke mulighet til å jobbe overtid etter at barnehagen stenges. I tillegg skal de store barna på treninger, ha hjelp med lekser, huset skal vaskes, middag skal lages. En av disse single barnløse som favoriseres, bor hos foreldrene sine og verken vasker eller lager mat selv, derfor har han masse tid til å tilbringe på jobben etter ordinær arbeidstid. Jeg har merket at sjefen ikke gir meg like utfordrende oppgaver, jeg blir ikke med på viktige møter og generelt ser man at sjefen liker de to andre bedre enn meg. Sjefen har selv tre barn, minste er 8, men de er ofte hos barnevakt fordi sjefen er arbeidsnarkoman. Og forventer sikkert at andre skal være det. Hvordan håndtere situasjonen?

 

Anonymous poster hash: df136...398

 

 

Jepp.

Slik er det bare i arbeidslivet. Er du ambisiøs og forsøker å matche de barnløse som også er det, så vil du bare slite deg ut med kronisk samvittighet ovenfor familien, levere halvsyke barn i barnehagen tross at du vet bedre og likevel føle at du kommer til kort på jobben i forhold. Og du vil utslitt bli forbigått hver gang likevel og føle at ingenting var verdt det....

 

Anonymous poster hash: 0fec0...c1d

[Anonym bruker]

Det er en stor jobb å få arbeidskabalen til å gå opp innimellom.

Da er det også så enkelt at de som vanligvis sier ja og tar på seg ekstra jobb er de jeg i fremtiden spør først. Jeg utelukker ikke de ned barn, grunnene bryr jeg meg ikke om, men jeg prioriterer de med størst arbeidskapasitet.

Alle er i forskjellige livssituasjoner, men det er et valg som er opp til hverdag en.

 

Anonymous poster hash: 86363...5ee

 

 

Men vi har ikke noe pålagt overtid, og arbeidskapasitet hos oss tre I ARBEIDSTIDEN er lik. Ikke tar jeg store kaffepauser, står og skravler med noen eller oversitter fristene mine. Jeg jobber faktisk raskere enn den ene av de to som blir prioritert. Man kan da virkelig ikke prioritere arbeidstakere på bakgrunn av deres evne til å ta på seg (ikke-obligatorisk) overtid! Jeg er heller aldri syk, og min mann har til nå tatt de 3 sykt barn-dager vi hadde behov for. Så eneste forskjell på oss er at jeg faktisk spiser lunsj og ikke går uten mat i 8 timer, og at jeg ikke jobber overtid.

 

Anonymous poster hash: df136...398

[Anonym bruker]

Selvsagt får de som jobber, står på, lite fravær og har kapasitet mer ansvar!

 

Selv om ikke overtid er lovpålagt er det en stor fordel for arbeidsplassen at noen kan ta denne.

 

Noen vil opp og fram og ofrer seg for karrieren, andre gjor en god jobb og setter familien først.

 

Anonymous poster hash: 3ada9...ab1

[Anonym bruker]

Du kan be om en samtale og si at du ønsker mer utfordrende oppgaver. Men du bør ikke sutre om at sjefen liker andre bedre enn deg. Det er ikke lurt.

Vær positiv, gjør jobben din godt slik du gjør og om noen år er det du som kan jobbe mer og ikke trenger å løpe til barnehagen og det er de andre som er hjemme med småbarn.

 

Anonymous poster hash: 179ed...728

[Anonym bruker]

 

Jepp.

Slik er det bare i arbeidslivet. Er du ambisiøs og forsøker å matche de barnløse som også er det, så vil du bare slite deg ut med kronisk samvittighet ovenfor familien, levere halvsyke barn i barnehagen tross at du vet bedre og likevel føle at du kommer til kort på jobben i forhold. Og du vil utslitt bli forbigått hver gang likevel og føle at ingenting var verdt det....

 

Anonymous poster hash: 0fec0...c1d

Jøss, ikke alle arbeidsgivere er sånn altså. Jeg er den eneste småbarnsmoren på jobben. Likevel har jeg gått rett forbi alle de andre hva gjelder oppgaver/karriere. Greit nok at jeg jobber mye (overtid er faktisk mulig for de med småbarn også), men tror det har like mye med innstilling å gjøre. Sier du ja med en gang du bedt om å gjøre en oppgave ekstra, eller er det strønning og okking?

Nå har jeg kommet dit at jeg selv må delegere arbeidsoppgaver til andre. Merkelig nok er det de som har mest å gjøre fra før, som også er mest positiv til å ta på seg en ekstra oppgave.

Holdning har alt å si!

 

Anonymous poster hash: 999b9...582