Hva jobber du som selv, og hvilke yrker imponerer deg?

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet tannlege, i ferd med å ta PhD. Akademia og omsorg tar jeg greit.

 

Er skikkelig imponert over lastebilsjåfører og andre som manøvrerer store maskiner med millimeterpresisjon. Skuespillere også. Jeg hadde besvimt om jeg måtte gå på en scene. Og fotballdommere. Har to gutter i barne- og ungdomsfotballen, og fatter ikke hvordan de får med seg alt. Skal være rimelig tøff også.

 

Anonymous poster hash: eeb19...dc3

[Nullstress;)]

Jeg jobber som pedagogisk medarbeider på en spesialskole.

 

Jeg er mektig imponert over ambulansepersonell. Tenker på hva de opplever, hvordan de håndterer situasjonen der og da og hvordan det må føles å levere pasientene videre til akuttlwger o.l uten å vite noe mer om hvordan det gikk...

 

Jeg er også EKTREMT imponert over de som sitter dag ut og dag inn å ser på bevismateriale i overgrepssaker. Bilder og filmer som skal granskes, barn som blir misbrukt på det groveste. Det må være verdens værste jobb, samtidig som det må føles som den beste når man tar de grisete j.... som lager/deles disse bildene/filmene....

[Anonym bruker]

Anleggsmaskinfører.

 

Mange yrker imponerer meg, kan ikke nevne alle😅 Psykisk helse bla. Bussjåfører, de kjører lange stive biler gjennom trange gater og ingen flytter seg! Eldreomsorg.

 

Anonymous poster hash: f357a...0fd

[Anonym bruker]

Servitører og lærere imponerer meg. For en tålmodighet de må ha.

 

Anonymous poster hash: 0a958...b82

[Anonym bruker]

Jeg er lærer i VGS og lar meg egentlig imponere av mange yrker rett og slett fordi jeg vet at jeg ikke hadde klart dem selv. Barnehageansatte, sykepleiere, hjelpepleiere og andre omsorgsyrker står på toppen tror jeg.

 

Sønnen min på 13 år er forresten fotballdommer, det går helt fint

Anonymous poster hash: 37b29...813

[Anonym bruker]

Jeg er pilot.

Jeg lar meg stadig vekk imponere over barnehageansatte, sykepleiere og folk innenfor eldreomsorg. Brannmenn og andre som må trå til og rydde opp etter ulykker og selvmord, imponerer meg og. Jeg kunne aldri klart det.

 

Anonymous poster hash: 8ce8b...d02

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet førskolelærer og jobber som butikksjef i en bokhandel.

 

Jeg er imponert over mange yrker jeg, men kanskje særlig de som tar imot ødelagte mennesker og hjelper dem. Ambulansesjåfører, brannmenn, leger og sykepleiere på akuttmottaket o.l.

 

Jeg er også imponert over de som jobber på sykehjem/pleiehjem, for en tålmodighet, for en omsorg de har.

 

Så en episode på TV av den serien hvor en gjeng psykiatriske pasienter sitter i en ring, husker ikke hva den het men noe med "meg"? Da ble jeg imponert over psykologen også, fy søren så mye rart de får høre, traumer, overgrep osv. Så mange uhyggelig triste historier, og de skal sitte der helt åpne og ta imot historiene, stille de rette spørsmålene, bygge opp igjen disse skadede menneskene mentalt. Hvordan klarer disse psykologene å gå hjem fra jobb uten å ta med seg slike triste skjebner hjem, hvordan klarer de legge igjen jobben på jobb?

 

Og senest i dag da jeg kjørte fra kjøpesenteret ble jeg imponert over to sjåfører som kjørte hver sin digre lastebil og skulle levere varer i et trangt varemottak hvor den ene lastebilen måtte eke seg ut før den andre fikk rygget inn i en trang passasje. Herregud, jeg synes det er et pes å rygge S-max'en på parkeringsplassen fordi den er så stor, men disse folka rygger digre lastebiler ned i tange varemottak med største selvfølgelighet.....

Anonymous poster hash: b6b6b...280

[Anonym bruker]

Jeg er paramedic og er imponert over de som jobber i barnehage.

 

Anonymous poster hash: f6482...bea

[LivetErEnLek]

Jeg er barnehagelærer og jobber som pedagogisk leder. Har dessverre syke foreldre og er mektig imponert over mange av de fantastiske sykepleierne vi har møtt på gjennom årene. For et press å jobbe under! Det må en utrolig styrke og indre ro til for å klare å være så tilstedeværende og omsorgsfulle når de helst skulle ha vært ti steder på en og samme gang .

[Anonym bruker]

Jeg er ufør og er imponert over absolutt alle som jobber.

Anonymous poster hash: 9b9a3...744

[Anonym bruker]

Jeg er veileder i nav, og jeg er skikkelig imponert over de som jobber i rusomsorgen, boveiledere, saksbehandlere på sosial og barnevernsansatte. Mange andre yrker også, selvfølgelig, men fy søren så mye tøffe tak folk i disse yrkene må stå i noen ganger.

Anonymous poster hash: d6aa2...e0c

[Hjertefru]

Sykepleier i eldreomsorg.

Lastebilsjåfører er en gruppe som imponerer meg. Og alle som har ansvar for passasjerer, fra bussjåfører til piloter.

Etter flyulykken på Vestlandet er jeg blitt mektig imponert over alle som deltar i opprydding og etterforskning av slike hendelser, alle som jobber på skadestedet, de som etterforsker det tekniske, de som tar hånd om de døde og deres pårørende.

[Anonym bruker]

Jeg er barnrpsykolog og imponeres ofte av lærere. Også synes jeg hjelpepleiere i eldrehjem Gjør en utrolig viktig jobb.

 

Og politi. Mange stødige der

 

Anonymous poster hash: 2c470...0e6

[Anonym bruker]

 

Jeg er utdannet førskolelærer og jobber som butikksjef i en bokhandel.

 

Jeg er imponert over mange yrker jeg, men kanskje særlig de som tar imot ødelagte mennesker og hjelper dem. Ambulansesjåfører, brannmenn, leger og sykepleiere på akuttmottaket o.l.

 

Jeg er også imponert over de som jobber på sykehjem/pleiehjem, for en tålmodighet, for en omsorg de har.

 

Så en episode på TV av den serien hvor en gjeng psykiatriske pasienter sitter i en ring, husker ikke hva den het men noe med "meg"? Da ble jeg imponert over psykologen også, fy søren så mye rart de får høre, traumer, overgrep osv. Så mange uhyggelig triste historier, og de skal sitte der helt åpne og ta imot historiene, stille de rette spørsmålene, bygge opp igjen disse skadede menneskene mentalt. Hvordan klarer disse psykologene å gå hjem fra jobb uten å ta med seg slike triste skjebner hjem, hvordan klarer de legge igjen jobben på jobb?

 

Og senest i dag da jeg kjørte fra kjøpesenteret ble jeg imponert over to sjåfører som kjørte hver sin digre lastebil og skulle levere varer i et trangt varemottak hvor den ene lastebilen måtte eke seg ut før den andre fikk rygget inn i en trang passasje. Herregud, jeg synes det er et pes å rygge S-max'en på parkeringsplassen fordi den er så stor, men disse folka rygger digre lastebiler ned i tange varemottak med største selvfølgelighet.....

 

Anonymous poster hash: b6b6b...280

 

 

Jeg er psykolog og er enig - Peder gjør en flott jobb i gruppeterapien i "Jeg mot meg" (tror det er det den serien heter). Evnen til å legge jobben igjen på jobb blir heldigvis utviklet av noen år i yrket. Det blir i hvert fall færre man har med seg hjem i helgen, og som er med på ferie. 

 

Jeg imponeres rett og slett av veldig mange, særlig av de som fortsetter å brenne og brenne for yrket sitt. Siden jeg er opptatt av mennesker, blir jeg imponert av folk som kan være brennende engasjerte i fysikk og andre ting som er tørt for meg. Imponeres også av dem som finner mening og glede i å jobbe med alvorlig psykisk utviklingshemmete og på geriatriske avdelinger. Det er så vanskelig å se fremgang og effekt av det man gjør. 

 

Anonymous poster hash: 07610...ce6

[Anonym bruker]

Medisinstudent. Jeg er imponert over leger som jobber på sentralsykehus med høy vaktbelastning og i tillegg klarer å ha et familieliv. Helt utrolig hvor stor kapasitet noen har. Mange som glemmer arbeidsmengden til sykehusleger. (Kan selvfølgelig også gjelde andre spesialiteter).

Anonymous poster hash: 5923e...5bd

[Anonym bruker]

 

Medisinstudent. Jeg er imponert over leger som jobber på sentralsykehus med høy vaktbelastning og i tillegg klarer å ha et familieliv. Helt utrolig hvor stor kapasitet noen har. Mange som glemmer arbeidsmengden til sykehusleger. (Kan selvfølgelig også gjelde andre spesialiteter).

 

Anonymous poster hash: 5923e...5bd

 

 

Jeg blir mer imponert over de legene som klarer å være tydelige på at de jobber så mye og ikke mer. Jeg kan ikke begripe at det er forsvarlig at leger har anledning til store brudd på ordinær arbeidsmiljølovgivning, og blant annet jobbe i timesvis. Så vidt jeg vet har leger samme konstitusjon som oss andre, og det kan ikke være forsvarlig å gjøre vurderinger potensielt på liv og død etter 20 timer på jobb. 

 

Anonymous poster hash: 07610...ce6

[Anonym bruker]

Jeg er lærer i barneskole.

 

Jeg er mektig imponert over barnevernsansatte. Man får et innblikk, som kontaktlærer, i enkelte barns hjemmesituasjon og hvor ille de kan ha det. Som lærer har man jo begrenset påvirkning (annet enn på skolen, og selvsagt gjennom samarbeid med ppt, bup, barnevern, men likevel - man har ikke stor påvirkning), og jeg kjenner at jeg ikke hadde kunnet jobbet tettere innpå mange av disse familiene. Å måtte vurdere en families problemer, ta livsviktige og store avgjørelser som kan forandre et barns og foreldres liv og framtid (enten på godt eller vondt)... nei, jeg takler såvidt å råde over elevenes opplæringsmiljø. Noe utover det står det respekt av.

 

Anonymous poster hash: 22a77...68b

[Anonym bruker]

 

Jeg er ufør og er imponert over absolutt alle som jobber.

 

Anonymous poster hash: 9b9a3...744

Jeg er sosionom i barneverntjenesten. Er imponert over mine kollegaer og samarbeidspartnere (politi, barnehus, bup mm).

Lar meg også imponere av ambulansearbeidere og akuttmottak.

 

Men noen av de menneskene som imponerer meg mest er de uføre. Som står utenfor det sosiale fellesskapet som andre har på en arbeidsplass, håndterer sykdom, dårlig økonomi, ensomhet osv, og likevel klarer å fylle dagene sine med noe meningsfullt, tenke positivt og holde humøret oppe.

 

Anonymous poster hash: db4ec...76c

[Anonym bruker]

Jeg pp-rådgiver.

Er imponert over de som jobber med rus, psykiatri og eldreomsorgen. Eller er det mange dyktige innenfor barnevern.

 

Anonymous poster hash: a96ec...5b8

[Anonym bruker]

Jeg er operasjonssykepleier.

Imponert over barnehageanstte som holder koken hele dagen, og skal hjem til egne barn etterpå og aktivisere dem og.

De som jobber på luftambulansen.

Fiskere og dykkere. Jeg har vannskrekk og imponers av alle som tør jobbe i dette elementet.

 

Anonymous poster hash: 0082b...5b4

[Anonym bruker]

Jeg er siviløkonom.

 

Imponert over de som utfører drittoppgaver for samfunnet vi andre er sjeleglad vi slipper, og ofte nok ikke vil vite om en gang. Søppelmenn, renholdere, jobber innenfor psykiatri med voldelige pasienter, politi som jobber med forensik eller forbrytelser mot barn, pleiere på sykehjem.

Anonymous poster hash: 8b498...a8b

[Anonym bruker]

Nå ble jeg faktisk veldig stolt...jeg er 'bare' assistent på sykehjem, er under utdanning da, men at så mange er imponerte av oss som jobber med eldre og syke....det rører meg, det er så godt å høre

 

Jeg er imponert av ambulansearbeidere, men egentlig alle yrker. Vi trenger alle

Jeg er også imponert av uføre, de kommer seg gjennom dagene uansett sykdom og smerter.

 

Anonymous poster hash: 4d1d8...70a

[Anonym bruker]

Regnskapsfører. Imponert over de som klarer jobbe med tenner og føtter. Tannpleiere og tannleger og evt kjeve-/munnkirurger. Samt fotpleiere og folk som jobber med personer som trenger hjelp til tannpuss og fotpleie som en del av rutinene man må gjennom med disse.

 

ha litt fobi på dette,-  er til tannlege 1-2 gang i året (aldri hatt hull, tennene er det viktigste jeg har å passe på,- føler jeg...Og ja, litt tanke rpå å gjøre jobben til tannlege så lett som mulig også...) men har pr i dag ALDRI fått fotmassasje eller gått til fotpleier for jeg synes det er så fælt å tenke på at noen "må" ta på føttene mine,- og andres for den saks skyld.... Slutter og klippe tånegler på barna MINE rundt 8.9 års alder har jeg funnet ut. Andres barn, kanskje hvis det er nesten spedbarn kan jeg klippe av en negl ved skrikende behov....

Anonymous poster hash: cb019...e96

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnevernet, imponert over barnehageansatte og grunnskolelærere

 

Anonymous poster hash: 115f8...5e5

[Anonym bruker]

Er jurist.

Er veldig imponert over alle som er flink i realfag og jobber som leger, ingeniører ol. for det er jeg skikkelig dårlig på selv.

Jeg må også si jeg er imponert over de som holder ut i lavtlønnede, slitsomme yrker. De som sliter seg gjennom dagene med altor mange pasienter og for liten tid som hjemmehjelper -og sykepleiere ol. Og de som ellers har det fysisk slitsomt på jobb. Jeg er veldig happy med å styre min egen arbeidsdag fra kontoret mitt, så å måtte ha et rigid oppsett og utføre fysisk tunge oppgaver er noe jeg er glad jeg slipper

Er ellers imponert over alle de som jobber med noe som gjør at de er tett på ulykker og kriminelle handlinger som har ført til død ol. De som obduserer, krimteknikere, de som holder kontakten med pårørende osv. Tenkte særlig på det i forbindelse med helikopterulykken nå, at jeg ikke kan forstå at noen kan klare å ha en jobb der de må være midt oppi dete, lete etter omkomne, identifisere dem osv. Må være en utrolig påkjenning. På samme måte beundrer jeg ambulansearbeidere, som også ofte er først på slike åsteder og i tillegg har presset på seg om å holde personer i live der det er aktuelt.

Anonymous poster hash: 6f160...ce1