Datter på syv. Jeg er litt bekymret for henne.

[Anonym bruker]

Hun har den siste tiden blitt veldig sår på å være borte fra meg og pappa. Tar lett til tårene ved adskillelse.

Hun har blitt veldig opptatt av døden. Det har ikke dødd noen i nær familie og når jeg spør hvorfor hun har blitt så opptatt av det, om noen i klassen har mistet noen i familien svarer hun at hun ikke vet hvorfor.

Det har ikke skjedd noe som jeg vet om, lærer har ikke lagt merke til noe spesielt og hun har venner på skolen og ikke vært i noen konflikter som vi eller skolen har merket.

Hun snakker som sagt mye om døden og at alle skal dø. Hun kan begynne å gråte fordi hun en gang skal dø og virker veldig mørk i tankegangen.

Jeg er rett og slett bekymret. Noen forslag på hva vi kan gjøre. Bøker vi kan lese for å snakke med henne på riktig pedagogisk måte.

Er dette en normal fase eller har jeg grunn til å være bekymret.

Vet ikke hva jeg skal gjøre her.

 

Anonymous poster hash: 892f5...87b

[Anonym bruker]

Hun har den siste tiden blitt veldig sår på å være borte fra meg og pappa. Tar lett til tårene ved adskillelse.

Hun har blitt veldig opptatt av døden. Det har ikke dødd noen i nær familie og når jeg spør hvorfor hun har blitt så opptatt av det, om noen i klassen har mistet noen i familien svarer hun at hun ikke vet hvorfor.

Det har ikke skjedd noe som jeg vet om, lærer har ikke lagt merke til noe spesielt og hun har venner på skolen og ikke vært i noen konflikter som vi eller skolen har merket.

Hun snakker som sagt mye om døden og at alle skal dø. Hun kan begynne å gråte fordi hun en gang skal dø og virker veldig mørk i tankegangen.

Jeg er rett og slett bekymret. Noen forslag på hva vi kan gjøre. Bøker vi kan lese for å snakke med henne på riktig pedagogisk måte.

Er dette en normal fase eller har jeg grunn til å være bekymret.

Vet ikke hva jeg skal gjøre her.

 

Anonymous poster hash: 892f5...87b

 

angst/depresjon? Vet om barn i samme alder som sliter med det. 

 

Anonymous poster hash: 9a3a0...6f5

[Anonym bruker]

Verden blir større og større desto mer barna forstår. Det er helt normalt at barn går gjennom slike perioder.

Anonymous poster hash: 1e1d8...0fd

[Anonym bruker]

min hadde også en sånn periode ifjor.. han er nå åtte og fremdeles redd for at jeg skal dø fra han, men det har blitt mye bedre! tror dette er en normal fase hvor barna skjønner at liv er liv, og liv går innimellom tapt...

Anonymous poster hash: 16a17...46c

[Anonym bruker]

høres ut som en fase. flere jeg kjenner har gjennomgått det samme når de begynner å forstå mer av verden rundt seg.

Anonymous poster hash: 3c9fd...898

[Anonym bruker]

En klassisk 7-8 årsfase. Du trenger ikke være bekymret. De fleste barn går igjennom en "redd-for-døden" fase som går over.

Jeg ville ikke lagt så mye i det. Bare svar på evt spørsmål, ikke bli bekymret og si gjerne at de fleste barn tenker av og til på dette men ar hun absolutt ikke trenger å tenke på det. Så kan du snakke om noe annet, hyggelig for at man skal kunne sove godt.

 

 

 

Anonymous poster hash: abdc5...a3a

[Anonym bruker]

Hun krever mange svar og jeg lurer på om det jeg svarer er ok for en på syv.

 

- Alle skal dø en gang?

- Ja alle skal dø. De fleste blir gamle slik som oldemor (vet ikke her om jeg burde snakke om at noen kan dø av sykdom?)

 

- Når skal jeg dø?

- Det kan ikke jeg vite men du skal først bli ungdom, ta utdannelse, begynne å jobbe få kjæreste og kanskje barn. Du har masse du skal oppleve før du blir gammel.

 

- Når skal du dø mamma?

- Det vet jeg ikke men jeg håper jeg blir like gammel som oldemor.

 

- Hva skjer når man dør?

- Det er det ingen som vet. Noen tror det ikke er noe mer da og andre tror at vi har en sjel som lever videre. Noen tror vi blir engler og andre tror vi får treffe de vi er glad i som alt er døde. Det er opp til hver enkelt hva vi tror på.

 

På det siste spørsmålet har hun mast og mast så mye at jeg ble presset til å forsøke å utdype litt.

Jeg har sikkert sagt noe feil. Har dere forslag til hvordan jeg kunne svart bedre?

 

Anonymous poster hash: 66b19...cae

[Anonym bruker]

Hun krever mange svar og jeg lurer på om det jeg svarer er ok for en på syv.

 

- Alle skal dø en gang?

- Ja alle skal dø. De fleste blir gamle slik som oldemor (vet ikke her om jeg burde snakke om at noen kan dø av sykdom?)

 

- Når skal jeg dø?

- Det kan ikke jeg vite men du skal først bli ungdom, ta utdannelse, begynne å jobbe få kjæreste og kanskje barn. Du har masse du skal oppleve før du blir gammel.

 

- Når skal du dø mamma?

- Det vet jeg ikke men jeg håper jeg blir like gammel som oldemor.

 

- Hva skjer når man dør?

- Det er det ingen som vet. Noen tror det ikke er noe mer da og andre tror at vi har en sjel som lever videre. Noen tror vi blir engler og andre tror vi får treffe de vi er glad i som alt er døde. Det er opp til hver enkelt hva vi tror på.

 

På det siste spørsmålet har hun mast og mast så mye at jeg ble presset til å forsøke å utdype litt.

Jeg har sikkert sagt noe feil. Har dere forslag til hvordan jeg kunne svart bedre?

 

Anonymous poster hash: 66b19...cae

 

Omtrent nøyaktig det samme svarer jeg min fireåring som også er veldig opptatt av døden for tiden. Jeg er opptatt av å fortelle sannheten, men uten å utbrodere og skape mer bekymring. Så jeg synes svarene dine er fine.

 

 

Anonymous poster hash: 073cd...62e

[Anonym bruker]

Jeg ville ha svart litt mer beroligende dersom jeg merket hun var engstelig. Ville påpekt at jeg ikke dør før jeg er kjempegammel. Og da er hun voksen og selv gammel. Så ville jeg pekt på min mor og sagt, tenk hun er gammel men hennes mor døde nettopp.

 

Til det siste, hva skjer når man dør... Den er vel den vanskeligste.

Syns du svarer fint

 

Anonymous poster hash: abdc5...a3a

[LillePunk]

Jeg husker jeg gikk gjennom en slik fase selv. Vet ikke hva som utløste det, men plutselig ble jeg klar over hva døden innebar. Og at en kunne bli alvorlig syk, og at det ikke var alltid man ble frisk igjen. Jeg tenkte og på at kanskje jeg var syk uten at jeg visste det. Var ordentlig ekkelt.. Men etterhvert ble det ikke så altoppslukende og jeg fikk mer avstand.

Tror det er normalt å gå gjennom en sånn greie når en begynner å skjønne mer.