tør du fortelle venner sannheten ?

[Anonym bruker]

Kom til å tenke på det, jeg og min beste vennine er sånne som sier det eksakt som det er. Spør jeg, ser jeg feit ut i denne, og gjør det. Så sier hu : japp, desverre. Men gjør sånn og sånn i stedet.

 

Uansett hva det gjelder så er vi faktisk 100 % ærlige med hverandre. Lurte på om dere også gjør slik ? Eller pynter dere på sannheten for å " skåne" vennina / vennen?

 

Anonymous poster hash: 7d8a8...e79

[Anonym bruker]

Jeg skåner nok litt dessverre..

 

Anonymous poster hash: 6c7ae...758

[Anonym bruker]

Når det kommer til klær, sminke osv sier jeg sannheten og har ingen problemer med det. De fleste synes vel det er bedre å få vite at de ikke kler den og den toppen, fremfor å gå lykkelig uviten i en topp som overhode ikke passer? Jeg ønsker hvert fall selv at folk sier ifra til meg. 

Men jeg skåner nok litt innimellom, der jeg ikke synes ting er så nøye. Om en venninne har lest en bok hun elsker og spør om jeg liker den også kan jeg lett si at jeg likte den, selv om jeg synes boken var tragisk. Eller hvis en av dem lager en ny oppskrift og mener maten er sååå god, kan jeg fint spise det jeg har fått servert og sagt at det var deilig, selv om jeg innerst inne måtte tvinge maten i meg fordi det var grusomt. 

MEN, det er noe jeg synes er ekstremt vanskelig. Om jeg er med en venninne som skal kjøpe en gave til en jeg ikke kjenner, og hun finner en skikkelig stygg eller merkelig gave og sier hun er såå fornøyd med den gaven, da sliter jeg med å si at gaven er rævva og jeg ikke liker den. Mulig personen blir glad for gaven, men jeg har vært med venner som har kjøpt skikkelig møkkagaver, og helt automatisk glipper det ut av meg ting som "jeg hadde blitt kjempeglad for den" og "det er uansett tanken som teller". 

Anonymous poster hash: 58092...b17

[Anonym bruker]

jeg sier alltid sannheten, uansett hvem det måtte være. men alt handler om hvordan man sier det. 

Anonymous poster hash: a004a...8f1

[Linda Lashes]

Jeg har ingen så nære venninner.... 

[Anonym bruker]

Ja jeg er alltid 100% ærlig.

Mine venner vet at det jeg sier, det mener jeg.

Men jeg er ærlig på en hyggelig måte og er aldri ufin

 

Anonymous poster hash: 1c418...46d

[Anonym bruker]

nei jeg sier dessverre det som høres best ut.

Har en vennine som klager ën del på hvordan kjæresten oppfører seg,mens innerst inne tenker jeg bare at stakkars mann å at hun krever altfor mye av enn mann hun ikke engang bor med.

Det var være ting som at hun KREVER at han passer barnet hennes når hun er syk selv om han har andre planer.

Det syns jeg er urimlig å kreve av en du ikke bor med.

Men hun var rasende og skjelte han ut,å ville selvsagt ha min støtte om at han er helt håpløs.

Da er jeg dessverre feig å sier ikke hva jeg egentlig tenker.

 

Hadde heller aldri hatt hjertet til å si at den toppen kler du ikke,eller den buksen ser du feit ut i.

Det er gjerne fordi jeg selv hadde blitt veldig såret om en vennine sa noe sånt til meg..

Anonymous poster hash: a6b3e...9d2

[Anonym bruker]

Nei, de blir så vonbroten og er sure i lang tid.. Men selv skal de slenge om seg med negativitet og dritt.. De er hyggelige når de har drukket da, og jeg er aldri sammen med dem på hverdagene uansett

 

Anonymous poster hash: f4a32...69a