Husker dere meg med familie som ikke brydde seg....

[Anonym bruker]

Jeg skrev et innlegg i forrige uke angående min sønn som hadde en ulykke på skolen og som måtte hentes med ambulanse. Min svoger ble kjent med dette, siden han ringte min mann tilfeldigvis for noe annet da vi var på sykehuset. Hverken han eller kona har spurt noe i ettertid om hvordan det går.

 

I går var de innom på et tilfeldig besøk, og de nevnte ingenting. Jeg tenkte jeg skulle prøve dem litt og spurte om de hadde hørt om hva som skjedde med Lars. Ja, dette hadde de. Så ble det stille. De spurte ikke om noenting, og virket overhodet ikke interessert. Jeg kjenner jeg blir så lei meg, er dette vanlig?? Anonymous poster hash: feec7...c25

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke vanlig.

Anonymous poster hash: 9b0ca...bbc

[Anonym bruker]

Ungen var hjemme for lenge siden og alt er bra så de syns vel ikke det var noe å snakke om.

 

Anonymous poster hash: e1096...ec1

[Anonym bruker]

 

Ungen var hjemme for lenge siden og alt er bra så de syns vel ikke det var noe å snakke om.

 

 

Anonymous poster hash: e1096...ec1

 

 

 

Det er fortsatt ikke vanlig oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 9b0ca...bbc

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 10 May 2016 - 14:53, said:

Ungen var hjemme for lenge siden og alt er bra så de syns vel ikke det var noe å snakke om.

 

 

 

Anonymous poster hash: e1096...ec1

"Ungen" var der ikke heller, så det var ingen fare for å sjenere ham.

 

HI Anonymous poster hash: feec7...c25

[Anonym bruker]

Høres veldig rart ut.

 

I min familie er det helt vanlig mellom oss søsken, svigerinner og svogere at barna blir samtaleemne selv når det ikke har skjedd noe. Når det har skjedd noe snakker vi ihvertfall om det og hører hvordan det har gått osv

 

Anonymous poster hash: 43a27...bad

[Anonym bruker]

På den ene siden tenker jeg at det er litt snålt at de ikke spør, på den andre siden synes jeg du virker alt for opphengt i at de ikke spør. 

Anonymous poster hash: fd972...ae2

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 10 May 2016 - 15:12, said:

På den ene siden tenker jeg at det er litt snålt at de ikke spør, på den andre siden synes jeg du virker alt for opphengt i at de ikke spør.

 

 

Anonymous poster hash: fd972...ae2

Ja, jeg er klar over det. Men dette er bare en av maaaange ting jeg har opplevd som negativt med de to, at dette følte jeg rett og slett tok kaka! Nå har jeg egentlig fått nok kjenner jeg. Dette var liksom bare dråpen. Anonymous poster hash: feec7...c25

[Anonym bruker]

Ja, jeg er klar over det. Men dette er bare en av maaaange ting jeg har opplevd som negativt med de to, at dette følte jeg rett og slett tok kaka! Nå har jeg egentlig fått nok kjenner jeg. Dette var liksom bare dråpen. Anonymous poster hash: feec7...c25

Men så si det til dem! Si at du synes det er rart at de ikke spurte hvordan det gikk med gutten din, og hva grunnen til det var. Kanskje får du et svar du kan akseptere, kanskje ikke. Men da slipper du i hvert fall å gnage mer på det.

 

Anonymous poster hash: 1af6e...3f5

[Anonym bruker]

Er du virkelig så opphengt i at sønnen din ble skadet?????

 

Anonymous poster hash: b1bec...4c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 10 May 2016 - 15:39, said:

Er du virkelig så opphengt i at sønnen din ble skadet?????

 

Anonymous poster hash: b1bec...4c3

Nei, ikke i at sønnen min ble skadet, men at nærmeste familie ikke gidder å bry seg! Anonymous poster hash: feec7...c25

[Anonym bruker]

Nei, ikke i at sønnen min ble skadet, men at nærmeste familie ikke gidder å bry seg! Anonymous poster hash: feec7...c25

Men er det ikke bedre å si noe i stedet for å gnage å gnage på det, og drive med hinting

 

Anonymous poster hash: a7af9...f1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 10 May 2016 - 15:49, said:

Men er det ikke bedre å si noe i stedet for å gnage å gnage på det, og drive med hinting

 

 

Anonymous poster hash: a7af9...f1a

Jo det er det. Men jeg ville egentlig gi dem en siste sjanse til å vise litt omtanke for andre enn seg selv..... Anonymous poster hash: feec7...c25

[MJ<3]

Noen har liksom ikke antenner for å snakke om ting som er litt personlig og kjipt. Disse er kanskje noen sånne?

 

Ville ikke brydd meg så mye om det. Viktigste er vel at det gikk bra med sønnen din, og ikke om de spør om hvordan det har gått?

 

Men dersom du ikke er så veldig glad i hvordan de oppfører seg så ville jeg heller prøvd å ha et veldig overfladisk forhold til de, uten noen forventninger. Man MÅ ikke bli bestevenner med alle, selv om de er familie.

[Anonym bruker]

Jeg forstår så godt hvordan du har det. Min bror og svigerinne er akkurat sånn. Svært, svært selvsentrerte. Aldri omtanke for andre. Det er kun de selv og deres sønn som er fokus i livene deres. Samme hva vi andre kommer ut for er det aldri hjelp å få eller varmende ord. Hvis noen andre er tema en stakket stund, blir samtalen kjapt snudd over til dem selv og deres opplevelser som alltid er større, mer betydningsfulle og mer interessante. - Uansett om det er positive opplevelser eller livskriser det er snakk om.

 

Jeg har kommet til at de ikke kan være en del av min hverdag. Veldig trist, men sånn er realiteten. De suger energi ut av sine omgivelser uten å noen gang gi noe tilbake.

 

Jeg forstår at du er både frustrert og lei deg. Sannsynligvis vil de alltid være på samme måte og du vil nok oppleve lignende situasjoner mange ganger i årene framover. Ingen trøst, men vit at vi er flere som opplever lignende fra familiemedlemmer. Vi kan ikke forandre andre mennesker, men vi kan selv til dels bestemme hvor mye kontakt vi skal ha.

 

❤️

 

Anonymous poster hash: b0afa...3c1