Kan ikke BHG / skole si fra om de mistenker ADHD ?

[Anonym bruker]

Eller kan de bare komme med hint uten å nevne diagnose?

 

Anonymous poster hash: 4f83b...146

[Anonym bruker]

Eller kan de bare komme med hint uten å nevne diagnose?

 

Anonymous poster hash: 4f83b...146

Det er uprofesjonelt å nevne diagnose. De kan si at de ønsker observasjon av foreksempel ppt, begrunnet i diverse utfordringer.

 

Anonymous poster hash: 7dcdc...397

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke barnehagen/skole/ppt som stiller slike diagnoser. Det har de ikke kompetanse til. De kan mistenke ting, men ikke si det høyt. Hinte i form av beskrivelser av barnet kan de gjøre da.

 

Anonymous poster hash: fcef3...e01

[Anonym bruker]

Verken bhg eller skole kan diagnostisere, men hvis de har grunngitte "mistanker", så sier de det nok, hvis du spør.

 

Anonymous poster hash: fed4e...812

[Superdolly]

Hinting er uprofesjonelt, mener jeg. I hvert fall det jeg mener som hinting: Uklare beskjeder og ingen direkte tale.

 

Samtidig skal verken barnehage eller skole stille diagnose.

 

Det de bør gjøre, imho, er å kalle inn foreldrene til samtale og fortelle dem nøyaktig hva som er problemet og si at de ønsker en utredning av barnet basert på det-og-det. Tydelig tale, uten å stille diagnosen på forhånd.

[Anonym bruker]

Hinting er uprofesjonelt, mener jeg. I hvert fall det jeg mener som hinting: Uklare beskjeder og ingen direkte tale.

 

Samtidig skal verken barnehage eller skole stille diagnose.

 

Det de bør gjøre, imho, er å kalle inn foreldrene til samtale og fortelle dem nøyaktig hva som er problemet og si at de ønsker en utredning av barnet basert på det-og-det. Tydelig tale, uten å stille diagnosen på forhånd.

Enig i dette. Barnehager kan si de er bekynret for at barnet virker svært urolig, ukonsentrert, veldig aktiv etc etc.. Også høre hva foreldrene tenker om henvisning videre.

 

Diagnose er en samling av symptomer. Går fint an å beskrive disse symptomene, dvs atferden, uten å være skråsikker på diagnose. Uro og konsentrasjonsvansker kan skyldes så mangt

 

Anonymous poster hash: 6c5eb...37b

[Anonym bruker]

Hinting er uprofesjonelt, mener jeg. I hvert fall det jeg mener som hinting: Uklare beskjeder og ingen direkte tale.

 

Samtidig skal verken barnehage eller skole stille diagnose.

 

Det de bør gjøre, imho, er å kalle inn foreldrene til samtale og fortelle dem nøyaktig hva som er problemet og si at de ønsker en utredning av barnet basert på det-og-det. Tydelig tale, uten å stille diagnosen på forhånd.

Enig i dette. Barnehager kan si de er bekynret for at barnet virker svært urolig, ukonsentrert, veldig aktiv etc etc.. Også høre hva foreldrene tenker om henvisning videre.

 

Diagnose er en samling av symptomer. Går fint an å beskrive disse symptomene, dvs atferden, uten å være skråsikker på diagnose. Uro og konsentrasjonsvansker kan skyldes så mangt

 

Anonymous poster hash: 6c5eb...37b

[Anonym bruker]

De sier vel at barnet har en adferd som er unormal og gjerne med eksempler. Da er det lett å trekke konklusjoner selv.

Nå skal ikke profesjonell barnehageansatte stille diagnose men vet om flere som direkte har sagt de mistenker ADHD.

Datter til min venninne fikk det stempelet. Med henne viste det seg at hun hadde fått for sterk astmamedisin (feilmedisinering) noe som komme til uttrykk som hyperaktivitet. Stakkars barn hadde dette stempelet i barnehagen i lang tid, dette også til tross for konklusjon fra fagfolk at hun ikke hadde ADHD. De var skikkelig uprofesjonelle.

 

 

Anonymous poster hash: 0ce68...e81

[Anonym bruker]

Det kommer sikker litt an på aldersnivået til barnet også, tror du ikke? Jeg jobbet i ungdomsskolen tidligere, og selv om jeg selvsagt ikke er kvalifisert til å stille noen diagnoser, så har jeg erfaring nok til å se og kjenne igjen vanskene, kanskje også fordi jeg selv har et barn med adhd. Dersom jeg fikk vikartimer i klasser jeg ikke kjente, var det som regel helt uproblematisk for meg å se hvem som hadde ADHD, asberger osv selv etter bare en(!) vikartime, selvsagt med noen unntak. Men da er det også snakk om tenåringer, og der er symptomene mer tydelige enn hos små barn.

 

Når det er sagt, ville jeg aldri tatt kontakt med en foresatt og sagt: "Hør her, jeg tror barnet ditt har ADHD." Det ville vært direkte uprofesjonelt. Derimot ville jeg om jeg var kontaktlærer bedt om en samtale med de foresatte og tatt opp vansken eleven har, for eksempel holde fokus, konsentrere seg, få med seg beskjeder, er rastløs/urolig, avbryter når andre snakker osv. Jeg ville spurt litt rundt om foresatte merket noe til dette hjemme, høre litt om det kan være grunner til det (dødsfall i familie, skilsmisse osv), om problemene er nye nå eller har vært der en stund osv. Min erfaring her er at de fleste foreldre blir lettet av slike type møter. Ofte har de følt på at "noe" ikke stemmer og blir gald for å se at de ikke er alene om observasjonene og mistankene om at noe er annerledes med deres barn. Dersom vi kom til et slikt punkt og foreldrene gjerne selv nevner ADHD kunne jeg nok bekreftet at det også er min mistanke, men at det er opp til BUP og en utredning der for å stille diagnoser. Jeg ville så informert dem litt om framgangsmåte dersom de hadde ønsket å følge opp saken osv.

 

Så vidt meg bekjent står det ikke noe i regelverket om å ikke kunne nevne noe om mistanker, men som profesjonell er jo ikke det noe man gjør sånn rett ut av det blå, og man bør i tillegg være veldig tydelig på at det er snakk om erfaringsbaserte mistanker og på ingen måte en diagose, samt at det bør legges fram som en del av et ledd for hvordan man skal kunne bedre hverdagen til barnet. Ikke som en måte å stempe noen bare for å stemple dem. En diagnose som ADHD bør og skal aldri være til noe annet enn å skaffe eleven ekstra forståelse for sine vansker og rettigheter til tilrettelegging og tilpasninger.

Anonymous poster hash: ee0ad...fbf