Min familie er bedre enn din..

[Anonym bruker]

Mannen er bestemt på at hans familie er så mye bedre enn min og det er noe som irriterer meg grønn. Ja, min familie er muligens ikke den beste og flotteste - men vi barna fikk da kjærlighet og mat så det rakk. Kjenner jeg normalt sett har hatt en god oppvekst. Iblant så får mannen slike idiotiske ideer om at han må snakke ned familien min hvis de har vært på besøk og da jatter han om at mine foreldre gjorde aaaaldri sånn, og de gjorde bare sånn osv osv.. Blir så lei. Saken er den at jeg vet jo om oppveksten hans. Faren var alkoholiker, mora dro fra dem titt og ofte, stefaren deres brukte psykisk vold mot dem, mora banka dem osv. Jeg får bare så lyst til å spille skittent og svare tilbake med samme mynt, men jeg tenker at det har vel egentlig ingen hensikt og kanskje verst av alt så synker jeg ned på det idiotiske konkurranse nivået.

 

Vi skal jo ikke ha noen konkurranse. Ser nå at jeg skriver egentlig om en teit dust og at jeg er en teit dust som vurderer å bruke hans barndom imot ham for å få han til å tie stille. Generelt er han en flott mann, men når det gjelder dette tema så er han virkelig dust.

 

Måtte bare blåse litt ut..

Anonymous poster hash: bbd00...977

[Superdolly]

Jeg skjønner at du blir irritert. Min umiddelbare reaksjon er at han gjør dette for å forbedre minnene sine, for å dempe eventuelt ubehag og mindreverdskomplekser han føler når han er sammen med dine familie og ser og føler på at du hadde en barndom fylt av kjærlighet og glede, mens hans egen var heller j*****g.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du blir irritert. Min umiddelbare reaksjon er at han gjør dette for å forbedre minnene sine, for å dempe eventuelt ubehag og mindreverdskomplekser han føler når han er sammen med dine familie og ser og føler på at du hadde en barndom fylt av kjærlighet og glede, mens hans egen var heller j*****g.

Har tenkt litt tanken også, tror nok du har rett i det.

 

Har prøvd å snakke med ham om det, men da ender det til slutt med at han blir rasende og piler ut. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for selv om jeg prøver å ta det på den voksne måten; "Jeg blir lei meg når du sier sånt" så funker det jo ikke  

 

HI

 

Anonymous poster hash: bbd00...977

[Superdolly]

 

Har tenkt litt tanken også, tror nok du har rett i det.

 

Har prøvd å snakke med ham om det, men da ender det til slutt med at han blir rasende og piler ut. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for selv om jeg prøver å ta det på den voksne måten; "Jeg blir lei meg når du sier sånt" så funker det jo ikke  

 

HI

 

Anonymous poster hash: bbd00...977 [/acronym

Ja, det er ikke lett det der. Hvis jeg (og du) har rett, berører nok dette noe dypt inne i ham som er skikkelig vanskelig. Og mest sannsynlig vil han vel ikke høre snakk om noen psykolog heller.

 

Har du prøvd å bli skikkelig forbanna og avbrutt ham, kjeftet på ham og fortalt at han får kutte ut dette drittpreiket sitt? Og så kan jo DU gå din vei før HAN rekker å gjøre det. Slenge på noen banneord og virkelig, virkelig eksplodere.

[Anonym bruker]

Ikke lett. Du har jo rett i at det ikke er en god ide å såre ham med å "ta igjen", men du skal jo virkelig ikke behøve å høre ham kaste dritt om din familie heller. Tror jeg, neste gang han begynte, kontant ville bedt ham om å kutte ut. Sagt at jeg ikke gidder å høre på slikt snakk fra ham, og bare gått. Gjort det veldig klart at det er over grensen. Hvis det er helt ille ville jeg kanskje ha spurt ham - på en minst mulig provoserende måte - om han virkelig mener at hans oppvekst og hans familie er så forbildedlig. Man skal ikke være slem, men man skal jaggu ikke finne seg i alt heller!

Anonymous poster hash: 90ef4...f9f

[Nyttårs barn]

Dette er jo en eller annen mekanisme for å hevde seg selv og sin familie. Hvis mannen din virkelig hadde hatt god selvtillit på dette området hadde han ikke hatt behov for å snakke ned dine.

[Anonym bruker]

Ja, det er ikke lett det der. Hvis jeg (og du) har rett, berører nok dette noe dypt inne i ham som er skikkelig vanskelig. Og mest sannsynlig vil han vel ikke høre snakk om noen psykolog heller.

 

Har du prøvd å bli skikkelig forbanna og avbrutt ham, kjeftet på ham og fortalt at han får kutte ut dette drittpreiket sitt? Og så kan jo DU gå din vei før HAN rekker å gjøre det. Slenge på noen banneord og virkelig, virkelig eksplodere.

Nei, har ikke prøvd på å bli forbanna ettersom jeg prøver å være den "voksne". Men muligens må jeg prøve på det for å få ham til å forstå at nok er nok. Kanskje jeg bør prøve på det neste gang han begynner siden jeg føler at den pedagogiske måten ikke fungerer. 

 

Psykolog er nok noe han aldri vil prøve, men det er greit. Det må han få bestemme selv, men denne mobbingen - hvis jeg kan kalle det det, er ikke greit lengre kjenner jeg. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: bbd00...977