Mor som ikke vil vi skal gifte oss

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren har til dags dato vært sammen i 3 år, bodde sammen 2 år og har en liten sønn sammen på 8 mnd. Vi har vært forlovet i cirka 1,5 år nå, og har begynt å leke med tanken på å gifte oss. Vi snakket om å eventuelt gjøre det til neste år, ved å for eksempel ha foreldrene våre, søsken og forlovere med på seremonien (vi ønsker borgerlig bryllup), ta med disse ut og spise på en fredag hvis det var mulig og ha en egen fest for hele familien på lørdagen. 

 

Fortalte om denne ideen til min mor, da jeg selvfølgelig gleder meg mye til den dagen jeg skal gifte meg og ville dele tankene med noen. Min mor har aldri hatt noe imot samboeren min, og de kommer utrolig godt overens. Men når jeg fortalte at vi vurderte å begynne å planlegge bryllup var hun helt imot dette. Det var tydeligvis alt for tidlig, og en veldig dum ide. Dette såret meg selvfølgelig dypt, så har ikke tenkt så mye på bryllup de siste dagene. Men nå har samboeren tatt det opp igjen og jeg forklarer han hvorfor jeg har vært litt deppa om akkurat det emnet den siste tiden. Han mener at det helt sikkert kommer til å gå fint, og at min mor kommer til å komme over "sjokket" bare vi starter å få på plass ting og det får sunket inn...

 

Foreldrene til samboeren min var allerede i gang med å planlegge bryllup når jeg gikk gravid. Så samboeren har jo all støtte fra sine foreldre. Mens jeg føler jeg ikke har så mye støtte fra mine. 

 

Hva tenker dere om denne situasjonen? Og hva hadde du gjort hvis moren din bare virket negativ hvis du snakket om å muligens starte å planlegge bryllup?

Anonymous poster hash: 7962e...0dd

[Elsker livet]

Jeg hadde latt hun være negativ, og ikke latt det avgjøre noe som helst.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg planlagt uten å involvere mamma, bare gitt henne datoen når den var klar.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c402...deb

[*Miss Marple*]

Samme som Elsker livet. Hadde selvsagt blitt skuffet over mangelen på entusiasme, men det hadde ikke betydd noe for våre planer.

 

Du er voksen, mor og samboer, du trenger ikke mammas godkjennelse for noe.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere?

 

Anonymous poster hash: aad73...dbc

[Anonym bruker]

Jeg ville også blitt skuffet, men hadde ikke latt hennes meninger ødelegge noe for meg.

 

Jeg tror jeg ville spurt henne hvorfor hun mener det er mer forpliktende å gifte seg enn å få barn, og slengt på i samme slengen om hun skulle ønske dere hadde ventet med barn også.

Da må du selvfølgelig ta risken på at hun kanskje svarer ja på det også, men da får du bare huske at dette ikke dreier seg om at hun ikke er glad i deg eller barnebarnet, men at hun har hatt noen forestillinger i sitt hode om hva hun ønsket du skulle gjøre med livet ditt. Kanskje går det også på at hun selv føler hun bandt seg for tidlig. Det trenger ikke ha noe med deg å gjøre.

 

Spør henne så om hun ikke vil du skal være lykkelig. Sier hun at hun vil at du skal være lykkelig, da spør du henne hvorfor hun ikke aksepterer at det vil gjøre deg lykkelig å forplikte deg til samboeren siden dere har fått barn sammen og ønsker å leve livet sammen.

 

Og er hun helt steil ville jeg bare latt være å snakke mer med henne om det og bare gitt henne beskjed om dato når den er satt.

Anonymous poster hash: 5cbdc...22f

[Anonym bruker]

Hun er sikkert vrang fordi dere planlegger et borgerlig bryllup!

 

Anonymous poster hash: b8ee6...0f5

[Anonym bruker]

La henne bare være,og planlegg uten henne. Er så mange snodige mennesker altså,mine svigerforeldre sa til min mann den gangen han fortalte de at jeg skulle flytte inn til han,at det kunne bli farlig. Mannen var da 38 år gammel

 

Anonymous poster hash: 0fc82...1cb

[Anonym bruker]

HI her!

 

Takk for gode svar!

 

Tror ikke hun er sinna fordi vi velger borgerlig når ingen siden mine besteforeldre har giftet seg i det hele tatt (på min side, samboeren sin side er alle utenom et par gift). Har spurt henne om hvorfor hun ikke ønsker det, men hun synes det er for tidlig bare sier hun. Vil liksom ikke ut med noe mer. Vi blir 23 begge to i år, og kjent hverandre siden 17-18 år. Hun var også en av de som sa imot når "alle" spurte om vi skulle gifte oss før barnet kom til verden. Samboeren har en ganske så tradisjonell familie, så de prøvde å pushe veldig på det. Men da følte vi oss ikke klare og så blankt nei.

 

Nå som vi begynner å føle oss klare, i hvert fall med å bare starte planleggingen så hadde jeg jo håpet på noe mer entusiasme siden hun står meg veldig nær.  Men vi får nok bare sende invitasjon når den tid kommer, og håpe hun har endret mening innen den tid.  

Anonymous poster hash: 7962e...0dd

[<3Barn&Engler<3]

Har moren din vært gift/er hun gift?

 

Slik det virker på meg etter siste opplysningen din, så har familien din et annet syn på det med ekteskap, enn hva du og din samboer har, kan være hun tror at "alle" som gifter seg, skiller seg også, og er nå redd dette vil gjelde dere også..

Men uansett grunn hun har, ikke la det påvirke deg, så lenge du selv ønsker å gifte deg med samboeren din, så er det jo ditt valg, det er noe du trenger for deg selv og din familie (samboer og barn) hvorfor skulle din mor få være en del av den avgjørelsen?

 

Klart det er trist at hun ikke viser entusiasme eller i det miste glede på deres veier, for jeg regner med at du hadde gledet deg til å dele tiden frem til bryllupet med henne, og nå ser du de planene svinner.. Men hva er best? Ha med seg en mamma som ikke viser noe form for entusiasme for planleggingen og den store dagen? Eller det å ha med seg andre i livet ditt som også gleder seg på deres veier?
Alt hadde vært bedre om din mor ville delt din glede, men faktumet er jo, at det gjør hun jo ikke :/ Gjør det beste ut av tiden frem til bryllupet, forhåpentligvis kommer hun på bedre tanker og stiller med glede for å hjelpe deg i de viktige tingene, som du vil ha henne med på, ellers får hun nok føle på det når dere gir henne innbydelsen, at hun har mistet en viktig del for din sin del

[Anonym bruker]

Har moren din vært gift/er hun gift?

 

Slik det virker på meg etter siste opplysningen din, så har familien din et annet syn på det med ekteskap, enn hva du og din samboer har, kan være hun tror at "alle" som gifter seg, skiller seg også, og er nå redd dette vil gjelde dere også..

Men uansett grunn hun har, ikke la det påvirke deg, så lenge du selv ønsker å gifte deg med samboeren din, så er det jo ditt valg, det er noe du trenger for deg selv og din familie (samboer og barn) hvorfor skulle din mor få være en del av den avgjørelsen?

 

Klart det er trist at hun ikke viser entusiasme eller i det miste glede på deres veier, for jeg regner med at du hadde gledet deg til å dele tiden frem til bryllupet med henne, og nå ser du de planene svinner.. Men hva er best? Ha med seg en mamma som ikke viser noe form for entusiasme for planleggingen og den store dagen? Eller det å ha med seg andre i livet ditt som også gleder seg på deres veier?

Alt hadde vært bedre om din mor ville delt din glede, men faktumet er jo, at det gjør hun jo ikke :/ Gjør det beste ut av tiden frem til bryllupet, forhåpentligvis kommer hun på bedre tanker og stiller med glede for å hjelpe deg i de viktige tingene, som du vil ha henne med på, ellers får hun nok føle på det når dere gir henne innbydelsen, at hun har mistet en viktig del for din sin del

Nei, min mor har ikke vært gift nei. Hun har ønsket, men min far synes ekteskap er noe tull. Så muligens hun føler det også er et sårt tema, det vet jeg ikke. Samboeren min kom med en interessant teori nå i stad, om at hun kanskje føler seg presset til å måtte betale for noe i bryllupet. Vi har ikke tenkt til å be om penger eller kreve noe av foreldrene våres når det kommer til bryllupet, vil de hjelpe må de gjerne gjøre det. Men i navnefesten til sønnen vår hadde det tydeligvis vært snakk om bryllup generelt blant foreldrene våres. Da hadde faren til samboer fortalt noe om at det var veldig vanlig at familien til brudgom betalte ditt og datt, mens bruden sin familie betalte for noe annet. Jeg håper ikke det er derfor hun ikke ønsker at vi gifter oss, for at hun tror vi skal be om en haug med penger. Så dette tror jeg nok jeg må høre med henne om. 

 

Bryllup blir det nok uansett hva hun vil Tittet så vidt det var på kjoler i stad, og da kom sommerfuglene i magen tilbake! 

 

Anonymous poster hash: 7962e...0dd