Vet ikke hvor mye lenger jeg klarer dette.

[Anonym bruker]

Har skrevet om min mann flere ganger her inne og hvordan han behandler meg. For en stund tilbake skrev jeg og om at han har slått meg med en pute (blånekter enda) og at han kaller meg opp, men at jeg ikke klarer å gi slipp og gå. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg klarer bare ikke.

 

Jeg vet ikke hvor jeg vil hen med å skrive om dette her, men jeg føler meg så elendig. Jeg er gravid med andre barnet vårt,ikke planlagt, og han ser ikke ut til å eie empati eller respekt for meg. Jeg er så sliten av å gråte, og at ingen trøster meg Her om dagen sa han at det var min egen feil at jeg hadde bekkenløsning,fordi jeg ikke tok abort. Blir helt satt ut, vet ikke hvordan jeg skal reagere lenger.

 

Føler jeg er så langt nede at det føles umulig å komme opp igjen, hele dagen gjør jeg alt for han. Han sitter kun i sofaen etter han er hjemme fra jobb. Om min dag blir bra eller dårlig avhenger av om han er blid eller ikke. Jeg føler meg helt fanget i dette.

 

jeg gjør alt jeg kan hver eneste dag for at han skal ha det godt. sitter oppe hver natt nå og får ikke sove. Sørger over mannen jeg trodde han var.

 

Anonymous poster hash: 5fbe0...7fa

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som et sunt forhold og jeg håper du kan komme deg ut av det. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 62dab...8f7

[Anonym bruker]

Du er gravid med det andre barnet deres?

Hvordan har det barnet som allerede er midt oppi dette her det da?

Skjønner det er vanskelig å at du føler deg rådløs. Jeg har vært der selv.

Men det er ingen andre enn du som kan bestemme deg for at nok er nok!

Hva gir det det og være i et forhold som dette? Bekymringer, punktum.

Du kaster bort gode år på en mann som gir fullstendig faen i deg. Kom deg bort!

 

Anonymous poster hash: ae9fa...2a4