Så utrolig revet og usikker.. :(

[Anonym bruker]

Er gravid og vet ikke om jeg skal beholde eller fjerne det. Beholder jeg blir det kluss i studiet jeg nettopp startet med. Jeg har to unger og er egentlig fornøyd med det. Synes det er så deilig at minste endelig er litt større (2 år). Fjerner jeg vil jeg og søke sterilisering. Vil aldri utsette kroppen for flere graviditeter eller aborter igjen. Dette er super vanskelig og jeg vil bestille time til abort og heller velge å snu i døra om vi beholder. Samboer sier det er opp til meg, men problematisk grunnet studiet..

 

Anonymous poster hash: 821a2...4a3

[Anonym bruker]

Er gravid og vet ikke om jeg skal beholde eller fjerne det. Beholder jeg blir det kluss i studiet jeg nettopp startet med. Jeg har to unger og er egentlig fornøyd med det. Synes det er så deilig at minste endelig er litt større (2 år). Fjerner jeg vil jeg og søke sterilisering. Vil aldri utsette kroppen for flere graviditeter eller aborter igjen. Dette er super vanskelig og jeg vil bestille time til abort og heller velge å snu i døra om vi beholder. Samboer sier det er opp til meg, men problematisk grunnet studiet..

 

Anonymous poster hash: 821a2...4a3

Hadde aldri gjennomført en abort uten å være 200% sikker.

 

Anonymous poster hash: 2705f...fbd

[Anonym bruker]

Sant nok. Men bør man beholde uten å være 200% sikker?

 

Anonymous poster hash: 821a2...4a3

[TPK]

At det passer litt dårlig ifht studie er verdens dårligste grunn for abort, spør du meg!

[Anonym bruker]

Tenk på hva som er viktig for DEG og ikke hva alle andre kanskje tenker.

Anonymous poster hash: b2eaf...ab6

[Anonym bruker]

Man blir ofte litt blind når man står midt oppe i en situasjon. Hva tror du du ville tenkt om dette når du som 70-åring ser tilbake på livet ditt?

 

Anonymous poster hash: f607f...9a6

[Anonym bruker]

Jeg var i en lignende situasjon. Jeg var alene med et barn, hadde ca 1,5 år igjen av studier og ble gravid med flørten min. Jeg ble superstresset og ringte og bestilte time til legen med en gang jeg fant det ut. Jeg visste jo at jeg ikke kunne få et barn i den situasjonen jeg var i da. Når jeg kom til legen spurte hun meg en gang om jeg var sikker, og da brøt jeg rett og slett sammen, for jeg visste at jeg ikke kunne gjennomføre en abort. Så jeg gikk gjennom en helomvending mentalt. Jeg pratet med foreldrene mine og de tok det veldig fint, og lovde å stille opp slik at jeg kunne gjennomføre studiene. Far til barnet meldte seg ut, men det hadde jeg regnet med. Jeg bare visst at jeg skulle klare å gjennomføre det! Dessverre(?) gikk det galt og det viste seg at jeg hadde en graviditet utenfor livmoren, så det "ordnet" seg selv. Poenget er at jeg visste at jeg skulle klare det, fordi jeg ikke kom til å klare å ta en abort, og jeg vet med meg selv at jeg aldri hadde klart å komme over det om jeg hadde tatt den aborten..Man klarer alt man vil her i verden!

Anonymous poster hash: 8ccaa...781

[Anonym bruker]

Vær så sikker du kan bli, og stå for valget du tsar. Har tatt abort i din situasjon, bare minste var 4 mnd gammel. Det var tøft der og da, tenker på det til tider men jeg står får valget mitt. Og min flotte mann som støttet meg uansett. Er du i tvil, snakk med noen om tankene dine. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 764d9...707