Gå til innhold

Fødsel: Hvordan reagerte du og hvordan reagerte din partner..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan reagerte dere med en gang baby var ute? Hvordan reagerte du da baby kom på brystet? 

Vil høre alle situasjoner. Det er noen som gråter av glede, noen ler, andre får sjokk, andre gjør ikke noe. Hvordan var det for deg og partner??



Anonymous poster hash: c3a59...35d
Videoannonse
Annonse
Skrevet

var bare glede :) jeg reagerte med og kysse han,selvom han var full av kliss, gråt ikke,men det føltes helt Fantatatisk og det var det for faren og

Skrevet

For meg var det en fantastisk lykkefølelse, morsinstinktet slo inn umiddelbart og det føltes fantastisk å lukte, nusse og klemme på dette skrukkete og klissete lille mennesket 😉

 

Jeg har vært sammen med mannen min i 18 år, men bare 4 ganger har jeg sett han felle en tåre. Det var da våre 4 barn ble født. Det var stort for han også.

 

Anonymous poster hash: 257aa...cc2

Skrevet

Jeg var ubeskrivelig stolt av å ha overlevd fødselen. Følte bare en enorm lettelse. Lo og gråt om hverandre på tross av at de stakk med barnet i en fart for å få liv i han. Lykkerus og adrenalinkick. Hadde ikke partner med, men mamma. Hun spilte skuespill for min skyld. Var kjempe redd inni seg, men gledet seg sammen med meg. Så blei jeg sulten. Fikk mat og etterhvert beskjed om at jeg kunne komme inn til barnet på nfi.

Skrevet

Jeg reagerte med å si "jeg vil se henne!" Ville ha de til å løfte henne opp, så jeg kunne se ansiktet. Jeg var så nysgjerrig på hvem denne lille var ;)

Ellers en enorm lykkerus gjennom hele kroppen.

Da jeg skulle lappes sammen, satt mannen i stolen ved siden av meg. Naken på overkroppen, og babyen naken inntil seg på brystet.

DA gråt jeg, og gjentok "jeg er så lykkelig!"

 

Fint øyeblikk å tenke tilbake på <3

 

Anonymous poster hash: cca9d...d80

Skrevet

Det var rart! Smertene da jeg ble sydd etterpå fikk meg til å be dem gi babyen til pappaen mens jeg lå der og pintes. Jeg trengte tid etterpå til å bli vant til og glad i den lille, men jeg hadde ikke fødselsdepresjon. Nå er barnet mitt det herligste i verden for meg, men det var ikke kjærlighet ved første blikk, bare "bra alt gikk bra under fødselen og han ser frisk ut" og "så dette er barnet mitt, javel, vi får vel bli kjent med hverandre da".

 

Anonymous poster hash: 32dcd...d70

Skrevet

Jeg var ufattelig sliten og litt i sjokk tror jeg. Utrolig glad og helt i ekstase selvfølgelig, men det føltes veldig uvirkelig akkurat med det samme. Det var ufattelig deilig å få henne på brystet og jeg var så stolt at jeg kunne sprekke. Temmelig sjokkert over å ha født en blond jente når både jeg og far er mørke :) Det var virkelig en fantastisk opplevelse og jeg håper vi får oppleve det igjen (dog vil jeg gjerne ha en lettere fødsel og barseltid :P ). Den kjærligheten man føler for barnet sitt er så ekstrem, herlighet!

Skrevet

Første gang tok jordmoren jenta vår vekk med en gang for å veie henne og tørke henne, jeg ble irritert fordi jeg ville ha henne på brystet med en gang. Med en hang jeg fikk hun var jeg veldig rørt og lettet for st alt hadde gått bra (jeg var syk).

 

Med andremann så satt han fast, og han var helt lilla når han kom ut. Han pustet ikke og de forsvant avgårde med han, det var helt grusomt! Det gikk bra, men det satt mildt sagt en demper på det hele.

 

Anonymous poster hash: 54b28...067

Skrevet

Første gang hadde jeg hatt en lang fødsel og mistet mye blod, så hadde nok med meg selv. Pappaen fikk holde og kose, og moesfølelsen og lykkefølelsen tok litt tid.

 

Med nr 2 var det lettelse over at det var ferdig og jeg hadde overlevd. Morsfølelsen kom fortere

 

Anonymous poster hash: d105f...a82

Skrevet

Første: reagerte ikke egentlig. Følte meg mer død enn levende. Følte ingen glede, bare smerte. Mannen gråt og virket glad tror jeg, fikk ikke med meg så mye. Selv sier han at han mest var letter over at det var over og gikk bra.

 

Andre: ubeskrivelig glede, stolthet og lykkerus. Mannen var glad og letter over at det gikk bra.

Skrevet

Med første var jeg litt "flat", lang fødsel som hadde tappet meg for krefter og det tok litt tid før morsfølelsen og forelskelsen tok over for overveldelsen og den enorme ansvarsfølelsen.

 

Med andre var det en enorm lykkerus og glede fra første sekund, morsfølelsen kom for full kraft med én gang. Tårer hos far.

 

Med tredje var det likt som med andre, men far var litt mer behersket og pragmatisk denne gangen :P

 

 

Anonymous poster hash: 868e9...1a1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...