Skuffet over mannen. Er jeg på bærtur?

[Anonym bruker]

For to mnd siden ble vi invitert i 40-årsdag til ei venninne av meg.

Hun er gift og har barn på samme alder som våre, så de siste årene har vi vært en del sammen begge familiene.

Mannen kjenner altså både henne og mannen hennes godt.

 

Vi svarte selvfølgelig ja.

 

Bursdagen er nå på lørdag, og når jeg spurte mannen i dag om han husket det, sa han at han ikke ville bli med allikevel.

Det var meldt fint vær, og han hadde lenge snakket med ungene om å ta en tur på hytta for å sette ut båten, så nå når det endelig var vær til det ville han heller prioritere det.

 

Jeg kjenner at jeg ble skuffa. Er det tåpelig av meg?

Sa til ham at jeg hadde gledet meg til at vi skulle dra ut sammen.

Det gjør vi omtrent aldri. Er et år siden sist vi var ute sammen.

Men nei, han skulle på hytta med ungene.

 

Synes det er flaut å komme uten ham når vi har sagt at begge skal komme også.

 

Det skal ikke være en veldig høytidelig feiring, heldigvis, så ingen bordkort eller sånt.

Er kurvfest.

Men allikevel synes jeg det er frekt å ikke komme når man har takket ja.

 

Er jeg på bærtur?

 

Anonymous poster hash: 1c528...0ae

[Anonym bruker]

Mannen din er en egoistisk dust.

Hadde blitt forbanna. Å trekke seg slik fordi man har noe bedre å gjøre er skikkelig provoserende.

Men la han dra, kos deg hjemme, ta et glass vin mens du pynter deg og kos deg på fest.

 

Anonymous poster hash: 06e8d...ad4

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt skikkelig skuffa! Og jeg hadde ikke godtatt det, her hadde det blitt diskusjoner og muligens krangler over dette! Han skulle hatt en mye bedre forklaring på hvorfor han ikke ville bli med! Og hadde han brukt barna og begynt å love dem hyggelig hyttetur for at du deretter kunne fremstå som slem som ikke lot dem dra hadde jeg blitt forbanna!

 

Anonymous poster hash: 6497f...253

[Anonym bruker]

Du er hjemme alene pg skal på fest - sikkert et år siden sist for det også!

 

Anonymous poster hash: 1fc75...88b

[smiia]

Jepp, dårlig gjort ovenfor deg, men først og fremst - så vanvittig dårlig oppførsel/manérer!

Det er akkurat motsatt av hvordan jeg oppdrar mine barn til å bli, lærer dem å stå ved det de har lovet, holde avtaler etc. At en voksen mann får seg til å oppføre seg så uhøflig og egoistisk, hadde gjort noe med måten jeg så på han.

[Anonym bruker]

Sikkert mye gøyere for ungene å dra på hyttetur.

Skulle de være hjemme med barnevakt etter planen?

 

Anonymous poster hash: ac58b...cb9

[Anonym bruker]

For en dust.

 

Anonymous poster hash: 958ef...c3c

[Anonym bruker]

Regner med at mannen din har sagt at han selv kommer til å kontakte det andre paret og fortelle at han ikke kommer likevel?!?

 

Jeg ville bedt ham selv kontakte det andre paret og unnskylde at han ikke kommer likevel. Så får han selv stå for at han er så uhøflig å melde avbud så sent.

 

Og om han selv ringer og unnskylder seg/melder avbud for egen del, da kan du nyte friheten av å være alene hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: d55a8...fc0

[Anonym bruker]

For to mnd siden ble vi invitert i 40-årsdag til ei venninne av meg.

Hun er gift og har barn på samme alder som våre, så de siste årene har vi vært en del sammen begge familiene.

Mannen kjenner altså både henne og mannen hennes godt.

 

Vi svarte selvfølgelig ja.

 

Bursdagen er nå på lørdag, og når jeg spurte mannen i dag om han husket det, sa han at han ikke ville bli med allikevel.

Det var meldt fint vær, og han hadde lenge snakket med ungene om å ta en tur på hytta for å sette ut båten, så nå når det endelig var vær til det ville han heller prioritere det.

 

Jeg kjenner at jeg ble skuffa. Er det tåpelig av meg?

Sa til ham at jeg hadde gledet meg til at vi skulle dra ut sammen.

Det gjør vi omtrent aldri. Er et år siden sist vi var ute sammen.

Men nei, han skulle på hytta med ungene.

 

Synes det er flaut å komme uten ham når vi har sagt at begge skal komme også.

 

Det skal ikke være en veldig høytidelig feiring, heldigvis, så ingen bordkort eller sånt.

Er kurvfest.

Men allikevel synes jeg det er frekt å ikke komme når man har takket ja.

 

Er jeg på bærtur?

 

Anonymous poster hash: 1c528...0ae

Skikkelog dust. Hadde reagert selv

 

Anonymous poster hash: 2fe15...1d2

[Anonym bruker]

Har man sagt man kommer, så kommer man! Man driver ikke å lager nye planer bare fordi man vil.

Tenk om alle gjorde det, og så møtte ingen opp på festen.

 

Ta tak i mannen din! Sommeren er lang og det er nok av fine dager dere kan reise på hytten

 

Anonymous poster hash: b37c1...0f3

[Gjest Antarctica]

Jeg syns problemstillingen er helt fjern. Har han sagt ja til en innbydelse, så har han forpliktet seg til å komme. Han har en avtale med vertskapet, ikke med deg, så du trenger egentlig ikke påta deg å bli sur. Men jeg skjønner deg godt!!

[Anonym bruker]

Jeg syns problemstillingen er helt fjern. Har han sagt ja til en innbydelse, så har han forpliktet seg til å komme. Han har en avtale med vertskapet, ikke med deg, så du trenger egentlig ikke påta deg å bli sur. Men jeg skjønner deg godt!!

Jeg er vel mest sur pga av den manglende respekten for vertskapet, egentlig.

Jeg skal klare å kose meg på et vis.

Jeg bare synes det er så flaut at han ikke kommer.

Og ja, det blir nok jeg som må komme med en unnskyldning...

Blir bare enda flauere hvis han ringer selv og de får se hvor lite han bryr seg om at han melder avbud.

Han ser virkelig ikke problemet 😳

 

 

 

Anonymous poster hash: 1c528...0ae

[Anonym bruker]

Sikkert mye gøyere for ungene å dra på hyttetur.

Skulle de være hjemme med barnevakt etter planen?

 

Anonymous poster hash: ac58b...cb9

Gøyere med hyttetur kan det kanskje bli, men planen var at de skulle ligge over hos tante, onkel og søskenbarna, og de hadde elsket det også.

Vi har barnevakt type en gang i året, så de synes det er skikkelig stas ☺️

 

Anonymous poster hash: 1c528...0ae

[Anonym bruker]

Du er hjemme alene pg skal på fest - sikkert et år siden sist for det også!

 

Anonymous poster hash: 1fc75...88b

Ja, det har du rett i ☺️

Er nesten høygravid med nummer tre, så blir ikke mye festing, men hyggelig å komme seg ut en tur blir det jo allikevel.

 

Er bare så flaut å skulle forklare hvorfor han ikke kommer, og så hadde jeg gledet meg til at vi skulle gå ut sammen.

 

Anonymous poster hash: 1c528...0ae

[Anonym bruker]

Jeg er vel mest sur pga av den manglende respekten for vertskapet, egentlig.

Jeg skal klare å kose meg på et vis.

Jeg bare synes det er så flaut at han ikke kommer.

Og ja, det blir nok jeg som må komme med en unnskyldning...

Blir bare enda flauere hvis han ringer selv og de får se hvor lite han bryr seg om at han melder avbud.

Han ser virkelig ikke problemet

 

 

 

Anonymous poster hash: 1c528...0ae

 

La HAM ta det flaue med å ringe og unnskylde seg. Ikke sy puter under armene hans i dette. Om du skal være den som kommer med unnskyldning, da sier du samtidig indirekte til ham at du støtter ham.

 

La ham ta den ubehagelige jobben og stå for sine valg - kanskje han neste gang oppfører seg mer som en mann... Eller kanskje han til og med tar til vettet når han må stå for sine valg selv...

 

Anonymous poster hash: d55a8...fc0

[Ophiophagus Hannah]

Jeg skjønner han veldig godt! Hytta med barna er så utrolig mye mer stas enn å dra på fest. Så ingen problemer med å forstå det.

 

Men personlig hadde jeg dratt hvis det var en venninne og jeg hadde takket ja til inbydelsen. Men hadde det vært til en venn av mannen, og muligheten for å slippe hadde vært tilstede (vet ikke helt hvordan denne muligheten skulle vært tilstede men...) så hadde jeg dratt på hytta.

 

Hvis det var min kjære som lurte seg unna for å dra på hyttetur hadde jeg ikke blitt sur. Det er en sak mellom han og de som inviterer. Og jeg ville heller dratt alene enn sammen med en partner som egentlig ikke vil være der.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner han veldig godt! Hytta med barna er så utrolig mye mer stas enn å dra på fest. Så ingen problemer med å forstå det.

 

Men personlig hadde jeg dratt hvis det var en venninne og jeg hadde takket ja til inbydelsen. Men hadde det vært til en venn av mannen, og muligheten for å slippe hadde vært tilstede (vet ikke helt hvordan denne muligheten skulle vært tilstede men...) så hadde jeg dratt på hytta.

 

Hvis det var min kjære som lurte seg unna for å dra på hyttetur hadde jeg ikke blitt sur. Det er en sak mellom han og de som inviterer. Og jeg ville heller dratt alene enn sammen med en partner som egentlig ikke vil være der.

Muligheten for å slippe er tilstede ved å svare nei til invitasjonen.

Det hadde jeg ikke blitt det minste sur for.

 

Det som ikke er greit er å takke ja, for så å melde avbud to dager før fordi man fant på noe man hadde mer lyst til å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 1c528...0ae

[Yellow Brick Road]

Jeg hadde blitt dritsur.

[Ophiophagus Hannah]

Muligheten for å slippe er tilstede ved å svare nei til invitasjonen.

Det hadde jeg ikke blitt det minste sur for.

Det som ikke er greit er å takke ja, for så å melde avbud to dager før fordi man fant på noe man hadde mer lyst til å gjøre.Anonymous poster hash: 1c528...0ae

Enig i det!

 

Kjenner bare så veldig godt igjen følelsen - endelig kommer sola, og da er det ingen ting man heller vil enn å bare være ute med familien, og ikke gjøre noe spesielt.

 

Problemet mitt (og sikkert mange andre sitt også) er at det er veldig mange ting man "må" takke ja til - og familietiden kan lett forsvinne i det hele. Jeg skal i selskap selv på søndag (det er meldt. 19 grader og sol) og selvsagt går jeg - selv om jeg heller kunne tenke meg å være i parken med barna. Så jeg er enig i at man går, men jeg bare merker at jeg veldig godt kan forstå lysten til heller å dra på hytta med barna. Så konklusjonen min er at egentlig bør man bli flinkere til å takke nei til noen inbydelser.

[LillaGorilla♥♥]

Når det gjelder å gå på fest hos mine venner synes forsåvidt jeg det er morsommere å gå uten mannen, da kan vi fjase og mimre uten å ta hensyn til ham- men om begge er invitert og begge har takket ja, er det uhøflig om den ene plutselig bestemmer seg for ikke å gå. Så jeg hadde nok ment at mannen hadde vært rimelig teit, og han skulle fått stått for avgjørelsen selv uten at jeg hadde unnskyldt ham det minste.

[Anonym bruker]

I min 40-årsdag var det to av mine nærmeste venninner som først sa ja, og samme dag som selskapet var, angret de og ville ikke likevel. Den ene hadde en fotballturnering med 7-åringen, og den andre syntes det var for glatt til å kjøre...

 

Jeg har faktisk ikke helt klart å gjenoppta forholdet med dem på samme nivå som før. Det var utrolig skuffende at de kom så seint og med så lamme unnskyldninger. Hvis de hadde takket nei da innbydelsen kom, ville historien vært en HELT annen!

 

Anonymous poster hash: 11723...6c2