Barn som bare kommer. Hele tida...

[Anonym bruker]

Jeg har to klassekamerater til eldstemann som på hver sin kant sliter litt. Den ene har vært i fosterhjem en periode, og det er og har vært mye ball hjemme. Vi har hele tida vært en støttende familie, og han har vært mye her. Han farter også til andre i klassa, så det er ikke kun oss. I tillegg er det en annen gutt som er her en del. Er ikke noe barnevern der, men uten å gå for mye i detalj vet jeg det ikke er så greit, og han har ikke særlig med grenser hjemmefra.

 

De er trivelige unger, så det går ikke på det. Men foreldrene har tydeligvis begynt å venne seg til at vi er et slikt åpent hjem som alltid tar i mot. Det gjør vi, så lenge vi er hjemme, men jeg blir litt lei av middagsstyr så ofte. Typisk kommer de rundt 16-17-tida, og de har aldri spist. Det er ikke alltid jeg har middag til to ekstra barn i tillegg til våre, og må finne på noe annet. Jeg syns ikke jeg kan sende dem hjem når de nettopp har kommet. Begge to er skikkelig kresne, noe som sikkert henger sammen med hjemmesituasjoenn. Syns det er vanskelig å 'true' andres barn til å i det minste smake når de blånekter. Mine barn må alltid smake. Ender ofte opp med at de ber om ei skive isteden, eller den ene spiser omtrent all pastaen, fordi han bare liker det. Så jeg må oppdra disse her i tillegg til generell service, og det er av og til litt slitsomt. Som i dag når jeg hadde sett fram til familiekos før langhelga...

 

Bare et hjertesukk. Jeg vet jeg burde ta meg sammen, men i dag er jeg bare lei... Flere i lignende situasjon?

 

Anonymous poster hash: 40427...f52

[TinaK 1990]

Selvfølgelig kan du sende hjem. Du kan sette grenser for din familie. "Vi skal spise nå, men dere er velkommen tilbake etterpå for å leke". Så går det faktisk an å kommunisere med foreldrene til disse barna!!

[Babykilo]

Selvfølgelig kan du sende hjem. Du kan sette grenser for din familie. "Vi skal spise nå, men dere er velkommen tilbake etterpå for å leke". Så går det faktisk an å kommunisere med foreldrene til disse barna!!

Sistnevnte har jeg forsøkt, men det er ikke så lett. Mor med sosial angst som aldri går ut av leiligheten omtrent, og hun tar aldri tlf. Vi sender meldinger, men hun er aldri bekymra for dette med mat. Hun takker innimellom for at han får være her, da, og det er jo hyggelig å hjelpe også. Middag der er ostesmørbrød og på,med pommes frites, ifølge gutten. Og de spiser aldri sammen, men foran hver sin skjerm. Så jeg vil gjerne hjelpe til. Den andre er skilte foreldre som ikke snakker sammen, og når han er hos pappaen, får jeg aldri kontakt. Har meldt av og til uten å få svar, gutten bare sendes, eller drar selv. Moren er annerledes, hun snakker jeg med. Og hun spør som regel om det passer også.

 

HI

[Babykilo]

Ikke nødvendig å være anonym, forresten. Men i dag har jeg lyst til å la dem leke litt til, sende hjem, og så ha sein middag alene... :-)

[Gjest Antarctica]

Send dem hjem likevel. Å komme på besøk i middagstiden har folk ulike praksiser på, og det er ikke feil å bestemme at dere skal ha middagen som familieevenement.

[Anonym bruker]

kan du ikke bare be dem om å leke i hagen eller noe så kommer NN ut når han har spist? 

Anonymous poster hash: 92eff...ba8

[Babykilo]

kan du ikke bare be dem om å leke i hagen eller noe så kommer NN ut når han har spist?  Anonymous poster hash: 92eff...ba8

Kan jo det, forsåvidt, men de er sultne og vil gjerne ha mat. I dag blir de sendt hjem, kjenner jeg, men det er første gang...

[Anonym bruker]

De burde hvert hjemme å spist middag selv. Hvis de kommer stadig vekk og er sulten, og du i tillegg vet at det går i ostesmørbrød og chips, så kontakt barnevernet

 

Anonymous poster hash: ff47c...118

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du blir lei av det, men det du gjør for disse barna betyr sansynlig vis veldig mye. Det er ikke sikkert du noen gang får den takken du fortjener, men vit at du er et virklig godt menneske når du fortsetter å ta deg av dem selv når du er sliten og lei. Det er enkelt å være snill så lenge det ikke koster noe. Dette koster. Tusen takk for innsatsen! Vi skulle hatt mange fler som deg.

 

Anonymous poster hash: 32d92...641

[Babykilo]

Jeg forstår at du blir lei av det, men det du gjør for disse barna betyr sansynlig vis veldig mye. Det er ikke sikkert du noen gang får den takken du fortjener, men vit at du er et virklig godt menneske når du fortsetter å ta deg av dem selv når du er sliten og lei. Det er enkelt å være snill så lenge det ikke koster noe. Dette koster. Tusen takk for innsatsen! Vi skulle hatt mange fler som deg.Anonymous poster hash: 32d92...641

Tusen takk. :-) Er vel egentlig ikke et kjempeoffer, akkurat.

[Superdolly]

Kan jo det, forsåvidt, men de er sultne og vil gjerne ha mat. I dag blir de sendt hjem, kjenner jeg, men det er første gang...

Jeg er enig med anonym ...641 i at dette du driver med her sannsynligvis betyr en kjempeforskjell i disse barnas liv. Så flott at du orker, selv når du egentlig ikke orker!

 

Og du, det er helt greit å sette grenser for barn som har det vanskelig hjemme også. Det er helt lov å si at hvis de ikke liker middagen og klager på den, så får de gå hjem og spise. Det er helt lov å si at du får ikke mer pasta nå, for det skal være nok til alle. Og hvis du er mer sulten så er det fordi du ikke spiste tilbehøret. Og nei, du får ikke brødskive. Jeg har tilbudt deg middag og det er den maten du kan få her hos oss nå.

 

Si det på en hyggelig måte, med vennlig men bestemt stemme. Og ikke tenk at du er slem eller gjør noe galt. Du gjør dem en tjeneste som foreldrene ikke gidder å gjøre: Du lærer dem å smake på forskjellig mat, du lærer dem manerer ved middagsbordet. Og det er en kjempefin ting!

 

Bravo, hi!

[Anonym bruker]

Dette betyr mye for dem, du gir dem trygghet og omsorg. Leste tidligere en artikkel hvor ei som hadde det vanskelig hjemme var ofte hos andre, fikk middag innimellom og være der til hun ble sendt hjem. Hun skjønte at dette egentlig ikke var greit men det var den eneste trygge plassen hun hadde. En gang overhørte hun en kommenter som var negativ vedrørende at hun var der ofte. Hun ble veldig lei seg men fortsatte å komme selv med visshet om at hun ikke var velkommen fordi det var værre å være hjemme. I voksen alder vet hun at det var denne "ekstra" familien som berget henne. Jeg tenker at du kan si i fra når det ikke passer men avtale andre dager de kan komme for å spise middag.

vi har også hatt en gutt som var ofte hos oss, trur ikke han hadde det vanskelig hjemme men de var en stor ungeflokk . Det var mer ro i vårt hjem , han kunne møte opp tidlig på morgenen, det hendte at vi tok han med på kino og lørdagspizza. Selv om vi har flyttet har han ennå kontakt med oss og er vi på besøk i den byen han bor i dukker han opp og er sammen med barna våre til vi drar . Han er nå en stor tenåring

 

Anonymous poster hash: 42146...66e

[Anonym bruker]

Hos oss er det også stor trafikk av barn som kommer. Det vi gjør hvis vi ikke har nok middag er at de kan vente på rommet eller ute imens. Det er aldri noe problem. Men jeg skjønner din situasjon veldig godt hvis du vet at barna ikke får middag hjemme. Vi har hatt en sånn gutt hos oss også. Han spiste bare polarbrød til alle måltider og syntes det var så koselig hos oss som vi spiser middag. Kunne aldri si nei til han, men nå er ikke han den som kommer mest siden han bor litt lengere unna. Det er også stor forskjell hvis barna kommer litt lengere unna eller har blitt med hjem fra skolen. Da får de alltid middag.. Men de som bor i gaten får av og til.

 

Anonymous poster hash: 11600...a83