Noen andre som sliter med egen identitet etter barna kom...?

[Anonym bruker]

Føler at jeg liksom har mistet meg selv litt jeg.... Jeg er mor og kone... og student og arbeidstaker. Men jeg vet søren ikke hvem JEG er lenger. Var på et jobbintervju for litt siden og ble da spurt "hvem er DU? Hva liker DU?" Og jeg måtte bare finne på noe. Etterpå tenkte jeg over det, men alle mine gode kvaliteter eller personlighetstrekk er liksom koblet til min identitet som arbeidstaker eller mor stort sett.... aner ikke hvem jeg faktisk er lenger.

 

Andre som har det slik?

Anonymous poster hash: b9cff...33f

[Anonym bruker]

Ja, jeg har det akkurat sånn... Håper jeg finner meg selv når ungene blir større og ikke krever så mye (alt) av meg hele tiden...

 

Anonymous poster hash: 9767e...e1f

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik. Og delvis fortsatt. Minste er 3 år nå og begynner å kjenne meg selv litt igjen, men fortsatt lang vei å gå. Litt trist syns jeg i grunn..

 

Hvor gamle er dine barn?

 

Anonymous poster hash: e6e60...cc2

[Anonym bruker]

Jeg personlig var ingen før jeg fikk barn. Nå som jeg er mamma har jeg endelig funnet ut at det var det som er meg. Alltid lurt på hvem jeg egentlig er, og når barna kom så falt brikkene på plass 💜

 

Anonymous poster hash: 06e27...5db

[Anonym bruker]

Dette forstår jeg ikke.

 

Jeg er jo mamma, kone og arbeidstager. Det er MEG.

 

ingen motsetning i det?

 

Anonymous poster hash: d6969...0bd

[Anonym bruker]

Jeg følte det sånn de første årene etter at førstemann ble født. Gjorde ingenting bare for min egen del lengre.. Har dyrket mine egne interesser og tatt frem gamle hobbier de siste årene, prioriterer sosial omgang med både mann og venner, og det hjelper på. Er ikke tilbake i gammel toppform med mye å gjøre på alle plan, men nå blir jo livet uansett dominert mest av barna mens de er små. Resten av interessene mine som tar mer tid får jeg dyrke den tid da barna er blitt for store..

 

Anonymous poster hash: 60e57...b14

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært bevisst på å gi meg selv rom for å være "meg". Jeg elsker barnet mitt altså, men jeg har det bedre med meg selv når jeg får leve mitt eget liv, og når jeg har det bra med meg selv, kan jeg være en god mor.

Men, selvfølgelig er det ting jeg går glipp av, og savner..men de tingene definerer meg ikke - og de kan jeg finne tilbake til. ( f.eks noen hobbyer og festing )

Anonymous poster hash: 81180...6f4