Jeg får det ikke til med gutten min!

[Anonym bruker]

Han er sju år. Jeg har alltid kjent at det er utrolig vanskelig med han, men jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at det er mitt ansvar å få til et godt samspill med han. Han er følsom, kan være sår og sjalu, tenkende, litt snusfornuftig, veldig kreativ, regelrytter.. samtidig utrolig sosial, snakker på innpust og utpust, krever mye oppmerksomhet.. har ikke noe ide driv etter å få til ting som å sykle, svømme osv.. virker engstelig nesten.. kvier seg massivt men viser stor glede ved mestring.

 

Her hjemme er han mye sjalu på søster, opplever irettesettelser som kritikk, blir fort rasende ved tilsnakk, nekter plent å roe seg på rommet feks. Han kan rase, rope og bli helt tullerusk men jeg ser jo at han er lei seg.. sånt greier han å si også - etterpå. Feks kan han si "jeg har det vanskelig på skolen det er derfor jeg er så mye sint" eller "jeg tør ikke bli sint på skolen derfor tar jeg med sinnet hjem".

 

Han har blitt plaget og ertet på skolen.. strever litt med venner, til tross for at han beskrives som en populær, positiv og høflig gutt. . På skolen beskriver de han også spm en gutt som er mer moden enn den jevne sjuåring, det beskrives st han er bemerkelsesverdig reflektert og flink til å snakke om følelser og reflektere over sosiale sammenhenger osv. I barnehagen hadde han heller ikke så mye venner men det virket ikke til å plage han da. Han var ikke interessert i det samme som dem. Han puslet alltid med ett eller annet prosjekt eller undersøkte hvordan tørkeskapet fungerte eller kunne falle helt i staver av fascinasjon over en knagg som var løsnet.. sånne ting

 

Da han var yngre opplevde jeg det som at han nektet å ta rettledning, han lærte ikke av konsekvenser. Veldig tidlig var det å prate nært og skikkelig med han den mest effektive måten å få ønsket atferd fra han. Han måtte forstå HVORFOR reglene var som de var.. resultatet er jo nå at han er ganske krevende på å få forklaring og han stopper ikke med det han gjør før han forstår selv at det er dumt. Han har liksom ingen respekt eller følelse av autoritet.. dette er nok min feil, for han er annerledes på skolen. Litt regelrytter der..

 

Jeg elsker gutten min! Gråter ofte over at det blir mye negativt fra meg, Jan provoserer meg, og jeg kan bli rasende når han ikke hører.. og han blir sår..

 

Er det noen som kan kjenne igjen noe av det jeg har beskrevet og som har gode råd til meg?

 

Anonymous poster hash: d7c3f...63e

[Anonym bruker]

Veldig mye likt her. Min har asperger syndrom.

 

Anonymous poster hash: 91f40...4b9

[Anonym bruker]

Veldig mye likt her. Min har asperger syndrom.

 

Anonymous poster hash: 91f40...4b9

Tusen takk for svar 😊 kan jeg spørre hvilke trekk som er like? Jeg har alltid vært bekymret for gutten min og har lest endel om asperger, men får det ikke helt til å stemme, særlig fordi han er så sosialt innstilt, elsker når det er folk og leven osv.. Han er jo også følsom og empatisk. Utrolig flink og snill med dyr feks.

 

Jeg har av og til lurt på om han kan være for smart for sitt eget beste, men det er jo sånt man ikke skal si høyt. Han er ikke spesielt flink i lesing/skriving men en racer i matte. Han har alltid hatt lite behov for søvn og bruker lang tid på å sovne om kvelden.. som liten stilte han så mange Hvorfor - spørsmål at det omtrent var til å bli gal av. Han holdt på med det i et par år! Hundre Hvorfor - spørsmål hver dag i mæihvertfall to år. Jeg svarte med innlevelse på de fleste spørsmålene, noe jeg syntes var viktig, men fikk noen kommentarer fra omgangskrets om at jeg gjorde han en bjørnetjeneste ved å gi han såpass med oppmerksomhet hele tiden. Men, de så jo ikke hvor fortvilet og ute av seg han kunne bli når han ikke fikk hjelp med undringen sine. Det er som om kunnskap har vært livsnødvendig for han.. Han spurte også tidlig om "hva skjer hvis sånn" spørsmål, eller "hva hadde du gjort hvis jeg..." spørsmål, og virket liksom alltid til å lære om verden gjennom språk fremfor gjennom handling.. Han har slått seg lite, jeg har vel sett blodet hans kanskje en håndfull ganger, og han er sju år. Han sier at han ikke liker å slå seg fordi det er vondt.. det synes vel alle barn, men så glemmer de vel å passe seg fordi de er ivrige.. det er ikke han.. men han tar igjen iveren verbalt på en måte..

 

Jeg husker engang jeg leverte han i bhg. Det er litt illustrerende for hvordan han kan være. Det kom en kompis av han ut i garderoben og snakket som en foss om spiderman og var tydelig midt i en lek, inviterte vel min gutt med i leken på en måte. Gutten sa noe sånt som: sjekk her a, spiderman henger etter fingrene øverst på veggen. Gutten min virker ikke spesielt imponert men svarer: jaså, sier du det?

 

Beklager, dette ble mye.. men var så glad for svar og håper at du vil si noe om hva du ser som likt, eller at andre vil hjelpe meg litt å synse on gutten min.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: d7c3f...63e

[Julie (:]

Hvis du tror han er veldig glup, bør du ta deg en titt på lykkeligebarn.no. Der står det masse info!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er så rart han sliter litt med venner. Jeg kjenner meg veldig igjen i den snusfornuftige biten og sånn du beskriver ham i sosiale sammenhenger - jeg var sånn selv. Jeg vil tippe klassekameratene oppfatter han som rar og snusfornuftig og "annerledes" og det kan være nok til at han kanskje får det vanskelig. At han er så verbal og flink til å sette ord på følelser er ikke nødvendigvis noe andre barn responderer godt på heller.

 

Jeg har ikke så mange gode råd å komme med - men jeg føler med ham.

Anonymous poster hash: f6d37...263

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar 😊 Jeg føler jo også veldig med han og synes det er utrolig leit at han skal være så full av vanskelige følelser... Her hjemme er han både en blid, hjelpsom og kjærlig gutt .. og en gutt som kan erte på seg hvem som helst med argumenteringen og dramaet sitt.. Jeg føler jeg famler litt i blinde på leting etter gode måter å håndtere han på..

 

Anonymous poster hash: d7c3f...63e

[Anonym bruker]

Utrolig mye lukt, nesten alt! Min er også empatisk, god mot dyr og en fantastisk syoresøster. Er sosial, tar kontakt og vil være med. Klarer ikke å forholde seg til regler i spill og lek og det blir fort konflikter. Er smart, kunnskapsrik og nesten som en liten professor. Kan forstå utrolig kompliserte ting, men skjønner ofte ikke enkle ting som andre barn lærer seg lett. Søvn har vært vanskelig hele livet, innsovningsvansker. Problemer med å finne ut hvordan jeg skal oppdra henne og sette grenser. Å kjefte og være streng er helt meningsløst, da klikker hun. Har alltid hatt lett for å henge seg opp i ting, favorittfilmer og bøker. Er mye mer høytfungerende og sosial enn de som er opphengt i togtabeller f.eks. Jeg tror mange har trodd hun er uoppdragen eller synes hun et spesiell, men de fleste er overrasket over diagnosen fordi de synes hun er sosial og pratsom. Beklager rotete svar, på vei til å legge meg. Måtte bare svare deg fordi jeg syntes jeg kjente meg igjen i det du skrev, men husk at det trenger ikke bety at det er det samme. Lykke til med gutten din.

 

Anonymous poster hash: 91f40...4b9