Har noen opplevd at mannen har vært utro, og gjort den andre dama gravid?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som går igjennom dette nå. Mannen hennes var utro, og gjorde på toppen av det hele denne damen gravid! Hun sliter veldig med å fortsette med mannen, og vet ikke hva hun skal gjøre. De har tre barn sammen.

 

Noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere? Anonymous poster hash: 59f73...f05

[Anonym bruker]

Min svigermor ... For 30 år siden, altså.

Hun har nok vært en helt. Er fortsatt gift med svigerfar.

 

Anonymous poster hash: 0afb7...e22

[Anonym bruker]

Min venninne opplevde dette nå nylig og de har to små barn sammen. Hun fikk vite om dette barnet via via en felles bekjent kun uker før barnet ble født. Det ble slutt mellom de selv om mannen ber på sine knær. Mannen har fraskrevet seg alt som har med det nye barnet å gjøre. Mor tar nå "hevn" og raser fra seg og skaffet seg en ny kjæreste hun har blitt samboer med kun 6 uker etter alt kom frem i lyset. Syntes synd på deres felles barn. Mye som har skjedd på kort til å barna er for små til å forstå.

 

Anonymous poster hash: b54eb...d1d

[Anonym bruker]

Min venninne opplevde dette nå nylig og de har to små barn sammen. Hun fikk vite om dette barnet via via en felles bekjent kun uker før barnet ble født. Det ble slutt mellom de selv om mannen ber på sine knær. Mannen har fraskrevet seg alt som har med det nye barnet å gjøre. Mor tar nå "hevn" og raser fra seg og skaffet seg en ny kjæreste hun har blitt samboer med kun 6 uker etter alt kom frem i lyset. Syntes synd på deres felles barn. Mye som har skjedd på kort til å barna er for små til å forstå.

 

Anonymous poster hash: b54eb...d1d

Høres nesten ut som det er dama som hat gjort mest skade...

 

Anonymous poster hash: e3d15...173

[Gjest Antarctica]

Mannen burde stramme seg opp og ta ansvar for ALLE barna sine, både de med kona og det med elskerinna. Vi lever ikke på 1800-tallet!

[Anonym bruker]

Ja, jeg er oppi akkurat det samme nå..  vi har en datter sammen, på rett over året.. jeg klarte ikke se på han mer eller være i nærheten av han mer når jeg fant det ut.. så han fikk beskjed om å dra.. tror han aldri hadde tenkt til å si det fordi jeg fant det ut ved en tilfeldighet.. men han dro uten å lage store krigen, så tror det hadde vært tids spørsmål om uansett.. 

 

De har termin i august... jeg vet også godt hvem hun er, altfor godt.

 

Jeg kjente veldig godt jeg var ferdig med han, selv om det er grusomt vondt og jeg fortsatt går gråtende hjem fra jobb osv.. Foreløpig er jeg nå alene med vår datter, han signerte full foreldreomsorg over til meg på meklingen.. Så får vi se om han blir interessert igjen eller ønsker å stille opp..

 

Akkurat nå så er jeg glad det bare er meg og min datter.. så kommer vi oss gjennom dette en dag av gangen

 

Hun må bare kjenne på det, gå for magefølelsen.. ingen som kan fortelle henne hva hun skal gjøre eller tenke eller føle oppi dette.. Det er det verste jeg får, alle rådene.. la meg få tenke selv, føle på det.. så gjør jeg som jeg vil når jeg er klar.. 

 

bare støtt henne..!!

Anonymous poster hash: f3f21...b67

[Anonym bruker]

Høres nesten ut som det er dama som hat gjort mest skade...

 

Anonymous poster hash: e3d15...173

Tror det er 50/50 her dessverre. Utrolig vanskelig å stå på sidelinjen her som venninne. Mannen hennes er en dritt og hun gjør ting verre for barna mener jeg. De trenger ro og trygghet ikke en ny stefar og stesøsken under to månder etter at far flyttet ut pga utroskap. Huff. Mannen var hennes store kjærlighet å jeg "vet" at dette er hevn og frykt for å være alene fra mor sin side.

 

 

Anonymous poster hash: b54eb...d1d

[Anonym bruker]

Min mor var konen, og skilte seg fra min stefar. Min tidligere stefar er i dag 20 år senere fortsatt gift med den nye damen.

 

Anonymous poster hash: 0e1d6...635

[Anonym bruker]

En bekjent av meg ble gravid med en opptatt mann. Der ble de sammen. Hadde et voldsomt turbulent forhold, før de gikk fra hverandre.

Hadde ikke kunnet tilgitt om de var min mann. Jeg måtte jo ønsket dette barnet velkommen i familien. For det er jo en uskyldig part i det hele. Tror ikke jeg kunne vert så storsinnet altså..

Anonymous poster hash: 96275...21a

[Anonym bruker]

Ja det har jeg opplevd, problemet var bare at jeg og var gravid samtidig. Han sa til meg at han var utro da jeg var 18 uker på vei og vi gledet oss. Jeg brøt tvert, så etter ett par uker ringte han meg og sa han hadde flyttet sammen med hun dama og at hun og var gravid men var 2 mnd lenger på vei enn meg. 

 

Jeg har slitt veldig med dette, i alt dette er visst nok jeg den store stygge ulven som egentlig ikke har gjort noenting. Men alt er visst nok min skyld. Jeg vet ikke om de er sammen lenger, men tror muligens ikke det. 

 

Det jeg har slitt med er at han har knust min drøm om å ha en familie. Jeg har vært singel siden og det begynner å bli noen år nå og jo lenger tid det går jo mer innser jeg at jeg er alene for alltid og får så vondt av barnet at det ikke opplever en ordentlig familie (jeg vet det er mange familiekonstellasjoner altså) Jeg var bitter lenger og er nok det litt enda. Far har samvær sånn av og til, men nå må jeg takle det at barnet ikke vil til far og det er jeg som får skylde for alt. Far trekker seg lenger og lenger vekk og det for å bruke det mot meg hele tiden. Etter nå ganske mange år sliter jeg med å komme meg ordentlig videre selv om jeg er glad jeg ikke er sammen med han, men har ikke noen tro (også etter datingerfaringer) at det finnes noen ordentlige menn der ute. 

 

Jeg kan ærlig si at jeg hater den mannen og all den smerten han har påført meg. Er disgusted hver gang jeg ser han...grøsser inni meg at jeg har vært nær han noen gang. 

Anonymous poster hash: f7278...14d

[Anonym bruker]

Jeg opplevde dette riktignok var jeg kun 18, hadde mye å lære om kjærlighet og mindre konsekvenser for oss da det var et rypisk tenåring forhold og ikke et familieliv. Jeg har tilgitt selvsagt men har tatt denne opplevelsen med meg igjennom hele livet. Ikke bitter bare mer forberedt på utroskap og også at det kan bli barn av det. Idag er jeg gift med tre barn, så er glad det ikke ble oss

 

Anonymous poster hash: 5335a...9a1

[Anonym bruker]

Kan faktisk ikke forestille meg hvor vanskelig dette er. Jeg hadde vel flaks, vi hadde ikke barn sammen, men planla barn. Så da gikk jeg. Og takk og pris så hadde vi ikke rukket og bli gravide. Han er sammen med denne kvinnen den dag i dag.

Anonymous poster hash: 6b055...929

[Anonym bruker]

Min venninne har giftet seg med mannen som var utro mot henne og gjorde henne til stemor fordi utroskapen resulterte i et barn.

Altså at de giftet seg etter at utroskapen kom frem i lyset. Hun har alltid sakt at hun ikke ville gifte seg med ham før han roet seg ned, også går han bort å får et barn med en annen! Og da gifter de seg! De har denne ungen annenhver helg. Det hadde aldri jeg klart!

 

Anonymous poster hash: eed6b...af3