Add?

[Anonym bruker]

Har en sønn som rett og slett nekter vaksiner og nødvendig prøver. Han er livredd for sykehus og leger.

Han har ingen negativ erfaring som han husker (tok mandlene når han var 3 år bare), jeg har ikke smittet han med skrekk av noe slag da jeg selv ikke er redd i slike situasjoner.

 

Han er 10 år. Så det kommer ikke på tale at jeg holder han fast nå. Det ville føles som et overgrep.

 

Men vi er i kontakt med psykolog ang. denne skrekken.

 

Men det jeg lurer på. Han blir nå utredet for add. Han har mange kjennetegn på add.

Kan det gjøre at han ikke klarer tenke rasjonelt i forhold til vaksiner og slikt? Han blokker helt ut.

 

Han blir også veldig lett sint, frustrert og oppgitt over ting som for meg er en bagatell. Sånn som f. Eks. at jeg retter på jakka hans. Da blir han sint, så lei seg når jeg sier at han ikke trenger blir sint for dette i en rolig tone. Slike småting kan han dra opp i lang tid etterpå. Han husker slike ting lenge!

 

Det kan jo ikke være godt for han.

 

Kan det også være tegn på add?

 

Ellers er han veldig sosial og klarer seg godt. Har mange venner.

Men han sliter fryktelig med konsentrasjonen. Gjennomføring av lekser og skolerelaterte ting. Ta i mot beskjeder. Følge beskjeder. Faller helt ut når vi snakker sammen. Avbryter, kan da snakke om helt andre ting.

 

Men dette med utredning tar jo så lang tid.

 

Noen som kjenner dette igjen? Hva annet kan det være? Han er ikke hyperaktiv. Takler sport og lærer fysisk aktivitet veldig fort.

Veldig kjærlig mot oss og lillebror. En skikkelig god gutt.

 

Håper på noen svar snart slik at han kan få evt. nødvendig hjelp på skolen. Han liker skolen ellers.

 

Hva gjøres om diagnosen er add?

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Det med sprøyte og sykehus skrekk trenger ikke skyldes noe. Har hatt denne skrekken jeg og. Hadde rett og slett angst for nåler. Og lukte heller ikke sykehus. Taklet rett og slett ikke lukten. Uten at det var noen grunn. Dette er og en fobi mange har. Har heldighvis nesten klart å komme over den.

 

Har og en jente på 5 år som jeg mistenker har add. Mye adhd/add i familien og. Hun har ikke blitt utredet enda. Hun kan være veldig rolig. Kan sitte lenge og leke alene. Men da får jeg ikke kontakt med henne. Hun kan og til tider være ukonsentrert. Er og over gjennomsnittet smart for alderen opptrer fort om hun klarer å konsentrere seg. Snubler og faller mye,uten at det er noe galt med synet. Hun kan og ha voldsomme raserianfall, og glemmer ikke det hun ble sint av så lett. Men det jeg har reagert mest på er a hun aldri kan sitte stille med hendene. Må altid lime, klippe, tegne. Sitter hun ved siden av meg henger hun seg fast i håret mitt. Har altid vært sånn, men kommer litt mer frem når hun har blitt såpass stor.

 

Anonymous poster hash: 32b04...5b3

[Anonym bruker]

Det med sprøyte og sykehus skrekk trenger ikke skyldes noe. Har hatt denne skrekken jeg og. Hadde rett og slett angst for nåler. Og lukte heller ikke sykehus. Taklet rett og slett ikke lukten. Uten at det var noen grunn. Dette er og en fobi mange har. Har heldighvis nesten klart å komme over den.

 

Har og en jente på 5 år som jeg mistenker har add. Mye adhd/add i familien og. Hun har ikke blitt utredet enda. Hun kan være veldig rolig. Kan sitte lenge og leke alene. Men da får jeg ikke kontakt med henne. Hun kan og til tider være ukonsentrert. Er og over gjennomsnittet smart for alderen opptrer fort om hun klarer å konsentrere seg. Snubler og faller mye,uten at det er noe galt med synet. Hun kan og ha voldsomme raserianfall, og glemmer ikke det hun ble sint av så lett. Men det jeg har reagert mest på er a hun aldri kan sitte stille med hendene. Må altid lime, klippe, tegne. Sitter hun ved siden av meg henger hun seg fast i håret mitt. Har altid vært sånn, men kommer litt mer frem når hun har blitt såpass stor.

 

Anonymous poster hash: 32b04...5b3

Liker ikke sykehus. Og lærer fort skulle det stå 😄

 

 

 

Anonymous poster hash: 32b04...5b3

[Anonym bruker]

Takk så mye for svar!

 

Håper dere finner ut av det.

 

Det med at de må gjøre noe med fingre/ben er det her også. Fikler med hjørnet på arket/boka, pedal, blyant, viskelær osv. MÅ sparke borti ting på bakken hele tiden som lekene til lillebror..

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Angst for noe trenger ikke ha noen annen diagnose enn angsten i seg selv. Angst er jo gjerne en irrasjonell frykt, frykt for edderkopper man vet med fornuften at ikke er farlige, men som man er livredd likevel. Det er rett og slett angst...

 

Når det gjelder de andre tingene du ramser opp, det kan godt hende han har ADD eller en annen form for lærevansker/konsentrasjonsvansker, men det kan også godt hende han bare av personlighet er av den rastløse og litt sosete sorten. Det har blitt sånn i dag at alle skal passe i A4-boksen, men alle gjør ikke det. Noen er rastløse og urolige, passer bedre til fysisk arbeid enn boklig lærdom, noen er bare av person vimsete og glemsomme. Det hadde vært utrolig kjedelig om alle var helt like, det må være rom for de som skiller seg litt ut i gjengen også.

 

Men selvfølgelig, har han store problemer på skolen skal han selvfølgelig ha utredning og hjelp, misforstå meg rett.

Anonymous poster hash: 1ad46...5d5

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg er også helt enig.

 

Men jeg er redd han vil falle mer og mer ut på skolen. Nå er han motivert selv om han konsentrer seg dårlig. Jeg er så redd for at motivasjonen hans skal falle fordi ingen kan gi han det han trenger.

Han kan ikke få tilrettelegging på skolen/med lekser før han evt. får en diagnose.

Noe som for meg høres helt galt ut.

 

Men det igjen henger jo sammen med penger og ressurser på skolen.

Litt ond sirkel for som du sier alle er ikke like. Men alle må passe i samme mal ellers faller man utenfor.

 

Takk for svar.

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg er også helt enig.

 

Men jeg er redd han vil falle mer og mer ut på skolen. Nå er han motivert selv om han konsentrer seg dårlig. Jeg er så redd for at motivasjonen hans skal falle fordi ingen kan gi han det han trenger.

Han kan ikke få tilrettelegging på skolen/med lekser før han evt. får en diagnose.

Noe som for meg høres helt galt ut.

 

Men det igjen henger jo sammen med penger og ressurser på skolen.

Litt ond sirkel for som du sier alle er ikke like. Men alle må passe i samme mal ellers faller man utenfor.

 

Takk for svar.

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

Hvorfor kan han ikke få tilrettelegging på skolen uten en diagnose? Det er det da mange som har, altså tilrettelegging...

 

Har 4 barn i skolen selv og vet da godt at alle har krav på tilrettelagt undervisning. Man trenger ikke nødvendigvis en diagnose selv om man trenger litt ekstra hjelp i noen fag.

 

Det er læreren sin oppgave og se barnets behov og legge tilrette, koster ikke skolen ressurser eller penger at læreren hans fritar han fra noen lekser eller gir ekstralekser i andre ting.

 

Anonymous poster hash: 1ad46...5d5

[Anonym bruker]

Nei ikke vet jeg hvorfor. Antok det gikk på det med ressurser og penger da det var det svaret vi fikk. At han ikke kan få tilrettelagt timeplan før utredning. Men den utredningen tar jo bortimot et år.

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn med ADHD og kjenner veldig godt igjen det du skriver. Han har alltid hatt angst for blodprøver og andre legerelaterte ting, og det er umulig å forberede ham på det, roe ham ned og så videre. Mange med ADHD/ADD har andre utfordringer i tillegg, blant annet angst, så det kan godt hende han rett og slett bare er redd. Mange er også veldig sensitive for lyd, lukt, berøring osv., så det kan godt hende sønnen din synes dette er vondere enn det "vanlige" mennesker synes. Frustrasjon og sinne over småting er også noe jeg kjenner godt igjen. Lykke til med utredning!

Anonymous poster hash: cfe45...945

[Anonym bruker]

Jeg har selv ADD, og samme har ene barnet mitt. Er mange i familien med dette. Men ingen av de er redd for blodprøver, sykehus, leger eller tannleger.

 

Det som kjennetegner flest er store konsentrasjonsvansker, og detter ut. Reagerer kraftigere på ting.

 

Men barn kan jo ha andre problemer, som ikke har noe med ADD og gjøre.

 

Begge mine barn har sine ting de sliter med, men ene har jo ingen diagnose, og andre sliter med noe, som ikke har med diagnosen å gjøre.

Anonymous poster hash: 07a6a...ac4

[Anonym bruker]

Takk så mye for svarene!

 

Nei det var det jeg lurte på. Men klart han kan jo ha angst for det uten at det har med en evt. add diagnose å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Min gutt fikk aldri ADD diagnosen. Men fikk hjelp fra PPT likevel? Behandleren(og lærerne) mente det var ADD, så tiltakene ble satt igang uten diagnose fra BUP. Han fikk 600 timer i året i assistent.

BUP er ufattelig trege, så du kan ikke vente på dem! Krev endring. Fortell PPT hvilke utfordringer dere har under leksearbeidet. Hvor mange timer hver dag? Hvor mange pauser til diskusjon(lure seg unna det som er fokuset). Vil han på skolen enda? Er han kvalm om kveldene? Hodepine når han legger seg? Nevn alt slikt.

Så må du prøve å endre læremåten din, prat om skolearbeid når du kjører bil, lager mat osv. Læring gjennom samtale. Så slipper han å falle så langt bakpå. For det skjer til slutt. Ungdomsskolen. Det blir et sjokk for ham.. Store krav som han neppe klarer å innfri. Da faller de lett i depresjon.

Jeg fikk beskjed om å ordne gymtøy, legge frem nøkler, lage mat ol. av PPT, for å lette hjerneaktiviteten. Minst mulig kaos. Behandle ham som en 5 åring. Sykt men sant!

 

Jeg brukte tvang med leksene. Han MÅTTE. Så kunne sitte 4-5 timer uten å gjøre noe, for han ville ikke/klarte ikke. Lite tid til fritidsaktiviter dessverre..

Var nok ikke det lureste, men når ikke skolen fanget det opp og jeg ikke var utdannet til å se avvik ble det sånn.

 

Nå går det bedre! VGS. Lite skole, mye praktisk.

 

Jeg avsluttet BUP da de aldri fikk ut fingeren. Selv om nevropsykologen argumenterte for ADD. For de klarte ikke se annet enn en flott høflig sosial gutt med gode talevaner. Og det er han jo forsåvidt.

 

Angst for sprøyter ol. hadde han ja. Alt som hadde med sykdom å gjøre. Dette gikk over rundt 16 år. Nektet å ta sprøyten i 10 trinn. Tok den 6 mnd etter alle andre.

 

Redd for mørket. Redd for å klatre høyt i trær. Engstelig rett og slett. Men ikke noe som andre la merke til, bare oss her hjemme. Syklet raskt, skjøt med Paintball ol, ikke pysete i alt.

Taklet ikke å ta paracet(kvernet tabl i syltetøy til 15 års alderen).

 

Men ingen tvil om at gutten min har ADD, ligger flere generasjoner bakover har vi funnet ut i ettertid.

 

Ikke gå i fella med å ta alt ansvaret selv. Mest sannsynlig kommer du til å få det tøft i årene som kommer. Stålsett deg!

 

Anonymous poster hash: 96b35...201