Når barnet ikke kaller deg mamma.....😔

[Anonym bruker]

Jeg er mamma til ei jente på 6 år og stemor til en gutt på 14.Stesønnen min kaller meg jo selvfølgelig for navnet mitt, men nå har 6 åring også begynt.Jeg har forklart til henne at han kaller meg ikke mamma fordi at jeg ikke er mammaen hans, han har en annen mamma.Jeg blir oppriktig lei meg, det er akkurat som at hun gjør det på trass!Hva ville dere gjort?ikke svare når hun kaller meg ved navn eller?vanskelig

 

Anonymous poster hash: 82c0f...ee2

[Anonym bruker]

bare la henne     guttungen min sa navnet mitt istedet for mamma i hele fjor sommer, men det gikk over da, han var bare fasinert over at jeg ikke bare var mamma men også hadde et navn (les; liv) før og utenom han også;D

Anonymous poster hash: f0074...61f

[Yellow Brick Road]

Hvorfor blir du oppriktig lei deg?  Jeg hadde bare overhørt det og satset på at det gikk over.

[Anonym bruker]

Ingen stebarn eller stemor inne bilde her, men begge våre hadde en periode de kun brukte navnene våre istedet for mamma og pappa.

 

Vi terpet på det vær gang og til slutt gikk det over.

 

 

Anonymous poster hash: 90fd5...8dc

[Anonym bruker]

Lurer også på hvorfor du blir lei deg? Det er jo navnet ditt du heter, mamma er bare en tittel. Du blir ikke mindre "mor" av at barnet sier navnet. Min eldste sa kun navnet mitt i mange år da han var liten, fra ca 3-årsalderen. Det var ikke noen stesøsken el lign i bildet. Han bare valgte å si navnet mitt, samme med bestemoras navn. Han kunne nevne besteforeldrene som "bestefar og XX" uten at noen reagerte, og oss foreldre som "pappa og XX".

 

Anonymous poster hash: 10686...e82

[Mostly Harmless]

Min fireåring kalte meg ved navn en periode. Jeg bare svarte som vanlig. Nå har han gått tilbake til mamma. Skulle vel bare prøve det ut. Ingenting å ta på vei for, tenker jeg. Hvis du lar deg såre, gir du henne et maktmiddel å bruke mot deg.

[Anonym bruker]

Sønnen her kalte meg ved fornavn i nesten 2 år  Han hørte jo samboeren min/faren sin kalle meg ved navn hele tiden.. Etter hvert gikk det over til mamma igjen, helt av seg selv

Anonymous poster hash: 64346...cf6

[Gjest Antarctica]

 

Sønnen her kalte meg ved fornavn i nesten 2 år Han hørte jo samboeren min/faren sin kalle meg ved navn hele tiden.. Etter hvert gikk det over til mamma igjen, helt av seg selv

 

Anonymous poster hash: 64346...cf6

Samme her. Kan ikke se at det er noe fornærmelig eller trassete ved det?

[Anonym bruker]

Hadde ikke tenkt noe nevneverdig over det, bare latt det være. Faller sikkert tilbake til mamma etter hvert. 

Anonymous poster hash: 1cd7d...f51

[Anonym bruker]

Slapp av.

Vanlig fase, det.

 

 

 

Anonymous poster hash: dfc38...ed3

[Anonym bruker]

Begge mine har også hatt en slik periode. Det gikk ganske fort over, for når de kalte på meg ved navnet mitt så svarte jeg aldri... men så for de sa mamma, svarte jeg.

 

Pedagogisk riktig var det nok ikke, men det funket 😉

 

Anonymous poster hash: a851c...0cd

[Gjest Antarctica]

Begge mine har også hatt en slik periode. Det gikk ganske fort over, for når de kalte på meg ved navnet mitt så svarte jeg aldri... men så for de sa mamma, svarte jeg.

 

Pedagogisk riktig var det nok ikke, men det funket 😉

 

Anonymous poster hash: a851c...0cd

Ja, dressur pleier å funke. Ikke særlig høflig, da, hvis ellers naboer, kollegaer og resten av familien fikk svar av deg når de brukte navnet ditt...?

[Anonym bruker]

hehe, min mor sa rett ut at for oss barna så het hun mamma ikke xxx og det var det. Det er kun hvis det er mange mennesker og hun ikke reagerer at jeg kaller henne ved navnet hennes. Da våkner hun fort gitt

Anonymous poster hash: 54567...6ff

[beef sister]

Toåringen har nylig funnet ut at jeg har et annet navn enn mamma, og navnet mitt går på repeat hele dagen. Jeg svarer selvfølgelig, for hun bruker jo tross alt navnet mitt, og jeg svarer alle andre som gjør det samme.

 

Min eldste hadde også en lang periode hvor hun bare brukte navnet mitt. Det gikk seg til etter en liten stund. Er det så farlig, da?

[Anonym bruker]

7 åringen min kaller meg noen ganger for navn, jeg har aldri blitt leimeg.

 

Anonymous poster hash: 8b278...30e

[Anonym bruker]

4-åringen kaller meg for mamma, ved navn, og noen ganger tante 😜 ( for det gjør kusinen hans som han er så glad i). Det går sikkert over!

 

Anonymous poster hash: 6d08f...8eb

[Anonym bruker]

Jeg og mannen kaller hverandre ved kjælenavn. Avogtil kommer guttungen bort å bruker de. Blant annet fikk vi en tegning guttungen hadde tegnet der det sto mitt Navn, guttungen sitt navn og så kjælenavn på mannen.

Lurer litt på hva den ansatte i bhg tenkte når hun spurte hva pappa heter og fikk det til svar.

 

Anonymous poster hash: 004b0...942

[Lille krøll]

Min svigerinne kaller konsekvent min bror for elskling.

Min niese kalte da pappan sin for elskling i over et år fordi mamma brukte jo det navnet på han.

[Anonym bruker]

Mulig jeg er litt spesielt skrudd sammen, men jeg skjønner hvorfor det kan virke sårende. Det blir en slags form for degradering, ikke sant? At man ikke anerkjennes som mamma lenger. At man plutselig er blitt hvemsomhelst for barnet, uten denne flotte tittelen. I et hjem med mye konflikter mellom mor og barn tror jeg barn kan bruke dette som en slags straff eller for å markere avstand. I et "vanlig" hjem tror jeg barna bare er nysgjerrige på denne andre personen som er noe mer enn bare "mamma'n min" er. At det ligger nysgjerrighet og kanskje litt humor i det.

 

Tror jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 47fd4...c10

[Anonym bruker]

Mulig jeg er litt spesielt skrudd sammen, men jeg skjønner hvorfor det kan virke sårende. Det blir en slags form for degradering, ikke sant? At man ikke anerkjennes som mamma lenger. At man plutselig er blitt hvemsomhelst for barnet, uten denne flotte tittelen. I et hjem med mye konflikter mellom mor og barn tror jeg barn kan bruke dette som en slags straff eller for å markere avstand. I et "vanlig" hjem tror jeg barna bare er nysgjerrige på denne andre personen som er noe mer enn bare "mamma'n min" er. At det ligger nysgjerrighet og kanskje litt humor i det.

 

Tror jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 47fd4...c10

Tror vel heller at det føles som en degradering hos mødre med lav selvsikkerhet i morsrollen og med litt svak innsikt i hvordan det er å være barn. Ordet "mamma" er ikke en hedersbetegnelse eller en kjærlighetserklæring. Det er noe vi selv har valgt å betegne oss som, og gjerne vil at barnet skal kalle oss.

 

Men man trenger ikke tillegge det så mye følelser. Det sier egentlig mest om henne som tar så tungt på det.

 

Anonymous poster hash: 10686...e82

[Anonym bruker]

Min sønn kaller stefaren sin (som vi har bestemt i utgangspunktet skal kalles med navn, nettopp fordi han ikke er faren) for pappa og meg for "Lene". Det er utelukkende stesøsknene sin "feil". Han er minst (to år) og tar naturligvis etter de eldre. Jeg korrigerer han når han kaller meg "lene" men med en humoristisk tone eller fleiper med han. Vi tar det med humor. Kunne ikke funnet på å bli såret. Han gjør det jo ikke for å være grusom. Han veit at jeg er mora hans selvom han kaller meg noe annet innimellom 😂 det endrer jo ikke forholdet vårt.

 

Anonymous poster hash: 7db17...2af

[SharonNeedles]

Jeg spurte min 4 åring om hvorfor han brukte navnet mitt. Det er jo det du heter jo mamma. Det gikk over. Nå sier han kun navnet mitt hvis jeg ikke reagerer raskt nok😉

[Appelsinpiken]

Her har vi også en bonus som kaller meg ved navn, og de andre barna kaller meg både mamma og ved navn. Det gjør meg absolutt ingenting. De elsker meg jo ikke noe mindre bare fordi de kaller meg navnet mitt!

[Anonym bruker]

Datteren min hadde en periode som 2,5-åring der hun kalte meg mamma og "Kari". Synes det var veldig herlig at hun begynte å skille mellom mamma og mitt faktiske navn.

 

Nå er hun 4 og sier fortsatt "Kari" iblant. Det samme med pappaen og lillesøsteren. Der går det i pappa, "Per", lillesøster og "Mari".

 

Ingen trass.

 

Anonymous poster hash: 3174f...f03

[Yellow Brick Road]

Mulig jeg er litt spesielt skrudd sammen, men jeg skjønner hvorfor det kan virke sårende. Det blir en slags form for degradering, ikke sant? At man ikke anerkjennes som mamma lenger. At man plutselig er blitt hvemsomhelst for barnet, uten denne flotte tittelen. I et hjem med mye konflikter mellom mor og barn tror jeg barn kan bruke dette som en slags straff eller for å markere avstand. I et "vanlig" hjem tror jeg barna bare er nysgjerrige på denne andre personen som er noe mer enn bare "mamma'n min" er. At det ligger nysgjerrighet og kanskje litt humor i det.

 

Tror jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 47fd4...c10

 

Det snakkes om en seksåring her, du fikk med deg det?  Ikke en ten-åring i opposisjon.