Fungerer det? Noe som mangler?

[Anonym bruker]

Man møter en mann, han er verdens beste og snilleste.

Flytter sammen. Han gjør virkelig alt for deg og barnet ditt.

Trygg, stabil og god tvers igjennom.

Har vært i et ustabilt forhold så vet alt om det. Man setter ekstra stor pris på det trygge og forutsigbare.

Men, den store forelskelsen er ikke helt der.

Er det forde at man har blitt eldre?

Man blir ikke forelsket på samme måte som da man var yngre?

Kommer man for alltid til å føle at noe mangler?

Nå har man jo barn og tenke på også så da må man velge ifh til barnet tenker jeg, man må gå for det trygge, forutsigbare og stabile.

Men vil det alltid være noe som mangler?

 

Mange tanker...

 

 

Anonymous poster hash: 1f43a...795

[Anonym bruker]

Kan han sette grenser for seg selv eller er han en tøffel?

 

Min erfaring er at følelser blir roligere med årene, men det kan være fint likevel med den rolige forelskelsen

 

Det blir ikke like mye stormende følelser på godt og vondt som i et ustabilt forhold. Ustabile forhold er mer hjerteskjærende og får frem følelsene om at du vil ikke miste ham for du er jo så inderlig forelska! Dytt og dra, hat og elsk som en avhengighet! Det blir bare ikke like intenst i lengden når alt er som det skal være etter min erfaring!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: f4ae2...070

[Anonym bruker]

Man er nok forskjellig der. . Jeg ville følt at noe manglet. Men hvis alternativet er å være alene så har man vel lett for å bare bli i det. Forelskelse og kåthet er som en vaksine nærmest synes jeg.. når det går trått (for det gjør det i de fleste forhold) kan man tenke tilbake på tiden da man holdt på som kaniner.. og noe av det kan nok gjenskapes.. i et forhold som ikke har startet med forelskelse og kåthet er det ikke mye å "trøste seg med" eller minnes/datasett omgår det går trått...

 

Anonymous poster hash: 39b3a...adf

[Anonym bruker]

Jeg trodde sånne store og dype altoppslukende forelskelse var forbeholdt de unge, helt til jeg i en alder av 35 traff min store kjærlighet! Jeg(og han!) gikk rett tilbake til fjortis-stadiet, jeg kjenner ikke meg selv igjen! Jeg er fjollete, fjern, går plutselig å gliser for meg selv, jeg tenker på han 24 timer i døgnet og er så nesegrus forelsket Nå har vi vært sammen i snart 1,5 år og vi er fremdeles like forelsket! Eller det har gått over til å bli en dyp og deilig kjærlighet, jeg elsker han og han elsker meg, og det er mange fantastiske følelser i kroppen min❤

 

Anonymous poster hash: ad095...e67

[Anonym bruker]

Jeg trodde sånne store og dype altoppslukende forelskelse var forbeholdt de unge, helt til jeg i en alder av 35 traff min store kjærlighet! Jeg(og han!) gikk rett tilbake til fjortis-stadiet, jeg kjenner ikke meg selv igjen! Jeg er fjollete, fjern, går plutselig å gliser for meg selv, jeg tenker på han 24 timer i døgnet og er så nesegrus forelsket Nå har vi vært sammen i snart 1,5 år og vi er fremdeles like forelsket! Eller det har gått over til å bli en dyp og deilig kjærlighet, jeg elsker han og han elsker meg, og det er mange fantastiske følelser i kroppen min❤

 

Anonymous poster hash: ad095...e67

Må bare legge til at han er fantastisk hjemme, engasjerer seg i datteren min, deltar i familielivet og gjør alt for at vi skal ha det bra! Det har gjort meg til en annen person, jeg har lært å gi kjærlighet og å gi meg selv

 

Anonymous poster hash: ad095...e67

[Anonym bruker]

Jeg trodde sånne store og dype altoppslukende forelskelse var forbeholdt de unge, helt til jeg i en alder av 35 traff min store kjærlighet! Jeg(og han!) gikk rett tilbake til fjortis-stadiet, jeg kjenner ikke meg selv igjen! Jeg er fjollete, fjern, går plutselig å gliser for meg selv, jeg tenker på han 24 timer i døgnet og er så nesegrus forelsket Nå har vi vært sammen i snart 1,5 år og vi er fremdeles like forelsket! Eller det har gått over til å bli en dyp og deilig kjærlighet, jeg elsker han og han elsker meg, og det er mange fantastiske følelser i kroppen min❤Anonymous poster hash: ad095...e67

Jeg kan si jeg kjenner meg igjen i det du skriver (slik var de første årene), men etter snart 10 år sammen og barn sammen er ting blitt roligere. Innimellom kan forelskelsen blusse opp på nytt, men i hverdagen er den ofte ikke tilstede lengre. Jeg tror ikke det er mulig å gå i forelskelsesrus i 20 år i strekk, men hvis noen gjør det vil jeg gjerne høre om det!

 

Anonymous poster hash: f4ae2...070

[Anonym bruker]

Jeg kan si jeg kjenner meg igjen i det du skriver (slik var de første årene), men etter snart 10 år sammen og barn sammen er ting blitt roligere. Innimellom kan forelskelsen blusse opp på nytt, men i hverdagen er den ofte ikke tilstede lengre. Jeg tror ikke det er mulig å gå i forelskelsesrus i 20 år i strekk, men hvis noen gjør det vil jeg gjerne høre om det!

 

Anonymous poster hash: f4ae2...070

Men det at den kan blusse opp innimellom gjør jo hele forskjellen.. en vill forelskelse er jo som en kjemisk ubalanse å regne og varer jo ikke år etter år, men det at den har vært der gjør hele forskjellen.

 

Jeg har vært i et forhold uten sommerfugler i magen og uten noen voldsom seksuell tenning.. selv om det fungerte greit og. Jeg syntes han var en fantastisk fyr, kanskje en av de mest fantastiske jeg hadde møtt - men jeg kjente det ikke i magen. Da hverdagen innhentet oss ble det utrolig vanskelig.. intimiteten vi hadde i starten forsvant fullstendig og vi hadde ingen verktøy til å gjenopprette den.. ingenting å tenke tilbake på liksom..

 

Trenger vel ikke å si at det gikk til helvete?

 

Anonymous poster hash: 39b3a...adf

[Anonym bruker]

Nei, jeg ser den. Interessant å høre din erfaring, så takk for det!

 

Anonymous poster hash: f4ae2...070

[Anonym bruker]

Jeg kan si jeg kjenner meg igjen i det du skriver (slik var de første årene), men etter snart 10 år sammen og barn sammen er ting blitt roligere. Innimellom kan forelskelsen blusse opp på nytt, men i hverdagen er den ofte ikke tilstede lengre. Jeg tror ikke det er mulig å gå i forelskelsesrus i 20 år i strekk, men hvis noen gjør det vil jeg gjerne høre om det!

 

Anonymous poster hash: f4ae2...070

Jeg ser ikke for meg at vi skal fly på disse følelsene alltid, men jeg tror, hvert fall for vår del, at det gir et grunnlag for samlivet videre Jeg har aldri kjent slike dype og ekte følelser før, og det var poenget mitt med mitt svar, at kan kan få slike følelser og opplevelser selv om man ikke er pur ung lengre

 

Anonymous poster hash: ad095...e67

[Anonym bruker]

Jeg er nå 38 år, og var 2 år i et forhold som var ekstremt lidenskapelig, var så forelsket at det var helt vilt. Men med all denne lidenskapen, var det og en del krangling, lettere misforståelser. Og etter hvert var vi ikke bra for hverandre, men lidenskapen var der, så vi klarte ikke å gi slipp. Vi prøvde flere ganger, men var raskt tilbake i armene på hverandre. Disse følelsene var sterkere enn noe jeg har opplevd i hele mitt liv. Og tror faktisk jeg ikke får oppleve det igjen. Og har vært i et forhold etterpå, og det var mye tryggere, og mer en svak forelskelse, men jeg var skikkelig kåt på han, og vi hadde oss som kaniner. Så følte vi hadde nok å bygge på. Men skjedde mye i livet hans, som gjorde at det ikke varte.

 

Og nå dater jeg en utenlandsk, utrolig kjekk lidenskapelig mann, sånn helt min type, og jeg er redd for å falle helt pladask. Men vi får se hva som skjer. Er og litt redd for at dette blir veldig lidenskapelig, men ikke kommer til å vare.

Anonymous poster hash: bc047...25c

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

Jeg vet jo det at om jeg blir i dette forholdet så er jeg trygg, på alle måter.

Men det spørs om det ligger i Lidenskapen som noen skriver om. Jeg og eksen hadde et sånt forhold. Det var berg-og-dalbane så det holdt.

Masse lidenskap, totalt avhengig av hverandre helt på tryne alt, kjærlighet, så vanvittig sterk kjærlighet.

Men jeg kunne ikke bli i det, jeg har jo et barn å tenke på. Det fungerte rett og slett ikke lenger.

Så jeg føler jeg må velge utifra barnet mitt. Han jeg er med nå er er ikke min type. Men jeg vet med sikkerhet at jeg aldri kommer til å finne noen som er så snill som denne mannen. Jeg kan ikke velge den type mannfolk jeg vet jeg faller hodestups i mens barnet mitt bor hjemme. Jeg må velge det som er best for barnet og på mange måter meg selv...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1f43a...795