hadde jeg vært lykkelig uten barn?

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 4 og en gutt på snart 1 år. Jeg er tilbake i full jobb og ungene er i bhg. Har samboer.

Jeg hatet babytiden, permisjonen min,amming osv... Hater å bruke tid på å få overtrøtte unger til å sove x antall dubber i løpet av dagen. Hater å vpkne om natta av ettåring som får tenner, mister smokk osv. Og fireåring som har voksesmerter, mareritt osv.

 

Jeg forguder ungene mine,men vet ærlig talt ikke om kjærligheten veier opp for "jobben". Føler jeg har 3 stillinger. En 100% stilling på jobb. Når jobben er ferdig er det rett på ettermiddagsskift, for så å fortsette nattskiftet uten pause.

 

Jeg er mye sint, mye likegyldig osv. Er dette normalt? Trodde ikke jeg var deprimert,men er usikker nå.

 

Anonymous poster hash: 74638...272

[Anonym bruker]

Ikke alle trives i småbarnstiden, men blomstrer opp når de får eldre unger og stresset blir til helgeturer og gode samtaler

 

Anonymous poster hash: 5da1d...56f

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 4 og en gutt på snart 1 år. Jeg er tilbake i full jobb og ungene er i bhg. Har samboer.

Jeg hatet babytiden, permisjonen min,amming osv... Hater å bruke tid på å få overtrøtte unger til å sove x antall dubber i løpet av dagen. Hater å vpkne om natta av ettåring som får tenner, mister smokk osv. Og fireåring som har voksesmerter, mareritt osv.

 

Jeg forguder ungene mine,men vet ærlig talt ikke om kjærligheten veier opp for "jobben". Føler jeg har 3 stillinger. En 100% stilling på jobb. Når jobben er ferdig er det rett på ettermiddagsskift, for så å fortsette nattskiftet uten pause.

 

Jeg er mye sint, mye likegyldig osv. Er dette normalt? Trodde ikke jeg var deprimert,men er usikker nå.

 

Anonymous poster hash: 74638...272

Jeg tror dette er helt normalt. 

Det ER jo slitsomt, uansett hvor glad man er i barna sine så er det jo slitsomt med konstant lyd, med at egne behov hele tiden blir satt på vent, med at man aldri får muligheten til å hente seg inn.

Jeg tenker at prosjekt mor ofte er en studie i "hvordan ha konstant dårlig samvittighet", for at man er for ettergivende, kjefter for mye, gjør feil ting, ikke prøver hardt nok osv. Jeg tror imidlertid at realiteten er at alle gjør så godt de kan, og i de aller aller fleste tilfeller er "så godt man kan" mer enn godt nok!

 

 

Anonymous poster hash: 0b0c5...013

[Anonym bruker]

Takk ❤

 

Anonymous poster hash: 74638...272