Gi opp denne mannen?

[Anonym bruker]

jeg er veldig gla i han og veldig forelsket. Vi har det godt sammen . Det er ingenting "feil" med han som jeg egentlig kan klage på.

 

Vi har vært sammen i snart 1 år. Begge har barn fra før. Han har vært singel 2 år før han traff meg og jeg traff han kort tid etter brudd.

Vi har tatt det rolig hele veien.

Vi bor på en liten plass så rykte om meg og han kom raskt til eksen hans som begynte å spre mye dritt om meg. Og selv om jeg ikke har noe direkte med henne å gjøre, er jeg så forbannet over ting hun har klart å lire av seg og spredd til "alle". Dette påvirker meg, folk snakker om meg i et negativt lys om usanne ting og de er frekke nok til å spør familie og venner om dette er ting som stemmer. Jeg kalles også implisitt ei hore av hennes venner hvis jeg møter de på byen.

Det er en liten bygd og for meg som alltid har vært en anonym person er dette vanskelig. Jeg er veldig ordentlig av meg og oppnådd mye - og dette takler jeg svært dårlig.

Mannen har sagt fra, men det er jo allerede der ute.

Nå har jeg utrolig vanskelig for å ikke bli sint når de har kontakt- noe de selvfølgelig må ha! Men jeg blir irritert når han er snill mot henne når hun er en dritt mot meg. Men selvfølgelig er det positivt at de har en god tone!

Samtidig synes jeg hun gjør alt for å tvinne han rundt lillefingeren, og mannen vil jo alles beste.

 

Jeg klarer ikke gå videre og jeg klarer ikke gi slipp på han.

Jeg vet det er meg som må jobbe med meg selv, men for meg er dette en stor kamel og svelge. Og jeg vet jo at hvis vi skal gå videre sammen så kommer det garantert liknende kameler på veien.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hva ville dere gjort?

 

 

Anonymous poster hash: 56863...be8

[Anonym bruker]

be han gi henne klar beskjed om hva som er ok å ikke, så får du høre på telefonsamtalen når han gjør det. det hjelper mye!

Anonymous poster hash: b8845...413

[Anonym bruker]

Det hadde kanskje gjort det, men føler at han nå prøver å si minst mulig om hele situasjonen for ikke å få meg sur, og jeg vil ikke bringe det på banen for å vise at det plager meg enda

 

Anonymous poster hash: 56863...be8

[Gjest Antarctica]

Ville heller ha gitt opp bygda enn mannen?

[Anonym bruker]

Har opplevd lignende. Vet du hva, det som teller i det store og hele er om han støtter deg fullt ut. Gjør han det, er dere to et ugjennomtrengelig team, og resten av bygda kan bare slarve i vei.

Tenk litt positivt på det, slarv og sladder kommer av kjedsomhet, misunnelse og frykt for at ting skal forandre seg. Det er jo synd på slike folk som ikke har noe annet i livet sitt.

 

Jeg og daværende elsker klarte faktisk å flire oss gjennom de verste stormene, vi var jo på en måte 'kjendiser' som alle snakket om. Og vi dreit i hva folk syntes om oss, ikke f... om smålige folk og deres fordømmelser skulle ødelegge vårt fantastiske forhold. Vi ble faktisk bsre sterkere av det.

 

Og sladderet/hatet døde ut til slutt. Vi ble vel for kjedelige for de etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 9646e...33a

[Anonym bruker]

Han støtter meg jo for han har jo snakket til henne med en gang. Men det er jo det at jeg fremdeles blir berørt av ryktene og dermed enda er forbanna. Mens han blir jo ikke berørt i samme grad og merker lite til det. han og eksen fortsetter jo videre som normalt, og det er jo bra egentlig.

 

Og hvis jeg snart klarer å fordøye denne kamelen så vet jeg jo at dt vil komme fler i fremtiden. Jeg er kanskje en av de som ikke takler et forhold med en som har barn.

 

Anonymous poster hash: 56863...be8

[Anonym bruker]

Du må først finne ut HVA det er du ikke takler. Kontakten hans med eksen, bygdesladderet, eller stygg oppførsel fra hans ex og hennes venninner.

Du sier det er kameler du må svelge... kanskje du ikke må det? Kanskje du bare kan tenke at sånt berører ikke deg/dere?

 

Jeg får en feeling av at du ikke føler deg trygg i forholdet. Jeg følte (og føler) nemlig at min mann beskytter meg mot alt om nødvendig. Vi står ihvertfall sammen mot all motgang. Hadde jeg ikke følt det, hadde heller ikke vårt forhold overlevd.

 

Anonymous poster hash: 9646e...33a

[Gjest Antarctica]

Han støtter meg jo for han har jo snakket til henne med en gang. Men det er jo det at jeg fremdeles blir berørt av ryktene og dermed enda er forbanna. Mens han blir jo ikke berørt i samme grad og merker lite til det. han og eksen fortsetter jo videre som normalt, og det er jo bra egentlig.

 

Og hvis jeg snart klarer å fordøye denne kamelen så vet jeg jo at dt vil komme fler i fremtiden. Jeg er kanskje en av de som ikke takler et forhold med en som har barn.

 

Anonymous poster hash: 56863...be8

Husk nå på en ting: ingen kan slenge dritt uten at det skvetter på dem selv. Hun graver sin egen grav... Tror du virkelig folk rundt dere kjøper alt hun sier? De fleste skjønner vel at hun er sur og sjalu og ikke nødvendigvis "nøytral" overfor deg...

[Anonym bruker]

Huff jeg skjønner deg så inderlig godt. Tøft at han er så grei med henne.. Selv som du sier så må han det også pga felles barn. Er selv i forhold med mine og dine. Kjæresten min er rolig og myk i stemmen uansett hva hun ringer om eller hvor ofte. Men til meg kan han glefse og være irritert på.. Ikke lett.. Vet ikke hva du skal gjøre.. Er jo litt feil at hun skal greie å så splid mellom dere samtidig så skjønne jeg du irritere deg noe vanvittig.

 

Anonymous poster hash: f745e...b5f

[Anonym bruker]

Takk dere, hjelper når noen reflekterer sammen med meg. Jeg skal ta en prat med han å være litt mer åpen om hva jeg føler. For jeg trenger kanskje være mer trygg på at han er der for meg. Altså han er der men kanskje ikke så mye som jeg trenger. Siden vi tar ting rolig, så har vi heller ikke vært veldig offentlige med at vi er et par (mye fordi jeg traff han tidlig etter meg og mannen gikk fra hverandre. Og meg og min eksmann bodde en stund sammen før jeg fikk egen plass å bo) og da er det jo kanskje ikke helt lett å stå samme på samme måte som om vi var det.. Jeg har jo også dratt denne prosessen ut fordi jeg ikke er helt sikker på om dette er en utfordring jeg kan takle på en god måte. For jeg vil jo innerst inne få dette til å fungere bra 😊

 

Anonymous poster hash: 56863...be8

[Anonym bruker]

Prøvde å snakke litt med han og han forsto hva jeg mente men jeg tror ikke han forstår hvor mye dette påvirker meg. Så vi ble enige om å snakke mer om det i dag. Vet han vil jeg skal si hva vi kan gjøre for å få det bedre. Men sånn som ting er nå så vet jeg ikke. Jeg er ikke klar for at dette skal være offentlig enda pga barna. Han spurte om han ville vi skulle ta enda mer rolig, men da er det nesten enda verre. For per nå er vi jo utad ingen for hverandre.. Ahh av og til virker d så håpløst, man må bruke mye tid på alt rundt.

 

Anonymous poster hash: 56863...be8

[Anonym bruker]

Jeg syns du tenker for mye på omgivelsene og hva andre tenker om dere. Hva så om dere er 'offisielt' kjærester (det virker som om alle vet det uansett..?)?

 

Om det er barna, og hvordan de takler det, dere tenker på, så ta det fra ei med erfaring; barna bryr seg ikke om hvilken sivil status dere har, de forholder seg kun til det som faktisk skjer i hverdagen deres. Hva så om mamma har en kjæreste? Så lenge du fortsatt er like mye mamma for de, så kan det hende de syns det er bra!

Slutt å tenke på hvordan resren av verden ser og dømmer dere, og lev deres luv som DERE vil!

 

Anonymous poster hash: 9646e...33a

[Anonym bruker]

Jeg syns du tenker for mye på omgivelsene og hva andre tenker om dere. Hva så om dere er 'offisielt' kjærester (det virker som om alle vet det uansett..?)?

 

Om det er barna, og hvordan de takler det, dere tenker på, så ta det fra ei med erfaring; barna bryr seg ikke om hvilken sivil status dere har, de forholder seg kun til det som faktisk skjer i hverdagen deres. Hva så om mamma har en kjæreste? Så lenge du fortsatt er like mye mamma for de, så kan det hende de syns det er bra!

Slutt å tenke på hvordan resren av verden ser og dømmer dere, og lev deres luv som DERE vil!

 

Anonymous poster hash: 9646e...33a

Det virker som du har opplevd lignende, vil du dele hvordan dere gikk frem og hva som var bakgrunn for at dere ble snakkis?

 

Anonymous poster hash: 56863...be8

[Anonym bruker]

Herregud, bygd as! At dere orker? Virker som dere lever 20 år bak i tid!

 

Anonymous poster hash: 48fe1...ab2

[Anonym bruker]

Lenge leve bygdedyret! Hvorfor skal disse damene få lov til å bestemme over livet ditt? For det er jo det du tillatter dem å gjøre, snakk ut med gode venner/familie og mannen/kjæresten din og bygg deg selv opp slik at du kan heve deg over dette. Folk blir lei tilslutt så det vil ikke vare evig og det er uansett ikke viktig hva personer som ikke er en del av livet ditt tenker om deg. Ha et smil om munnen og bygg opp selvfølelsen din, ta vare på barna dine og pleie forholdet til kjæresten din. 

Anonymous poster hash: b0a04...478

[Anonym bruker]

I forhold til eksen hans, smil og vær hyggelig, snakk med kjæresten og ha ting på det rene, dine tanker og følelser og hva du ønsker- at du vil at dette ikke skal påvirke deg slik det gjør i dag og at du ønsker at de skal ha et godt forhold vedgjørende barna men at du synes det er vondt etter det hun gjorde. At målet er at disse tingene ikke skal bry deg mer for det hun gjorde og bli mer selvsikker for det er det jeg leser i innleggene dine, en usikkerhet, og dette kan du greie  

Anonymous poster hash: b0a04...478