Fornuft eller følelser?

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold i 10 år, som ble slutt i januar. Vi har to barn sammen, og har egentlig hatt det bra sammen oppigjennom årene, men vi fant vel ut at ting hadde stagnert litt, og at vi ville bo hver for oss. Dette har fungert veldig fint, vi er gode venner og samarbeider bra om barna. Vi treffes ofte, og trives sammen. Han ønsker å prøve på nytt, mye pga barna, og jeg ser absolutt hva han mener, men jeg er så usikker, men føler han er den trygge, jeg vet alltid hvor jeg har han, og han er så snill, og en kjempeflink pappa for barna våre. Men på en annen side så har jeg møtt en mann, som har tatt meg med storm! Han er spennede, vi har deilig sex, han er så snill med barna mine, vi har masse til felles. Han har også to fine barn, som han har ansvaret for alene. Kjenner at han må være min livs store kjærlighet. Aldri følt det sånn for noen. Men da tenker jeg, burde jeg tenke på barna, og være sammen med pappaen dems, for at det fungerer så greit? Eller skal man hoppe i det og velge den jeg egentlig vil ha?

 

Anonymous poster hash: 1f315...26d

[Anonym bruker]

Dere møttes i januar og han har allerede møtt barna dine?? Er ikke det litt vel tidlig?

 

Anonymous poster hash: 340b9...822

[Anonym bruker]

Velg den du er forelsket i. Spesielt om denne mannen tenner deg på alle måter, og din ex ikke gjør det. Og det høres ut som om du er veldig forelsket. Deilig følelse, nyt det!

Jeg snakker av erfaring.. ble rådet av hele verden til å velge det gamle trygge, for barnas skyld, og gikk gjennom en enorm depresjon da jeg innså at man blir ikke lykkelig av å tenke fornuftig. Man blir faktisk dypt ulykkelig av å velge bort den store kjærligheten til fordel for fornuft og gammel vane. Jeg lever fortsatt med en mann jeg anser som en bror og venn, ikke kjæreste. Blir kvalm av sex med han, har ingen følelser. Men jeg valgte fornuften da jeg stod ved et veiskille, og har mistet motet litt nå.

Du lever kun en gang. Dere er gjennom det verste, med fraflytting osv. Lev livet ditt nå. Barna får det bra når du får det bra!

 

Hilsen ei som fulgte fornuften men angrer og lever i lengsel og som et nervevak

 

Anonymous poster hash: 6927b...244

[Anonym bruker]

Vi har kjent hverandre som omgangsvenner i 8 år, og han har møtt de som en venn på besøk på ettermiddagen. Hi

 

Anonymous poster hash: 1f315...26d

[Anonym bruker]

Dere møttes i januar og han har allerede møtt barna dine?? Er ikke det litt vel tidlig?

 

Anonymous poster hash: 340b9...822

Pisspreik og meningsløs fordømmelse. Barna bryr seg ikke om hvor lenge mamma har vært 'venner' med kjæresten sin. HI avgjør selv når barna er klare for det.

 

Anonymous poster hash: 6927b...244

[Anonym bruker]

Takk for bra svar, jeg føler at jeg har så lyst til å velge han som jeg er så forelsket i, han er virkelig bare helt utrolig! Jeg har mye av de samme følelsene for eksen min som du har over her! Ikke sex, bare venner. Hi

 

Anonymous poster hash: 1f315...26d

[Anonym bruker]

Takk for bra svar, jeg føler at jeg har så lyst til å velge han som jeg er så forelsket i, han er virkelig bare helt utrolig! Jeg har mye av de samme følelsene for eksen min som du har over her! Ikke sex, bare venner. Hi

 

Anonymous poster hash: 1f315...26d

Valget ditt burde være enkelt!

Du er lykkelig med en ny. Man har bare et liv. Du har hatt et forsøk med barnefaren som ikke funket..

La deg selv ha lov til å nyte og å være lykkelig!

Jeg heier altså på følelser!

 

Anonymous poster hash: e0905...0fb

[Anonym bruker]

Følelser! Alltid!

 

Anonymous poster hash: ca49b...58f

[Anonym bruker]

Jeg fulgte de såkalte følelsene og fikk bittert erfare at de er meget forbigående. Han snakker deg etter munnen nå, alt er idyll. Jeg kjente også den "fantastiske" fyren fra før, hadde jobbet sammen med han og ble tatt med storm da jeg endelig var singel i noen måneder. Men det er ikke virkelig. Det kalles "følelser", men er egentlig et kjemisk selvbedrag i hjernen.

 

Anonymous poster hash: ef029...457

[Anonym bruker]

Jeg føler vel egentlig ikke at det er et kjemisk bedrag😳 For vi har kjent hverandre i 8 år, og gnistrende mellom han og meg har vært der hele tiden, men nå etter at jeg ble alene, har vi brukt barnefri sammen, og ellers levd hver for oss da vi har barna! Men så vet jeg at alle rundt meg hadde ment at det må være det beste å velge pappaen til barna! Føler meg dratt mellom barken og veden.

 

Anonymous poster hash: 1f315...26d

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig! Og jeg må snart bare gi omverdenen et signal om hvordan det blir!

 

Anonymous poster hash: 1f315...26d

[Anonym bruker]

Den nye. Ikke gå tilbake til noe som ikke er optimalt. Kanskje han nye ikke er den rette om en stund men det er jo ikke eksen din heller- så du har ikke noe å tape

 

Anonymous poster hash: ea51e...a37