Hvorfor vil ikke bf ha datteren vår mer?

[Anonym bruker]

Hei!

Har skrevet her tidligere. Men hva kan grunnen være til at bf ikke vil ha mer samvær med datteren vår en annen hver fredag?! Han vil kun hente henne i barnehagen èn gang i uken, og til nød ha henne på overnatting annenhver lørdag.

 

Hun fyller 6 år om noen uker.

Datteren vår maser om mer samvær ned far, hun vil overnatte hos han, hun ønsker at han henter og leverer henne i barnehagen, hun ønsker at han leker sammen med henne i helgene osv. Men er bare avslag på avslag. Han kan ikke fordi han er opptatt med venner osv.

 

Hva gjør jeg som mor nå? Datteren vår vil ha en far i livet sitt. Nå er han der kun i perioder når det passer han. Slik kan det ikke fortsette.

 

Familievernkontoret kan ikke hjelpe når han ikke stiller opp på møter.

 

Anonymous poster hash: ad793...3ca

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du kan gjøre noe annet enn å prøve å forklare for datteren din at du ikke er den som bestemmer hva pappaen skal gjøre.

Du må vurdere i hvilke grad ting alltid skal gå på hans premisser også. Hvis dere hopper hver gang han sier "hopp", så vil han jo bare fortsette å være ustabil mht samvær.

 

 

Anonymous poster hash: edc6e...948

[Marriet]

Jeg hadde satt foten ned. Enten så får han ha henne på barnets premisser, eller så kan han droppe alt. At han skal få styre showet etter eget forgodtbefinnende er uaktuelt og fører kun til skuffelser for datteren sin etter som han melder avbud når det ikke passer for han. Barnet bør ha forutsigbarhet og det må denne faren også sørge for.

[februarprins2013]

da tenker jeg at du bør kuttet ut all samvær, dette blir altfor sårt for jenta di

[Gjest Stjerneklart]

Enig med dem over, du må sette ned foten.

 

Krev å ha en skriftlig samværsavtale, og krev at han holder seg til den. Jenta di trenger å vite nøyaktig hva hun kan forvente av han og hvor hun har han. Om han ikke vil ha mer samvær er det ikke mye du får gjort med det, men hun vil nok ha godt av at det lille samværet de har er stabilt.

[Anonym bruker]

Takk! Dere er snille. Jeg må sette ned foten nå. Har prøvd å planlegge bursdagen hennes med han også, men han blir bare irritert når jeg spør om hva han vil, tenker og ønsker med tanke på at ikke bor sammen. Vil at datteren vår skal få en fin feiring med oss som foreldre og resten av familien, men han vil jo ikke være med å planlegge.

Når det kommer til 17 mai vil han være med vennene sine. Han ønsker ikke sette av noen dager av sommerferien sin til datteren vår.

 

På familievernkontoret skulle vi sette opp faste dager, men han stiller aldri opp. 2 av gangene har han ønsket time hos de selv, men heller ikke møtt opp.

 

Kunne ønske at vår datter kunne ha en far som virkelig satt henne i første rekke...

Jeg føler han setter sine behov foran henne hele tiden. Ennå han snart er 36 år.

 

Anonymous poster hash: ad793...3ca

[Gjest Stjerneklart]

Takk! Dere er snille. Jeg må sette ned foten nå. Har prøvd å planlegge bursdagen hennes med han også, men han blir bare irritert når jeg spør om hva han vil, tenker og ønsker med tanke på at ikke bor sammen. Vil at datteren vår skal få en fin feiring med oss som foreldre og resten av familien, men han vil jo ikke være med å planlegge.

Når det kommer til 17 mai vil han være med vennene sine. Han ønsker ikke sette av noen dager av sommerferien sin til datteren vår.

 

På familievernkontoret skulle vi sette opp faste dager, men han stiller aldri opp. 2 av gangene har han ønsket time hos de selv, men heller ikke møtt opp.

 

Kunne ønske at vår datter kunne ha en far som virkelig satt henne i første rekke...

Jeg føler han setter sine behov foran henne hele tiden. Ennå han snart er 36 år.

 

Anonymous poster hash: ad793...3ca

 

 

Vil han virkelig ikke ha henne noen dager i løpet av hele sommerferien...? Hvordan er han egentlig med henne, når de først er sammen? Virker han engasjert og glad for å se henne? Barn plukker opp det meste, mye mer enn man tror, og jeg tenker at hvis det skinner igjennom at han egentlig ikke vil tilbringe tid med henne, så kan det være like skadelig som å ikke få treffe han. 

 

Jeg tror det du må gjøre er å godta at han ikke vil være med på f.eks planlegging av bursdagen, ta på deg hele jobben selv og eventuelt invitere han som en gjest om du ønsker det. Send invitasjon på lik linje med alle andre.

 

 

Hvordan tror du han ville reagert om du stiller krav om at enten så lager dere en samværsavtale som han holder seg til, eller så får han ikke ha samvær i det hele tatt? Om dette kan hjelpe han å skjønne alvoret, så syns jeg du burde gjøre det! Om det er stor sannsynlighet for at han ser på dette som en mulighet til å slippe unna samvær, så skjønner jeg at det sitter litt lengre inne å ta dette steget. Men samtidig, så står jeg for det jeg skrev - hvis det skinner igjennom at han ikke vil ha samvær, så er det mulig at datteren din merker dette og det er heller ikke bra.