Noen som er oppvokst med gode stefedre?

[Anonym bruker]

Sitter liksom inne med en følelse at av nye menn jeg møter ikke vil klare å bli glad i barna mine, det stopper meg opp fra å møte noen. Er så redd for å gjøre feil valg for barna mine, de kommer altid først, men vil ikke være singel i 15 år fremover

Anonymous poster hash: 05062...f70

[Anonym bruker]

Ja, jeg har Han har ikke operert som faren min, men det er jo fordi jeg har en far og det har han alltid respektert Han har derimot ALLTID stilt opp når det har vært noe, vært med på møter i skolen, hjulpet meg når det har vært noe og vært en god omsorgsperson. Han er en fantastisk ekstra - bestefar som forguder barnet mitt selvom han har mange biologiske barnebarn som han forguder like mye

Anonymous poster hash: 78011...5c8

[Anonym bruker]

Barna mine gjør det. Han står på for dem mer enn faren deres noen gang gjorde mens vi levde sammen. Henter og bringer, følger opp dugnader for idrettslag, hjelper med lekser, legger opp til turer som er skreddersydd ungene for at de skal kose seg og bli glade i natur og friluftsliv. Vi har felles økonomi, og mye av pengene han tjener går til utgifter for barna. Han klager aldri. Vet at begge barna er veldig glade i ham, de kommer vel så ofte til ham som til meg hvis de er lei seg for noe eller lurer på noe. Og samtidig prøver han aldri å ta farens plass. 

Anonymous poster hash: bc9a6...684

[Anonym bruker]

Min stefar var fantastisk og fungerte som en pappa i praksis. Han var veldig tilstede for meg.

 

Anonymous poster hash: 68980...655

[Anonym bruker]

Min stepappa er verdens beste. Min biologiske far var ikke mye tilstede i oppveksten min så jeg ser på stefaren min som pappa.

Han har alltid gjort alt for meg å gjør det fremdeles å rr verdens beste morfar til barnet mitt.

Jeg er ikke sammen med far til barnet mitt lengere så h*n har også gått stefar.

Han gjør virkelig alt for barnet, uansett hva det måtte være. Stiller opp, kjører hit og dit, henter; bringer, hjelper med lekser og tar med ut på div. Han er helt fantastisk.

Minner veldig om hvordan min stepappa var og er til meg <3

Barnet mitt har vanlig samvær med far men det er jo stefar som er mest med barnet, noe jeg er veldig glad for.

 

Anonymous poster hash: 4b9a4...c81

[Anonym bruker]

Min stepappa er verdens beste. Min biologiske far var ikke mye tilstede i oppveksten min så jeg ser på stefaren min som pappa.

Han har alltid gjort alt for meg å gjør det fremdeles å rr verdens beste morfar til barnet mitt.

Jeg er ikke sammen med far til barnet mitt lengere så h*n har også gått stefar.

Han gjør virkelig alt for barnet, uansett hva det måtte være. Stiller opp, kjører hit og dit, henter; bringer, hjelper med lekser og tar med ut på div. Han er helt fantastisk.

Minner veldig om hvordan min stepappa var og er til meg <3

Barnet mitt har vanlig samvær med far men det er jo stefar som er mest med barnet, noe jeg er veldig glad for.

 

Anonymous poster hash: 4b9a4...c81

Gikk litt fort så det ble endel skrivefeil

 

Anonymous poster hash: 4b9a4...c81

[Anonym bruker]

Mine har, han gjør lekser med dem, legger dem, passer dem når jeg må jobbe, eller dra på trening med den andre, er ute og leker og veldig tilstede.

Vi har ikke vært sammen et år engang, så gleder meg til vi flytter sammen! Han er enebarn og barnløs, så foreldrene hans har uttrykt stor interesse for å møte barna, og det gleder meg veldig, da besteforeldrene de har ikke er interessert.

 

Anonymous poster hash: 4e906...9a0

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vokst opp med gode stefedre, eller god stemor. Jeg har virkelig vært uheldig med foreldres valg av nye partnere, snakker om seksuelt misbruk, og skikkelig typisk Disney-stemor (måtte sove på madrass i kjelleren, fikk ikke spise middag med resten av familien osv..)

 

Likevel har jeg full tro på at det finnes fantastiske mennesker der ute som velger å ta rollen som en ekstra voksenperson i barna liv alvorlig og med kjærlighet. Sønnen min har en helt nydelig stemor

 

Selv har jeg funnet meg en kjæreste som gikk med på min idé om å være særboere. Det passer meg helt ypperlig, ikke fordi jeg er redd han ville vært slem eller likegyldig ovenfor barnet mitt, for de kjenner hverandre og liker hverandre, men fordi jeg liker friheten av og ikke bo med andre enn barnet mitt. Det kan jo være en idé?

Vi sover sammen de helgene barnet er hos far og i ferier, ellers kommer han hit etter barnet er lagt. Vi er sammen alle tre også, men jeg liker best å skille kjæreste og mamma rollen

Vi har vært sammen i fire år nå, ingen planer om å flytte sammen ennå

 

Anonymous poster hash: 48e20...9ea

[Anonym bruker]

Jeg har Og da jeg var 15 år ble stefar og jeg enige om at han skulle adoptere meg. Min biologiske far samtykket til slutt til det.

Anonymous poster hash: 041c7...eda