Argument for å ha soverom i samme etasje som barna.

[Anonym bruker]

Prøve å fatte meg i korthet men hva tenker dere om å sove i samme/ eller annet etasje enn barna?

Nå som vi får baby vil jeg flytte soverommet ned der vi har tre soverom sånn at alle er samlet, mens mannen min helst vil ha rom oppe. Han sier vi kan sove nede en kort periode mens poden er baby men opp igjen så fort som mulig. Jeg syntes vi skal sove samlet nede hele småbarns perioden, pga frykt for brann, innbrudd og andre slike ting. Han mener jeg er hysterisk men for meg er det en selvfølge.

 

Anonymous poster hash: d9d59...d63

[TPK]

Her er det ikke aktuelt å flytte barna ned i egen etasje før de er 8-10 år. Men da må de to etasjer ned da... De våkner fortsatt om natta i blant, og når de er syke o.l er det veldig greit å ha dem i rommet ved siden av. Eldste er 6.

[Anonym bruker]

Vi har sovet i forskjellige etasjer siden minste var 4, det var mer tilfeldig at det ble sånn. Hvis ungene kravler ut av senga og kommer inn til dere på natta når de er 1-2 år, er det dumt at de må gå trapper i halvsøvne?

 

Anonymous poster hash: c6749...6e0

[Anonym bruker]

Forstår det slik som at dere ikke har barn ennå, men venter baby?

I begynnelsen bør du ha barnet på deres soverom. Upraktisk å måtte stå opp og gå til et annet rom for amming - som du ofte må gjøre annenhver time...

Også senere er det mange barn som våkner mye om natta. Da er det greit om de kan tasse inn til dere. 

 

Hos oss flyttet vi barna på nye soverom en etasje unna oss da minste var seks. Vi bor slik at vi ikke kan høre barna fra deres soverom, det syntes jeg ikke var greit før de var såpass store. Yngste kommer fortsatt ofte tassende fordi han har drømt noe skummelt eller tror det er morgen før det egentlig er det...

 

Anonymous poster hash: 60b8d...6c6

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg i babytiden og smabarnstiden, men etter det er det langt mer praktisk med ulike etasjer

 

Det med samme etasje handler ikke bare om brann ol., men at babyer og småbarn ofte våkner mye på natten av ulike årsaker. Det første året kan dere jo bare være hvor dere er, for da bør jo uansett babyen ligge på deres rom (for å redusere risikoen for krybbedød), men etter det er det greit å være i samme etasje til barnet er minst 4 år. Du kan jo spørre mannen din om han synes det er mest pes å gå noen få meter inn til en hylende eller spyende unge midt på natten, eller opp og ned en etasje?

 

Nå har vi alle ungene i en etasje og vi er i en annen, men våre er 7-14 år gamle.

Anonymous poster hash: 9f288...840

[Anonym bruker]

 

Forstår det slik som at dere ikke har barn ennå, men venter baby?

I begynnelsen bør du ha barnet på deres soverom. Upraktisk å måtte stå opp og gå til et annet rom for amming - som du ofte må gjøre annenhver time...

Også senere er det mange barn som våkner mye om natta. Da er det greit om de kan tasse inn til dere.

 

Hos oss flyttet vi barna på nye soverom en etasje unna oss da minste var seks. Vi bor slik at vi ikke kan høre barna fra deres soverom, det syntes jeg ikke var greit før de var såpass store. Yngste kommer fortsatt ofte tassende fordi han har drømt noe skummelt eller tror det er morgen før det egentlig er det...

 

 

Anonymous poster hash: 60b8d...6c6

Vi har ett barn fra før. Men Hu er stor, eller, større. Når Hu var liten var det ikke ett tema engang siden vi bodde i en liten leilighet og siden vi flyttet inn her når hun var seks så har hun vært veldig selvstendig.

 

I begynnelsen vil vi selvsagt ha barnet på vårt rom, men jeg tror hans tanke er at så snart natt amming er ferdig blir det opp.

 

Anonymous poster hash: d9d59...d63

[Anonym bruker]

Vi har ett barn fra før. Men Hu er stor, eller, større. Når Hu var liten var det ikke ett tema engang siden vi bodde i en liten leilighet og siden vi flyttet inn her når hun var seks så har hun vært veldig selvstendig.

 

I begynnelsen vil vi selvsagt ha barnet på vårt rom, men jeg tror hans tanke er at så snart natt amming er ferdig blir det opp.

 

Anonymous poster hash: d9d59...d63

 

Du kan i så fall insitere på at da får han, og han alene, ta absolutt alle oppvåkninger som ev. måtte komme. Si at det for deg er uaktuelt å gå opp og ned trappene om natten, så om han absolutt vil sove oppe, så får han ta den biten. Jeg gjetter at han ikke er så ivrig da lenger.

 

Anonymous poster hash: 9f288...840

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har hatt 2 av 3 barn innen etasje enn oss selv. Minste flytta inn på eget rom i etasjen over når han begynte å sove mer eller mindre hele natta. Da var han rundt 7 mnd. Alle ungene sover oppe mens vi sover nede

[Kjerringa med agurken]

Brann burde vel være en meget god grunn. Ulykker, skader og barnegråt er sekundært.

Brenner det kan det være snakk om sekunder mellom liv og død. Er ikke sikkert at trappen da lenger vil være tilgjengelig slik at dere får ut barna i tide... Barna bør være førsteprioritet - ikke hva mannens ønsker er.