Folk blir sure for at vi ikke skal ha flere barn!

[Anonym bruker]

Vi har valgt å kun få ett barn. Vi ønsker ikke flere, og mannen er nå sterilisert. Det overrasker meg at folk blir nesten sure for vårt valg! Familien synes det er helt idiotisk og vennene våre er helt enig. De kan ikke skjønne hvorfor vi velger å få kun et barn, og ikke lage søsken til barnet vårt. 

Det er da virkelig vårt valg! Vårt liv, vårt valg! Eller?

Anonymous poster hash: 22762...fbe

[Anonym bruker]

Det er klart at det er, ingen har noe de skulle sagt ift deres valg om å få ett barn. Man kan gjerne si man ikke forstår hvorfor noen vil velge det, men å bli SUR for det? Det er bare teit.

Anonymous poster hash: b32db...631

[Anonym bruker]

Deres valg, og bare deres! Fatter ikke hva folk tenker med når de kommenterer sånt høyt! Hev dere over det. Dere har tatt et valg som er riktig for dere. Ingen burde legge seg opp i det.

 

Anonymous poster hash: 66f25...fd1

[Anonym bruker]

Kjære vene. Å få barn er en privatsak. Skjønner ikke hvorfor folk skal spørre eller kommentere slikt!

Jeg ser for meg tusen feile ting som kan skje når folk er så uvettige.

Onkel: "ja, nå blir det vel bolle i ovnen snart!?"

Niese: "nei, min mann har ereksjonsproblemer"

Mor: "jeg gleder meg til å bli bestemor"

Datter: "jeg ble voldtatt som 13-åring så jeg orker ikke sex"

Osv osv

 

Anonymous poster hash: 76eec...8f0

[Anonym bruker]

Høh, det er merkelig det Har begynt å få kommentarer fra svigers om vi ikke skal ha en til... Minste er nå to år, så skal vi ha flere "Må" vi begynne nå. Har en fra før av også. NEI, jeg vil ikke ha flere. Tok meg vann over hodet med nr to. Har bare så lyst å slenge det i ansiktet hans. Graviditet er og blir en privatsak. 

Anonymous poster hash: 3731f...f54

[Anonym bruker]

Deres valg. Ikke tenk så mye på det, de får bare være sure så mye de vil.

 

Anonymous poster hash: e500d...ef5

[Superdolly]

Det er ikke andre folks sak hvordan dere planlegger deres familie. 

 

Når det er sagt: Venn deg til det, først som sist. Alternativt øv inn noen gode, litt skarpe svar som setter folk på plass. For dette med antall barn og aldersforskjell mellom barna er noe alle, absolutt alle, føler at de har rett til å blande seg opp i.

 

Her er et utvalg av det jeg har fått høre opp gjennom årene:

Får du bare ett barn, er du egoistisk som frarøver barnet ditt søsken, og alle enebarn er bortskjemte. I tillegg hører de dårlig, for mange mennesker har ingen sperrer mot å si slike ting foran enebarnet. Dette vet jeg, da mitt eldste barn var enebarn i mange år før vi fikk nummer to.

 

Og da nummer to endelig var på vei, fikk vi høre at aldersforskjellen var for stor. De ville ikke bli "ordentlige" søsken. Nei, selv om de har samme far og samme mor er de ikke ordentlige søsken. For med den store aldersforskjellen ville de ikke kunne krangle nemlig, og alle vet jo at krangler er det som definerer ordentlige søsken. (Dette er for øvrig bare tull. Har man språk, kan man krangle. Det går fint uten språk også, og det finnes ingen aldersgrenser som jeg har oppdaget.) Og forresten med den store aldersforskjellen ville vi oppdra to enebarn, og alle vet at det eneste som er verre enn å ha et enebarn er å ha to enebarn.

 

Vi var i tillegg så gale at vi gikk for nummer tre. Kommentarene varierte fra det bibelske ("Altså, da Gud sa at menneskene skulle bli mange og befolke jorden, mente han ikke at du trengte å gjøre det alene") til det mer direkte ("Har du ikke hørt om prevensjon?")

 

Jeg har to råd å gi deg. Hvilket du bør følge, avhenger av hvilken relasjon du vil ha til disse menneskene framover. Det ene er å være skarp tilbake. Sett dem på plass og gi noen svar som får dem til å skamme seg eller gir dem dårlig samvittighet. Det andre er å leve med at det er slik, bite tennene sammen til det knaker i jekslene og prøve å ignorere dem. Med "dem" mener jeg kommentarene.

 

Velger du det første rådet, kan det hende at noen får øynene opp og innser at de har gått for langt. Det kan også hende at noen blir dødelig fornærmet og synes du er en overfølsom hurpe. Så det bør brukes med forsiktighet.

 

(Jeg har gjort det en gang. Ett av mine barn er født tidlig på høsten og jeg gikk høygravid om sommeren. En dame jeg tilfeldig traff i butikken, jeg kjenner henne ikke godt, begynte å gnåle "Stakkars deg! Skal du gå sånn i hele sommer! Det var virkelig dårlig planlagt!" Også videre. Jeg begynte å gråte. Det er nyttig å kunne gråte når man vil. Og hulket "Det var slemt sagt! Når man har STREVD for å få barn spiller det ikke noen rolle når på året de blir født!" Vi tiltrakk oss noe oppmerksomhet, kan du si, og damen forsvant temmelig fort. Hun har ikke sagt noe til meg senere...)

[Anonym bruker]

Takk for svar. Mange blir sjokkerte når de spør om når nestemann kommer og jeg forteller at det ikke kommer flere barn hos oss. Forklarer dem at vi har det fint som vi har det og ønsker ikke å endre på det, men ikke mye forståelse å hente. Men men

Anonymous poster hash: 22762...fbe

[Anonym bruker]

Dere bestemmer jo selv hvor mange barn dere vil ha. Men som enebarn selv, er jeg enig med "folk" rundt dere. Dere pålegger barnet deres veldig mye ansvar som enebarn. Ikke her og nå, men når barnet deres blir voksen har han/hun ingen å dele ansvar for gamle og syke foreldre med. Ingen avlasting for å besøke foreldre på sykehjem. Ferier med dårlig samvittighet fordi gamle foreldre er alene uten besøk osv osv. Jada, man si som foreldre at man ikke forventer at barnet skal bidra med så mye når foreldrene blir gamle, noe helt annet er det hva barnet pålegger seg selv av samvittighet og omsorg når den tid kommer.

Nå kan man ikke alltid bestemme selv hvor mange barn man får, men dersom det er mulig, sier jeg minst to.

Tror i utgangspunktet alle gjør det de mener er best for barna. Selv er jeg enebarn fordi mine foreldre har veldig mange søsken, og deres barndom var av den grunn ikke optimal , mener de. Men man trenger jo ikke få tolv barn da.

 

Anonymous poster hash: e02b1...ed5

[Anonym bruker]

Syns det samme som hun over. At det er deres valg er jo helt sant. Men hva ville barnet selv ha valgt?

 

At to voksne syns det er mer enn nok jobb å dele på omsorg og ansvar for ett barn er nå én ting, da skal man prøve å se for seg hvordan én voksen senere må klare å ha omsorg for to gamle. Kanskje midt i en periode da han/hun har barn selv...

 

Anonymous poster hash: 1eb33...12a

[Anonym bruker]

Venninna mi er slik. Hun bestemte seg tidlig å ha et barn. Mange sa sin mening om det,det stormet en del rundt det temaet. Nå er det slik at hun er over 40,alle ga opp og dt har vært stille en stund. Nå angrer hun! Hun er den personen som liker å "sjokkere" publikum men publikumet ble borte og hun og hennes valg var ikke så interessant lenger. Håper det ikke blir slik for deg!

 

Anonymous poster hash: aea28...49d

[Anonym bruker]

Åh, jeg blir opprørt av slik oppførsel! Man må da respektere andres valg!

 

En venninne når jeg var liten var enebarn. Hun hadde svært gode sosiale egenskaper, og foreldre som var så tilstede for henne. De tro til Syden hvert år, opplevelser, storby-turer, restauranter.. Og hun er i dag veldig nær foreldrene sine.

 

Vi var ikke i Syden før jeg var 13.. Ikke at Syden-turer og materielle ting er det viktigste i livet, men det er positive sider ved å ikke ha så mange barn. De blir også gjerne flinke til å få venner, fordi de ikke har søsken å være med.

 

I tillegg er det mange søsken som ikke er så nær hverandre. Vet om flere som knapt snakker sammen, fordi de er så forskjellige. Og andre er ikke engang på talefot.

 

Det er fordeler med søsken, men fordeler å være enebarn. Og man har ulik personlighet uavhengig av dette, også. Velg det som passer best for dere!

 

(Og husk at ikke alle har et valg, heller.)

 

Anonymous poster hash: a3153...efc

[Anonym bruker]

 

Vi har valgt å kun få ett barn. Vi ønsker ikke flere, og mannen er nå sterilisert. Det overrasker meg at folk blir nesten sure for vårt valg! Familien synes det er helt idiotisk og vennene våre er helt enig. De kan ikke skjønne hvorfor vi velger å få kun et barn, og ikke lage søsken til barnet vårt.

Det er da virkelig vårt valg! Vårt liv, vårt valg! Eller?

 

Anonymous poster hash: 22762...fbe

Det er faktisk et meget spesielt valg. Skjønner ikke helt hvorfor man vil at et barn skal vokse opp alene. Alle vet hbor verdifullt det er med søsken.

 

Anonymous poster hash: c194f...9c7

[Anonym bruker]

Dere bestemmer jo selv hvor mange barn dere vil ha. Men som enebarn selv, er jeg enig med "folk" rundt dere. Dere pålegger barnet deres veldig mye ansvar som enebarn. Ikke her og nå, men når barnet deres blir voksen har han/hun ingen å dele ansvar for gamle og syke foreldre med. Ingen avlasting for å besøke foreldre på sykehjem. Ferier med dårlig samvittighet fordi gamle foreldre er alene uten besøk osv osv. Jada, man si som foreldre at man ikke forventer at barnet skal bidra med så mye når foreldrene blir gamle, noe helt annet er det hva barnet pålegger seg selv av samvittighet og omsorg når den tid kommer.

Nå kan man ikke alltid bestemme selv hvor mange barn man får, men dersom det er mulig, sier jeg minst to.

Tror i utgangspunktet alle gjør det de mener er best for barna. Selv er jeg enebarn fordi mine foreldre har veldig mange søsken, og deres barndom var av den grunn ikke optimal , mener de. Men man trenger jo ikke få tolv barn da.Anonymous poster hash: e02b1...ed5

Nja, har flere søsken, men ansvaret for foreldre faller likevel bare på meg

 

Anonymous poster hash: aec41...005

[Anonym bruker]

Det er faktisk et meget spesielt valg. Skjønner ikke helt hvorfor man vil at et barn skal vokse opp alene. Alle vet hbor verdifullt det er med søsken.

 

Anonymous poster hash: c194f...9c7

Hvorfor mener du det? Barnet vokser absolutt ikke opp alene! Det har kjempe mange venner og leker med vennene nesten hver dag. Søsken er ikke nødvendigvis verdifult. Som en skriver over her er det mange som ikke prater med søsknene sine engang pga. ulikheter

 

Anonymous poster hash: 22762...fbe

[Anonym bruker]

Jeg tenker automatisk at det må være noe galt med par som velger kun et barn. DEt kan handle om at de er meget spesielle, at de er veldig, veldig karrierefokuserte, at de har slitt med å blir gravid og ikke ønsker å gå igjennom den prosessen eller at det har skjedd noe som gjør at de ikke lenger kan få barn sammen. Jeg synes det er rart at oppegående, fiske mennesker bare velger å få ett barn.

Anonymous poster hash: c194f...9c7

[Anonym bruker]

 

Hvorfor mener du det? Barnet vokser absolutt ikke opp alene! Det har kjempe mange venner og leker med vennene nesten hver dag. Søsken er ikke nødvendigvis verdifult. Som en skriver over her er det mange som ikke prater med søsknene sine engang pga. ulikheter

 

Anonymous poster hash: 22762...fbe

 

Det er flere som prater med søsknene sine enn som ikke gjør det. Mannen min har ikke kontakt med sin søster i dag pga de har store ulikheter som dukket opp i voksen alder. De hadde likevel enormt stor glede av hverandre i oppveksten forde.

 

Anonymous poster hash: c194f...9c7

[Gjest Jigglewiggle]

Dobbelpost er fjernet fra tråden.

 

JW, moderator

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker automatisk at det må være noe galt med par som velger kun et barn. DEt kan handle om at de er meget spesielle, at de er veldig, veldig karrierefokuserte, at de har slitt med å blir gravid og ikke ønsker å gå igjennom den prosessen eller at det har skjedd noe som gjør at de ikke lenger kan få barn sammen. Jeg synes det er rart at oppegående, fiske mennesker bare velger å få ett barn.

 

Anonymous poster hash: c194f...9c7

 

 

Det samme tenker jeg...

 

Anonymous poster hash: 7edf7...d3b

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke egentlig folk bryr seg så mye, jeg. Det kan være de synes det er et rart valg og gir uttrykk for det der og da (noe de strengt tatt ikke har noe med), men tviler på at noen går rundt og er sure for det.

Anonymous poster hash: 89555...d40

[Anonym bruker]

Ser dere uforskamma opplagte ut og har en lett unge? Null stress i hverdagen og nok søvn innabords? Merker at mange som sier at en familie MÅ ha flere enn et barn er litt misunnelig på de som har et barn og livet er relativt lett for de hvis de selv har et mad og jag uten like og ikke sovet på 5 år.

 

Uansett, det er absolutt ingen som hsr bestemmelsesrett over hvor mange barn dere velger å få.

 

Anonymous poster hash: 74da5...8ba

[Anonym bruker]

Opplever det samme her hi.

Vi har en på ett år, og mange har begynt å kommentere og spørre, når vi skal ha neste.

Hjelper ikke at jeg sier legene mener vi ikke burde få fler, pga at både babyen og jeg holdt på å dø, og de kan ikke garantere at jeg overlever neste gang.

Spesielt svigers er sure..

 

Anonymous poster hash: fbd45...185

[ostepop123]

 

Jeg tenker automatisk at det må være noe galt med par som velger kun et barn. DEt kan handle om at de er meget spesielle, at de er veldig, veldig karrierefokuserte, at de har slitt med å blir gravid og ikke ønsker å gå igjennom den prosessen eller at det har skjedd noe som gjør at de ikke lenger kan få barn sammen. Jeg synes det er rart at oppegående, fiske mennesker bare velger å få ett barn.

 

Anonymous poster hash: c194f...9c7

Galt, faktisk! Får du blitt mer sneversynt idag, eller?

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om all masing. Trøst deg med at de som spør og maser ofte ikke er de mest oppegående.

Det er fordeler og ulemper med å ha søsken og med å være enebarn. Man skal ikke gi barn søsken så de skal få en venn. Tenk heller at dere er en flott liten familie og vær stolt av det.

 

Anonymous poster hash: c98d3...bcc

[Anonym bruker]

Opplever det samme her hi.

Vi har en på ett år, og mange har begynt å kommentere og spørre, når vi skal ha neste.

Hjelper ikke at jeg sier legene mener vi ikke burde få fler, pga at både babyen og jeg holdt på å dø, og de kan ikke garantere at jeg overlever neste gang.

Spesielt svigers er sure..

 

Anonymous poster hash: fbd45...185

Det er noe helt annet da. Har man ikke ressurser eller holder på å dø i forsøket skjønner jo folk det. Det som er rart er når to tilsynelatende ressurssterke folk uten problemer, med nettverk, velger å bare få ett. Det kan være mange gode grunner til å bare få ett, men jeg synes ikke at "det er vi som bestemmer" er grunn god nok til å ikke gi barna dine nettverk og noen å dele ansvaret med senere.

 

Anonymous poster hash: 1323a...bfd