Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #1 Skrevet 27. april 2016 Samboer å jeg har straks vært sammen i 2 år, funker stortsett kjempe bra sammen, men..når det kommer til samliv føler jeg at vi ikke fungerer sammen lenger...han er veldig flink å fortelle at han elsker meg å kysser meg å gir meg komplimenter, men når det kommer til sex, så orker han nesten aldri... Vi har et barn på snart 10 mnd sammen, dette skjedde etter dette. Hver gang jeg spør om vi skal kose litt, så får jeg bare til svar at han er så trøtt...han blir sur om jeg spør om han kan stå opp med ungen vår, blir sur om jeg ber han om å hjelpe til med husarbeid... Jeg orker snart ikke mer, men jeg elsker han jo..å det er jo sånne småting som irriterer..i tillegg til at han har sagt at hvis vi går fra hverandre så skal han sørge for at han får ta ungen vår i fra meg..:/ jeg trenger noen råd til hvordan få det bedre? Hvordan kan jeg igrunn snakke med samboer ? Det siste jeg vil er at vi egentlig skal være nødt å gå fra hverandre. Anonymous poster hash: 65873...3a6
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #2 Skrevet 27. april 2016 Han høres ut til å ha en depresjon egentlig. Ville kontaktet fastlegen og bedt han kalle han inn, eller stilt ultimatum at han skal bli med på familievernkontoret eller så går du. Den måten å prate til deg på er IKKE ok. Anonymous poster hash: 69acb...1c6
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #3 Skrevet 27. april 2016 Jeg vet at han har det...han har vært sykemeldt siden november..skal til psykolog nå i mai, fikk henvisning for ca 2 mnd siden, men som sagt ventetid, jeg har holdt ut å prøvd å støtte så godt som mulig,men er forferdelig sliten, jeg føler meg så alene...å alt han ønsker å gjøre er å spille på PCen, se på serier eller sove... jeg er ferdig med permisjon, men ennå arbeidsledig..så er hjemme jeg og... HI Anonymous poster hash: 65873...3a6
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #4 Skrevet 27. april 2016 Trist dette her... Jeg tror dere får det lettere med tiden. Først må ungen i bhg og du i jobb så du får et pusterom hjemmefra, og så må han komme ordentlig igang med behandling hos psykolog. Har du mulighet med barnevakt slik at du kan få en dag for deg selv evt en overnatting for deg selv og få hentet deg inn? Det er jo tungt å ikke få pusterom fra verken deprimert samboer eller barn og husarbeid... Det at han truer med å ta ungen er uakseptable trusler! Jeg tror jeg ville latt det gå på tabbekontoen hans inntil han får startet med behandlingen sin (si ifra, men tilgi), men etter oppstartet behandling er slike utsagn totalt uakseptable og han burde skjerpe seg! Anonymous poster hash: bfe89...76d
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #5 Skrevet 27. april 2016 Har legen også sjekket D-vitaminnivåene hans? Hvis ikke, få det sjekket. Selv om han er deprimert så har han ingen rett til å ikke gjøre noe som helst av fellesplikter i hjemmet eller å true deg slik han gjør nå. Jeg ville fortalt ham at jeg forventer at han står opp i normal tid og at han ikke sitter oppe på nettene og spiller. Sliter han med å sove kan legen gi ham noe i en periode slik at han får sove. Det er ikke rart han er sliten når han sitter oppe hele nettene. Få ham opp og også ut og gå en tur daglig, minst 30 minutter daglig - det kan dere gjøre sammen. Pass også på kostholdet. Og selv om han ikke har begynt i behandling enda så ville jeg bestilt time til familievernkontoret nå, er dere heldig får dere time raskt. Han er deprimert, men det betyr ikke at han kan behandle deg slik han gjør nå. Ja, man skal vise hensyn og ha en stor tabbekonto når partneren er syk, men man trenger likevel ikke la seg tråkke på. Det må du si klart fra om. Anonymous poster hash: 6c0a6...8d7
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #6 Skrevet 27. april 2016 Samboer å jeg har straks vært sammen i 2 år, funker stortsett kjempe bra sammen, men..når det kommer til samliv føler jeg at vi ikke fungerer sammen lenger...han er veldig flink å fortelle at han elsker meg å kysser meg å gir meg komplimenter, men når det kommer til sex, så orker han nesten aldri... Vi har et barn på snart 10 mnd sammen, dette skjedde etter dette. Hver gang jeg spør om vi skal kose litt, så får jeg bare til svar at han er så trøtt...han blir sur om jeg spør om han kan stå opp med ungen vår, blir sur om jeg ber han om å hjelpe til med husarbeid... Jeg orker snart ikke mer, men jeg elsker han jo..å det er jo sånne småting som irriterer..i tillegg til at han har sagt at hvis vi går fra hverandre så skal han sørge for at han får ta ungen vår i fra meg..:/ jeg trenger noen råd til hvordan få det bedre? Hvordan kan jeg igrunn snakke med samboer ? Det siste jeg vil er at vi egentlig skal være nødt å gå fra hverandre. Anonymous poster hash: 65873...3a6 Lær deg og/å regelen... Anonymous poster hash: 2114f...1ff
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #7 Skrevet 27. april 2016 Lær deg og/å regelen... Anonymous poster hash: 2114f...1ff Så godt du minnet Hi om hennes viktigste problem i livet hennes akkurat nå... Anonymous poster hash: 6c0a6...8d7
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #8 Skrevet 27. april 2016 Lær deg og/å regelen... Anonymous poster hash: 2114f...1ff Lær deg folkeskikk! Anonymous poster hash: 92ff3...bf2
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #9 Skrevet 27. april 2016 Skal prøve å ta meg en prat med han ikveld om alt sammen ! Dette går jo ikke lenger, blir jo påvirket av hvordan han har det selv...å blir så utrolig sliten. Jeg ønsker jo at vi skal ha det bra sammen,men jeg kan ikke jobbe med dette alene. Som sagt, blir det ikke noe bedring, så må jeg for egen del gå i fra han :/ men da risikerer jeg også å miste ungen :/ Anonymous poster hash: 65873...3a6
Anonym bruker Skrevet 27. april 2016 #10 Skrevet 27. april 2016 Skal prøve å ta meg en prat med han ikveld om alt sammen ! Dette går jo ikke lenger, blir jo påvirket av hvordan han har det selv...å blir så utrolig sliten. Jeg ønsker jo at vi skal ha det bra sammen,men jeg kan ikke jobbe med dette alene. Som sagt, blir det ikke noe bedring, så må jeg for egen del gå i fra han :/ men da risikerer jeg også å miste ungen :/ Anonymous poster hash: 65873...3a6 Kan jo bare si en ting, du mister ikke ungen. Hvis far er fraværende(ikke hjelper til hjemme) så vil jeg tro barnet kjenner deg bedre enn det gjør far. Han er deprimert og trenger behandling. Hvem tror du helt seriøst stiller sterkest her? Det er jo såklart deg. Noen annet skjer ikke. Barnet er for lite til at han engang får 50%. Så her er du rimelig safe. Og enda sterkere stiller du når barnet har barnehageplass og du fast jobb. Men gi mannen en sjanse til å jobbe seg opp og bli sitt gamle seg igjen. Om ikke det skjer innen rimelighetens grenser kan du gå med den vissheten om at du får hovedomsorgen. Anonymous poster hash: 8c1ae...98b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå