Treåring og situasjoner hvor han ikke vil

[Anonym bruker]

Hvor ofte må du for eksempel kle på ungen med makt? Altså når han ikke vil kles på og heller ikke vil kle på selv.

Jeg har aldri måtte gjort dette før i dag, da sloss vi nærmest. Han nektet, ville ingen ting og til slutt måtte jeg holde fast og tvinge klærne på. Det er en helt fryktelig følelse å gå med resten av dagen...

 

Anonymous poster hash: e8d3c...1ad

[Gjest Antarctica]

Du må bare være den voksne og bestemme over de tingene som ikke er valgfri. Alt annet kan du gi ham mulighet til å mene noe om - dvs han får påvirke hvilke klær det blir, men ikke om han skal ha klær eller gå naken. Lykke til med fremtidige kamper; der blir flere...

[Anonym bruker]

Du må bare være den voksne og bestemme over de tingene som ikke er valgfri. Alt annet kan du gi ham mulighet til å mene noe om - dvs han får påvirke hvilke klær det blir, men ikke om han skal ha klær eller gå naken. Lykke til med fremtidige kamper; der blir flere...

Tusen takk for svar. Det hjelper litt men det føltes helt fryktelig å holde han fast og nærmest tvinge klærne på han....

 

Anonymous poster hash: e8d3c...1ad

[Anonym bruker]

Huff. Husker jeg hadde disse kampene daglig en periode. Forsøkte ALT men 9 av 10 ganger endte jeg opp med å pusse tenner, kle av/på, spenne fast i bilsetet eller vaske med tvang. Du kunne banne på at hvis hun kledde på seg frivillig ville hun ikke sitte i bilsetet. Gråt ofte etter hun var levert i barnehage eller lagt fordi jeg følte jeg var så slem.

Det gikk over etter et par måneder her. Virket som hun måtte gjennom tvang på alle områder 5/6 ganger før hun skjønte at hun måtte.

Jeg begynte MYE sent på jobb den perioden. 🙄

 

Anonymous poster hash: 6cb5d...e1f

[the amazing spidermamma]

 

Vi har vel også kledd på med makt en gang eller to. Noen ganger må man bare.

 

Heldigvis er det som oftest måter å unngå det på.

 

Dette har funket her i huset: 'leke' på klærne, altså f eks sånn her: neimen, hva er det jakka sier for noe? Den sier 'jeg vil være på Stine! Skal vi la den få lov? Å, neimen, nå gråter den også! Skal vi ta den på så den blir glad igjen?' osv.

 

Eller (vi er inne i en ekstrem konkurranseinstinkt-periode akkurat nå): skal du ta på jakka først, eller skal jeg? NÅ begynner jeg å ta på min jakke! Da blir det litt hyl og fortvilelse idet han skjønner at han kan 'tape', men så får han på seg jakka i full fart med min hjelp. Og så sier vi 'yess! Du klarte det!!'

 

Jeg kjenner også foreldre som har tatt med sine små, trasne toåringer ut på trappa barbeint bare for at de skal skjønne at man faktisk trenger sko om vinteren. Så lenge man ikke drar det altfor langt, tenker jeg at de godt kan få erfare hvorfor mamma og pappa sier som de gjør.

 

Uansett er det viktig å huske på at de gjerne vil ut av raserianfallet sitt. Så når det går helt over styr, kan det hjelpe å rett og slett spørre 'vil du være lei deg, eller skal vi ta på jakka, kose og være glade?

 

Det er ganske tøft når de raser som verst, heldigvis har de gjerne bøttevis med sjarm for å kompensere for diktator-tendensene sine.