Når sa du sist noe pent til tenåringen din?

[Anonym bruker]

http://www.bt.no/familieogoppvekst/Flere-jenter-enn-gutter-opplever-at-foreldrene-forteller-hvor-dumme-og-haplose-de-er-735019_1.snd

 

Syns dette var skremmende tall. Jeg hadde det sånn som barn og ungdom selv, fikk bare negative tilbakemeldinger og ofte gikk de å at jeg var håpløs, slem, lat etc. Veldig definerende ting som jeg må jobbe hardt for å ikke bruke til å definerer meg selv i dag også. For en tid tilbake sa moren min at jeg var så snill som barn og ungdom. Jeg kan virkelig ikke huske at hun sa det til meg noen gang. Jeg trodde hun så meg som et grusomt menneske uten fremtidsutsikter og med begrensede evner. 

 

Derfor sier jeg det her. Det er ikke sikkert at tenåringen din vet alle de positive tingene du tenker om ham/henne. Det negative vil alltid høres bedre og han/hun er ikke usårlig selv om han/hun kan late som det. 

 

Anonymous poster hash: 1531d...6fd

[Anonym bruker]

I går kveld, da jeg sa god natt. Klemte henne og sa at jeg er så glad i henne, og så stolt av å være moren hennes.

 

Faren min sa en del negative ting til meg da jeg var tenåring. At jeg var så egoistisk (det var jeg ikke, men ble mobbet på skolen og hadde lite overskudd. Han visste at det skjedde), atjeg var lat (det var jeg ikke, men som sagt lite overskudd når jeg kom hjem etter en dag med mobbing), at han var skuffet over meg, at det var min skyld at moren min bekymet seg. Det er først nå de siste årene, 20 år etter, at det har gått opp for meg hvor mye de tingene han sa faktisk har preget meg som person i voksenlivet.

Anonymous poster hash: cb345...c01

[Gjest Antarctica]

Det gjør jeg hver dag. Han er kosete fortsatt og vi tøyser og koser masse, og gir hverandre koselige tilbakemeldinger. Ikke så lett å være ung, tenker jeg, og da skal de i hvert fall vite at mamma og pappa er på deres lag.

[Anonym bruker]

Det gjør jeg hver dag. Han er kosete fortsatt og vi tøyser og koser masse, og gir hverandre koselige tilbakemeldinger. Ikke så lett å være ung, tenker jeg, og da skal de i hvert fall vite at mamma og pappa er på deres lag.

Så bra Pashla!

 

Jeg tror en del foreldre tror det er opplagt at de er på barnets lag. I ettertid har jeg forstått at mye av dritten jeg fikk kom av foreldres egen usikkerhet. De var redde for at jeg ville få negative tilbakemeldinger andre steder (og at de skulle bli assosiert med det), derfor plukket de på alt som kunne plukkes på slik at jeg sto igjen og trodde at jeg var "ingenting".

 

Anonymous poster hash: 1531d...6fd

[Anonym bruker]

Det gjør jeg hver dag. Og de gangene jeg må gi negative tilbakemeldinger, slenger jeg gjerne med noe positivt og. Som at hun ikke har lest til en prøve, får derfor dårlig karakter. Da får hun jo høre at det er ikke akseptabelt, at hun må lese, og så smart som hun er, så trenger hun ikke å lese mye, for å få en god karakter heller.

Anonymous poster hash: 18e1a...c5a

[Anonym bruker]

Hver eneste dag

 

Har en 15-åring som er full av smil, latter og ablegøyer, kjempekosete mot mammaen sin er han også enda. Vi har et tett og nært forhold hvor vi kan snakke om det meste og han fremdeles kommer til meg med gleder og sorger. Han kan fint ligge i sofaen med hodet i fanget mitt, eller legge armen rundt skulderen min midt i butikken (han er jo høyere enn meg nå), han er altfor fin til at jeg skal hakke på han, han fortjener både smil, kos og gode tilbakemeldinger hver dag.

 

Men bare for å ha sagt det, det hender jeg må be han skjerpe seg, mase om lekser, be han rydde rommet, be han slutte tøyse så fælt med småsøsken osv også da, han er ikke helt ferdig oppdratt enda

Anonymous poster hash: e22c7...d42

[Anonym bruker]

Senest i dag morges.

Anonymous poster hash: a9b35...421