Fikk nettopp telefon fra lærer...

[Anonym bruker]

Da er det meg igjen, som har skrevet maaaange innlegg om at jeg er redd for at jenta mi som begynte i første klasse nå i høst, ikke skulle få venner... Nå i det siste har det komt frem at de andre jentene i klassen er flinke å involvere henne, men at jenta mi trekker seg unna lek... Hun kan lett misforstå situasjoner, som feks på skolen idag... Så lekte jenta mi sammen med noen jenter, og var uheldig å rive ned ett slott som de hadde bygd.. De andre jentene sa med frustrerte stemmer " Åååååååh, ****** ".. Jenta mi tolket det som at de var sinte på henne, selv om de sa de ikke var sinte, og sprang bort. Hun var da veldig lei seg, selv om en ansatt kom bort til henne og sa at de andre jentene ikke er sinte på henne, så trodde hun ikke på det, og fortsatte å være lei seg.. 

 

Nå ringte nettopp læreren til jenta mi og nevnte at hun ville snakke med PPT for å be om noen råd til hvordan vi kan hjelpe jenta mi å håndtere dette.. I barnehagen var hun veldig selvsikker, men da var de bare 3 jenter som var 6 år ( liten bhg ). Nå er de mange flere, og jenta mi har endret seg siden hun begynte på skolen... Uansett, jeg sa ja til at lærer kunne kontakte PPT, vil jo såklart at barnet mitt skal ha det bra.. Men hva kommer til å skje nå?

 

Jeg merker at jeg sitter med en liten klump i magen nå, og er lei meg for det som har skjedd.. Veldig lei meg for at jenta mi faktisk trenger profesjonell hjelp...

Anonymous poster hash: 71c61...1ec

[Anonym bruker]

Så flott at PPT kommer på banen! De er jo bare der for å hjelpe. Datteren din er "bare" 1.klassing. Kanskje trenger hun litt hjelp til å komme skikkelig inn i gruppen. Dette er ting som fort går seg til. Så ikke bekymre deg for mye

Anonymous poster hash: 99d52...899

[Anonym bruker]

Lærer vil mest sannsynlig ha et møte med utvidet ressursteam på skolen, der er rektor, miljøarbeider, sosiallærer og ppt tilstede. Saken blir drøftet og sammen finner de ut hva som er klokest å gjøre for at jenta di skal få det bedre. Læreren er nok usikker på sin kompetanse, og trenger enten bekreftelse på at hun gjør gode valg og prøver ut de riktige tiltakene, eller læreren vil få veiledning. Noen ganger kan det være aktuelt å henvise videre i systemet, det kan være ppt eller ulike ressurssenter i kommunen. Hvis bup blir aktuelt, er det dere selv som søker. 

 

Husk, skolen ønsker å gjøre minst mulig inngripen for å hjelpe, de prøver med små tiltak først, og bygger opp etter hvert hvis det trengs. Det er ingen enkel fasit på hvilke tiltak som hjelper, da barn er ulike. Her må skolen prøve seg fram. Det er ikke alltid det samme som hjelper i hjemme og skolesituasjon. 

 

Jeg syns du er god som sier ja til at skolen kan få be om hjelp når de selv ikke ha kompetansen. Du gjør det beste for jenta di. Det at noen vi er glad i har det vondt, er fælt å se på, spesielt når vi ikke kan gjøre så mye med det selv. Det er vondt at hun ikke har det bra. Det er utrolig bra at du gjør kloke valg for å hjelpe henne nå, klapp på skuldera til deg for det Mange foreldre kan trenger flere år før de kommer der at de aksepterer at ppt kommer inn i bildet. 

Anonymous poster hash: aafa9...fbf

[Anonym bruker]

Pust med magen og vent til du hører fra ppt, eller ring dem og hør hvor lang tid det bruker å ta før de tar saken.

 

Jeg husker flere av de andre trådene dine. Det er vanskelig å være så bekymret som det du er, og det lyser lang vei at du bare vil jentas beste.

 

Tenk over episoden du ble forklart i dag. Er det andre steder jenta opplever at det hun gjør er feil, at hun føler andre er sint på henne. Hvordan er du hjemme, ev. samboer eller far til jenta, ev. fars samboer? Har det vært livsendringer som gjør at jenta har opplevd vanskelige ting siste året? Det kan også påvirke hennes selvtillit.

 

Og helt til slutt, jeg tror noen andre har nevnt det i en tidligere tråd også. Mener du har fortalt at du selv opplevde bl.a. mobbing på skolen og at du ikke har det beste selvbildet og er redd for at datteren din skal oppleve det samme. Har du vurdert om du kanskje overfører en del av din egen angst for at hun ikke skal "lykkes" sosialt til jenta di?

 

Hadde jeg vært deg ville jeg skaffet meg hjelp selv også, parallelt med at jenta di får hjelp. Da kan du om ikke annet få innspill på hvordan du takler det som skjer med jenta di og hvordan du best kan støtte henne (og deg selv) i dette. Mitt inntrykk er at du har fått nærmest angst når det kommer til dette, at du bruker enormt med energi på det. Husk at barn fanger opp foreldres stemning, ikke bare det foreldre sier/gjør. Kan hende jenta fanger opp din bekymring/angst og at det setter et ekstra press på henne. Sier ikke at det må være slik, men få hjelp av fagpersoner for å i det minste snakke med noen for din egen del også. Det jenta di opplever kan trigge ubearbeidede følelser hos deg selv. Og er det ikke det, da kan du i hvert fall få det utelukket hos fagpersoner.

Anonymous poster hash: 2ae4a...6ea

[Anonym bruker]

Som å høre jenta som er tantebarnet mitt.

 

Hun får det alltid som hun vil, har aldri fått tilsnakk av foreldrene osv. Selv som 4 åring, når hun slo gjorde de ikke noe med situasjonen eller gav beskjed at hun ikke hadde lov.

 

Hun er nå 9 år og tåler ikke at verken barn eller voksne sier noe negativ til henne.

 

Anonymous poster hash: 1865f...1a5

[Anonym bruker]

Jenta mi har fått tilsnakk når det har vært nødvendig. Jeg har vært konsekvent i oppdragelsen og det har aldri vært noe problem tidligere, ikke i bhg, ikke hjemme, ikke når hun er på besøk hos noen eller har besøk. Er bare i skolen hun tydeligvis sliter...

Anonymous poster hash: 71c61...1ec

[Anonym bruker]

Ikke meningen å anklage, jeg bare spør forsiktig...

.... Men jeg husker trådene dine, og det virker som om du har unormalt mye angst rundt dette med at du er redd jenta ikke skal få venner på skolen.. Så jeg spør; kan hun ha plukket opp dette? Har du kanskje overført denne frykten (ubevisst?) til henne?

 

For du sier hun hadde det fint i barnehagen, men etter hun begynte på skolen så mistolker hun slike "daglige uttrykk" fra jevngamle og er livredd for at noen skal bli sinte (ikke "like") henne.

Samme frykt som du sliter med...

 

Anonymous poster hash: 0de51...d05

[Anonym bruker]

Hva kan jeg gjøre for å ikke overføre denne angsten til henne, dersom det ikke allerede er for sent?

Anonymous poster hash: 71c61...1ec

[Anonym bruker]

 

Hva kan jeg gjøre for å ikke overføre denne angsten til henne, dersom det ikke allerede er for sent?

 

Anonymous poster hash: 71c61...1ec

 

 

Du må få hjelp til å bearbeide din egen angst rundt dette, det er det viktigste. Og det er IKKE for sent

 

Anonymous poster hash: 2ae4a...6ea