Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #1 Skrevet 26. april 2016 Jeg var veldig sosial, tålmodig og omsorgsfull. Elsket å dra på jobb og var effektiv. Fikk mye skryt av andre. Da jeg ble gravid ble jeg plutselig veldig introvert og lat. Ville bare være i fred og sove. Ble ikke bedre etter jeg fikk barnet. Graviditet nummer to gjorde det verre og jeg skjønner ikke at den jeg var har greid å bli den jeg er. Jeg er så utrolig giddalaus, utålmodig, sint, egoistisk og jeg haaater å tilbringe tid med andre og hater tanken på å jobbe. Hvorfor har jeg blitt sånn? Vil bli den jeg var før jeg ble gravid. Vil føle livsglede igjen. Anonymous poster hash: 3e4a2...702
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #2 Skrevet 26. april 2016 du er deprimert... Anonymous poster hash: dbfdb...941
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #3 Skrevet 26. april 2016 Jeg har det på ca.samme måte.Jeg var utadvent og smørblid hele dagen før, elsket å være sammen med folk og jobbe!Nå har vi 4 barn og jeg føler all glede er blitt sugd ut av meg...er mye trist og sliten hjemme, aldri grått så mye etter jeg fikk barn😕satser på at det går over når de blir større.......🙏🏻 Anonymous poster hash: 2021c...098
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #4 Skrevet 26. april 2016 <3 klem til deg HI Den kommer tilbake, livsgleden, helt sant! Hilsen ei som har hatt det som deg Anonymous poster hash: 2afba...e33
Gjest Stjerneklart Skrevet 26. april 2016 #5 Skrevet 26. april 2016 For meg høres det ut som at du er deprimert og utslitt, rett og slett. Det jeg tror du burde fokusere på er hva som kan gjøre ting lettere for deg. Hva kan gjøre hver dag litt enklere? Burde mannen tatt større del i hus og hjem? Kunne dere skaffet en barnevakt slik at du og mannen får litt tid sammen, eller at du får tid til å være alene? Mistrives du på jobben? Kunne det vært idé å søke ny jobb? Får du noen gang sove lenge om morgenen, slik at du får hentet deg inn? Også tenker jeg at du kanskje kunne trengt noen å snakke med. Om du er deprimert og ikke føler livsglede, så er det utrolig slitsomt for deg, og kanskje også for dem rundt deg. Du skal ikke trenge å ha det vondt, og jeg tenker kanskje at du kunne hatt godt av å snakke med en psykolog? Det er ikke alle som syns det hjelper, men det er verd et forsøk. Jeg har bare positive erfaringer fra det! Håper ting blir bedre for deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå