Sorg over å ikke få fler barn

[Anonym bruker]

Vi har en sønn, og jeg er så takknemmelig og glad over det. Men nå har det seg sånn at kroppen min ikke tåler flere graviditeter, og det blir med dette ene barnet.

Jeg tenkte ikke så mye på det når han var baby, men nå når han begynner å vokse til og de ungene rundt han begynner å få småsøsken så kjenner jeg på en sorg. 

Skikkelig sorg liksom, for det barnet som jeg ønsker meg som ikke kommer. Både for vår del som foreldre og for han som ikke får søsken.

Noen i samme situasjon som skjønner hva jeg mener? Er jo fornøyd med den jeg har liksom, så trenger ikke folk som sier " tenk på de som ikke kan få NOEN barn"...

Anonymous poster hash: f2b45...a40

[Anonym bruker]

Hva med adopsjon?

 

Anonymous poster hash: c06a3...7b7

[Anonym bruker]

Jeg skjønner kjempegodt hva du mener! Livmoren min er operert bort pga. kreft, så jeg kan ikke få flere barn. I tillegg er jeg blitt alene, og er ennå ikke friskmeldt grunnet sykdommen, så jeg kan hverken adoptere eller være fosterhjem, så det blir med dette ene barnet. Jeg er selvfølgelig uendelig glad i barnet, men jeg skulle veldig gjerne ønske meg flere barn både for min del, og barnet mitt sin del.

 

Hvis du og mannen er enige om at dere ønsker dere flere barn, anbefaler jeg dere o å snakke nøye sammen om enten adopsjon eller å være fosterhjem kan være aktuelt for dere. Da kan dere virkelig gjøre en forskjell i et barns liv!

 

Avslutningsvis vil jeg si at det er lov å sørge over å ikke ha fått flere ban, uten at man er mindre glad i det barnet man har! Stor klem! ❤️

 

Anonymous poster hash: f04bf...e6e

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok i din situasjonen vurdert adopsjon.

Og om det ikke hadde vært aktuelt, så må man bare finne en måte å forsone seg med det.

 

Jeg har to i nær familie som måtte fjerne livmor pga sykdom etter barn nr to (ulike sykdommer forresten, ikke noe familieting). Begge har alltid ønsket seg store ungeflokker.

Den ene endte opp som småskolelærer i stedet, og får viet sitt liv til barn selv om hennes egne trenger henne stadig mindre.

Hun andre bestemte seg for adopsjon, og er nå i Sør Amerika for å hente et svært etterlengtet småsøsken.

 

Du må finne ut hva som vil hjelpe dere i deres situasjon.

 

Anonymous poster hash: 3f982...0b4

[Gjest Antarctica]

 

Vi har en sønn, og jeg er så takknemmelig og glad over det. Men nå har det seg sånn at kroppen min ikke tåler flere graviditeter, og det blir med dette ene barnet.

Jeg tenkte ikke så mye på det når han var baby, men nå når han begynner å vokse til og de ungene rundt han begynner å få småsøsken så kjenner jeg på en sorg.

Skikkelig sorg liksom, for det barnet som jeg ønsker meg som ikke kommer. Både for vår del som foreldre og for han som ikke får søsken.

Noen i samme situasjon som skjønner hva jeg mener? Er jo fornøyd med den jeg har liksom, så trenger ikke folk som sier " tenk på de som ikke kan få NOEN barn"...

 

Anonymous poster hash: f2b45...a40

Skjønner deg veldig godt.

Jeg trodde også det skulle bli med den ene hos meg, og for meg ble det en hjelp å si til meg selv: jeg HAR barn. Forskjellen mellom 0 og 1 er den største forskjellen, det var da jeg ble mamma. Forskjellen mellom 1 og 2 er ikke like stor, selv om det var etterlengtet.

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt. Jeg har vært så heldig å få en datter i godt voksen alder etter å ha prøvd lenge. Har prøvd på nr 2 også, men måtte tilslutt gi opp da toget nok er gått. Vi kan ikke adoptere og har ikke mulighet til å være fosterforeldre heller.

 

Jeg måtte virkelig jobbe med meg selv for å være takknemmelig med at jeg tross alt har klart å få et barn. Ja, det er litt sårt at *alle* andre rundt meg får både 2 og 3 barn, men sånn ble det ikke for oss.

 

Vi fokuserer nå på alt det positive. VI har all mulighet til å følge datteren vår opp 100%. Det er lett for å å finne på noe å gjøre, steder å dra når vi bare har 1 barns ønske å ta hensyn til, og ikke minst vi slipper å engste oss over økonomi til å følge henne opp. ( vi har dårlig økonomi, men klarer fint å brøfø oss 3). Hun har venner i barnehagen som hun leker med, og om ettermiddagene så har hun behov for å være alene og det får hun jo. I helgene finner vi på ting, reiser på besøk eller koser oss hjemme alt etter behov og hva hun/vi har lyst til.

Anonymous poster hash: a398d...3aa

[Anonym bruker]

Vær takknemlig for det ene barnet du har.

Vi må slutte å alltid trakte etter det vi ikke har og være lykkelig med det vi har.

Mange kan ikke få ett barn engang.

 

Anonymous poster hash: 7f2e3...a2e

[SuperFries]

Vær takknemlig for det ene barnet du har.

Vi må slutte å alltid trakte etter det vi ikke har og være lykkelig med det vi har.

Mange kan ikke få ett barn engang.

 

Anonymous poster hash: 7f2e3...a2e

For er tåpelig svar. Man kan være takknemlig og samtidig kjenne på savnet.

 

HI, jeg forstår deg godt. Det er godt mulig du vil kjenne på savnet hele livet, fra tid til annen. Slik jeg vil kjenne på savnet over aldri å ha opplevd en vaginal fødsel, kun ks. Vi må dog gjøre der beste ut av det. Livet gir og tar. Når du er klar for det, kan du tenke på adopsjon.

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt.

Jeg trodde også det skulle bli med den ene hos meg, og for meg ble det en hjelp å si til meg selv: jeg HAR barn. Forskjellen mellom 0 og 1 er den største forskjellen, det var da jeg ble mamma. Forskjellen mellom 1 og 2 er ikke like stor, selv om det var etterlengtet.

Jeg er en av de som får aldri oppleve det å være *mamma* og signerer denne. For meg føles det som "alle" har barn og av og til kan jeg ikke forstå hvorfor jeg måtte bli unntaket..

 

 

Anonymous poster hash: a3dc7...b4d

[Gjest Antarctica]

Jeg er en av de som får aldri oppleve det å være *mamma* og signerer denne. For meg føles det som "alle" har barn og av og til kan jeg ikke forstå hvorfor jeg måtte bli unntaket..

 

 

Anonymous poster hash: a3dc7...b4d

Er toget gått, tror du?

[Anonym bruker]

Anbefaler virkelig adopsjon!!

Kjenner flere som er/har adoptert.

Anonymous poster hash: e68b8...b88

[Anonym bruker]

Anbefaler virkelig adopsjon!!Kjenner flere som er/har adoptert. Anonymous poster hash: e68b8...b88

Hvorfor? Mannen til Hi vil jo ikke ha flere barn. Det er jo derfor han steriliserer seg liksom..

 

Anonymous poster hash: 6cf93...575

[Anonym bruker]

Hvorfor? Mannen til Hi vil jo ikke ha flere barn. Det er jo derfor han steriliserer seg liksom..

 

Anonymous poster hash: 6cf93...575

 

Nå er du i feil tråd tror jeg. HI her kan ikke få flere barn....

 

Anonymous poster hash: e68b8...b88

[Anonym bruker]

Hvorfor? Mannen til Hi vil jo ikke ha flere barn. Det er jo derfor han steriliserer seg liksom..

 

Anonymous poster hash: 6cf93...575

Nei, nå svarer du på feil tråd.

 

Jeg mistet halvveis i vinter, og det var nok min siste sjanse. Sorgen over, ikke bare baby, men alle konsekvensene jeg går glipp av er tung. Barna får ikke bli storesøsken, jeg får aldri amme igjen, får ikke dele fødselsopplevelse med han jeg elsker mest, får ikke se ham være en fantastisk far osv.

 

Anonymous poster hash: cffab...a90

[Anonym bruker]

Er toget gått, tror du?

Dessverre ja.. Vi prøvde i mange år og måtte til slutt kaste inn håndkleet..

 

Anonymous poster hash: a3dc7...b4d

[Anonym bruker]

Hvorfor? Mannen til Hi vil jo ikke ha flere barn. Det er jo derfor han steriliserer seg liksom..

 

Anonymous poster hash: 6cf93...575

Sterilisere seg?? Har du lest hovedinnlegget???

 

Anonymous poster hash: 739f1...c9d