Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #1 Skrevet 26. april 2016 Har en 6,5åring som gir meg grå hår om dagen. Han svarer meg frekt, skal diskutere absolutt alle grenser jeg setter. Og kommer med bortforklaringer hver gang han har gjort noe feil, altså erkjenner ikke egne feil i det heletatt. Om han uttalte noe feil, så nekter han omtrent til han begynner å gråte. Hvis han har gjort noe han ikke får lov til, så er det alle andre sin feil. Dette har blitt mer og mer slik siden han begynte på skolen, omtrent samtidig som han fikk en lillebror. Læreren hans sier at han overhodet ikke er slik på skolen (englebarn). Han er sterk faglig og er godt likt blant andre barn. Han er slik mot far også, men verst mot meg. Kan noen gi meg noen gode råd her? Skal jeg sette hardt mot hardt eller skal jeg gi litt alburom med tanke på lillebror. Redd for at dette bare blir verre, om vi ikke setter tydlige grenser på normal høflighet og å stå for de tingene vi gjør. Anonymous poster hash: a9d52...2bc
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #2 Skrevet 26. april 2016 Hadde en periode her også. Vi var standhaftige og rolige og gav oss ikke. Noen ting valgte vi å overse men som oftest tok vi kampen og tok oss tid til å gjennomføre det. Frekkhet har vi nulltoleranse for og slo hardt ned på umiddelbart. Har også småsøsken her men for oss virket det som en fase uten at søsken spilte noen rolle. Det har gått seg til nå men noen ganger glemmer hun seg, vi ser at hun henter seg inn selv fordi vi har terpet på å snakke med vanlig stemme, jeg tar gjerne en saklig diskusjon når hun klarer å holde det på det nivået. Anonymous poster hash: fbd80...e75
TPK Skrevet 26. april 2016 #3 Skrevet 26. april 2016 Seksåringen her har også blitt som en trassig fjortis i det siste! Tror det er veldig vanlig i den alderen. Det er jo mye omveltninger for dem med skolestart (og baby i tillegg!), de trenger gjerne litt tid på å finne sin nye rolle.
Gjest Antarctica Skrevet 26. april 2016 #4 Skrevet 26. april 2016 Huff, høres ut som om det har blitt mange endringer på ham i det siste. Å begynne på skolen er en STOR overgang, min yngste begynte først å trives skikkelig da han gikk i 2.klasse. Savnet bhg lenge. Og å få søsken er også en kjempestor overgang. Gi ham luft! Bruk humor og glede, fei heller vekk kritikk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå