Aldersforeskjell på søsken

[Anonym bruker]

Har verket etter å bli gravid siden mini var 4 mnd.

Nå er han 14 mnd og mannen er enda ikke klar for en til;) What to do? Jeg har et sååå sterkt ønske om å få to med 2 år i mellom.. Men vil ikke at det skal gå på beskostning av forholdet. Noen som har vært i lignende situasjon? Hvordan løste dere det? Føler jeg burde vente også la han bli klar, men redd han aldri blir klar….. :/ Håper virkelig noen har tips/erfaringer:) 

 

Over til noe annet: Tenker SÅ mye på aldersforeskjell.

Hva er det dere anbefaler ifh til aldersforskjell?

Er 2 eller 3 år best? Fordeler ? Ulemper? 

Anonymous poster hash: 1983d...c34

[Anonym bruker]

Jeg ville bare fokusert på det barnet jeg hadde og ventet. 3 år har de fleste av mine venner. Jeg kommer til å ha 4 år mellom. Kunne ikke tenkt meg før...

 

Anonymous poster hash: d816c...461

[Anonym bruker]

4 år mellom min søster og meg, helt perfekt. Under 2 år mellom mine barn, helt perfekt. 12 år mellom min far og hans bror også helt perfekt.

Anonymous poster hash: 01573...388

[Anonym bruker]

 

4 år mellom min søster og meg, helt perfekt. Under 2 år mellom mine barn, helt perfekt. 12 år mellom min far og hans bror også helt perfekt.

 

Anonymous poster hash: 01573...388

 

Ja det blir vel bra uansett ;-) Burde vel egentlig ikke stresse! 

 

Anonymous poster hash: 1983d...c34

[Anonym bruker]

Alt har sine fordeler og ulemper! Har to jenter med 2 år mellom, og de er verdens beste venner i det ene øyeblikket og verdens verste fiender i det neste. Mye krangling og konkurranse, men også mye glede og lek. Siste jenta er 5 år yngre enn mellomste, og det har absolutt sine fordeler med så stor aldersforskjell også! Det blir mye kos og omsorg fra de to største, som får være tydelige storesøstre uten "konkurranse" og uten så mye konflikter.

 

Anonymous poster hash: 2e02f...678

[Anonym bruker]

Prøv å nyt tiden med barnet du har og ta dette opp igjen om en stund... Kjekkere når mannen føler han er klar også. 😊

 

Anonymous poster hash: d816c...461

[Anonym bruker]

Prøv å nyt tiden med barnet du har og ta dette opp igjen om en stund... Kjekkere når mannen føler han er klar også.

 

Anonymous poster hash: d816c...461

Det er sant. Ønsker jo å få et barn som er ønsket fra begge foreldrene

 

Anonymous poster hash: 1983d...c34

[Anonym bruker]

Alt har sine fordeler og ulemper! Har to jenter med 2 år mellom, og de er verdens beste venner i det ene øyeblikket og verdens verste fiender i det neste. Mye krangling og konkurranse, men også mye glede og lek. Siste jenta er 5 år yngre enn mellomste, og det har absolutt sine fordeler med så stor aldersforskjell også! Det blir mye kos og omsorg fra de to største, som får være tydelige storesøstre uten "konkurranse" og uten så mye konflikter.

 

Anonymous poster hash: 2e02f...678

Takk for svar :-)

 

Anonymous poster hash: 1983d...c34

[ung.mor.89]

Jeg har barn på 7, 5 og 1 år. Må si aldersforskjell mellom de minste er den beste.

Var fint med to tette når de var små men nå når de er eldre syns jeg det er litt for tett.

Ikke stress med det.

Min erfaring er å ikke stresse da kommer mannen fortere dit du vil ha han.

[Anonym bruker]

Jeg har en på 8 og en på 1/2 år. Synes det er heelt supert! 😀

 

Anonymous poster hash: 63a66...285

[Anonym bruker]

Slapp av og nyt sex så kommer barnet etterhvert også!

 

Anonymous poster hash: a6c27...4ca

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn, to gutter, to jenter.

 

Min erfaring er at det er personligheten til barna og ikke aldersforskjellen som avgjør hvordan søskenforholdet blir.

 

Anonymous poster hash: 865d1...426

[Anonym bruker]

Jeg har 23 måneder mellom våre to. Det var et helt bevisst valg.

Selv er jeg attpåklatt og det var på mange måter ensomt og jeg følte meg ofte litt på utsiden av familien i forhold til mine eldre søsken og foreldrene våre som på et vis dannet en enhet på et helt annet plan som jeg ikke kunne være med på. Min mann og hans søster er det 6 år i mellom og han sier de aldri har vært nær hverandre for de var alltid på så forskjellig plan, hadde forskjellige interesser og venner så de levde på egentlig parallelle liv. Så vi var enige om å ville ha barna tett.

Det var tøft de første par årene når de begge ble syk samtidig og slikt - men samtidig hadde de også god kontakt og kunne leke med de samme tingene og de samme vennene så snart den yngste lærte seg å gå omtrent. Jeg ser at de når det kommer til humor og måte å leke på er langt mer på nivå med hverandre enn hva jeg noen gang har vært med mine søsken. Jeg elsket mine søsken men det var mer som idoler å se opp til ikke som jevnbyrdige personer, og selv den gangen skjønte jeg at når de spilte brettspill med meg var det noe de nedlot seg til å gjøre fordi jeg ønsket det, ikke fordi det var noe de selv virkelig hadde lyst til. Mine barn  oppsøker hverandre for å leke eller prate om noe mange gange om dagen nå og det er gjensidig. Herlighet, de kan krangle - men de kan også være bestevenner, og da storesøster hadde kysset en gutt var det lillebror hun betrodde seg til. Det er ingen garanti for at nære søsken blir perlevenner. Men om de er tett i alder og man er heldig at de er litt på bølgelengde med hverandre da får de et virkelig nært forhold og veldig mye glede av hverandre. Det er i alle fall slik vi tenker.

Anonymous poster hash: d065a...0e7

[Anonym bruker]

 

Jeg har 23 måneder mellom våre to. Det var et helt bevisst valg.

Selv er jeg attpåklatt og det var på mange måter ensomt og jeg følte meg ofte litt på utsiden av familien i forhold til mine eldre søsken og foreldrene våre som på et vis dannet en enhet på et helt annet plan som jeg ikke kunne være med på. Min mann og hans søster er det 6 år i mellom og han sier de aldri har vært nær hverandre for de var alltid på så forskjellig plan, hadde forskjellige interesser og venner så de levde på egentlig parallelle liv. Så vi var enige om å ville ha barna tett.

Det var tøft de første par årene når de begge ble syk samtidig og slikt - men samtidig hadde de også god kontakt og kunne leke med de samme tingene og de samme vennene så snart den yngste lærte seg å gå omtrent. Jeg ser at de når det kommer til humor og måte å leke på er langt mer på nivå med hverandre enn hva jeg noen gang har vært med mine søsken. Jeg elsket mine søsken men det var mer som idoler å se opp til ikke som jevnbyrdige personer, og selv den gangen skjønte jeg at når de spilte brettspill med meg var det noe de nedlot seg til å gjøre fordi jeg ønsket det, ikke fordi det var noe de selv virkelig hadde lyst til. Mine barn  oppsøker hverandre for å leke eller prate om noe mange gange om dagen nå og det er gjensidig. Herlighet, de kan krangle - men de kan også være bestevenner, og da storesøster hadde kysset en gutt var det lillebror hun betrodde seg til. Det er ingen garanti for at nære søsken blir perlevenner. Men om de er tett i alder og man er heldig at de er litt på bølgelengde med hverandre da får de et virkelig nært forhold og veldig mye glede av hverandre. Det er i alle fall slik vi tenker.

 

Anonymous poster hash: d065a...0e7

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare utdypende! Det er akkurat dette du skriver som jeg tenker på selv. Jeg tenker at det blir strevsomt de første årene når begge er små.. Men småbarnspedioden er jo ganske strevsom uansett, hehe. Så hvorfor ikke bare få to med en gang? Nå vil det jo bli 2 år imellom uansett… Det hadde blitt helt perfekt. Spørsmålet er vel mer, hvordan overbevise mannen? hehe;)

 

Anonymous poster hash: 1983d...c34

[Anonym bruker]

Jeg har barn på 7, 5 og 1 år. Må si aldersforskjell mellom de minste er den beste.

Var fint med to tette når de var små men nå når de er eldre syns jeg det er litt for tett.

Ikke stress med det.

Min erfaring er å ikke stresse da kommer mannen fortere dit du vil ha han.

Hvorfor er det mere slitsomt med to tette når de blir eldre? Ville ha sett for meg at det blir lettere jo eldre de blir?  

 

Anonymous poster hash: 1983d...c34

[Anonym bruker]

Forskning sier at det er best for den eldre og få et søsken ved 2 års alder, for da er den eldste mest tilpasningsdyktig. For et eldre barn kan det skape kaos pga omveltningen, og man kan sammenligne det som om partneren din kommer hjem med en ny dame og forteller deg at "dette er Anne, hun skal bo hos oss for alltid nå. Jeg elsker henne like mye som deg, me. Noen ganger må jeg få lov til å kose og kysse på Anne. Hun trenger masse oppmerksomhet, men husk at jeg elsker deg også". Je vet at du ikke har valgt at Anne skal dele hverdagen med oss, men du blir pent nødt til å vende deg til det. Men tiden kommer du også til å elske Anne". Leste det i en bok en gang, men husket ikke hva den het.

 

For meg er det satt litt på spissen, og kanskje omveltningen er større for et eldre barn, men det betyr ikke at det er krise for barnet!

 

Selv har jeg tre barn med 22 mnd og fem dager mellomrom fra eldste til yngste, og det er ingen tvillinger. Det er slitsomt, men fint. Barna er bestevenner. Selvfølgelig krangler de, men kjærligheten mellom de er stor. For oss det helt perfekt:)

 

Anonymous poster hash: 25939...430

[TPK]

Vi har to år mellom de to eldste, og får fire år nå til nr tre. Synes fire år er litt for mye, men det tok dessverre litt tid denne gangen. Dere bør jo ha i tankene at det kan ta lang tid å bli gravid også!

 

Hva sier mannen da? Når ser han for seg at han er klar? Hvis han ønsker 5-6-7 år mellom barna hadde jeg blitt grinete... Men det er kanskje ikke så mye å gjøre, kan jo ikke godt tvinge ham heller.

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er det mere slitsomt med to tette når de blir eldre? Ville ha sett for meg at det blir lettere jo eldre de blir?

 

Anonymous poster hash: 1983d...c34

Jeg er helt enig!! Mine er nå 7, 5 og snart 1 år, og jeg synes også at det var lettest med to tette sånn de første åra. Aldri opplevd tegn til sjalusi fra hun eldste da hun ble storesøster som 2-åring, og de lekte fint sammen de første åra. Nå den siste tiden er det MYE mer krangling, til tider så intenst at vi prøver å splitte dem litt opp i helger osv, for å beholde husfreden Yngste konkurrerer med eldste, og vil helst klare og få lov til de samme tingene osv. På gode dager er det fortsatt himmelsk med to tette som leker bra sammen og deler erfaringer, og kanskje er de bare inne i en litt vanskelig fase nå dette året- før det etterpå blir bedre og enklere igjen?! Satser på det, for jeg ser jo også potensialet for et livslangt og tett bånd kranglefantene mine mellom

 

Anonymous poster hash: 2e02f...678

[Lektor Doppler med tillegg]

Har unger som nå er 20, 18 og 10. Og de som fungerer best sammen er de to på 20 og 10. De har alltid hatt et godt forhold. Guttene som det er 2 år mellom har ikke likt hverandre særlig godt, men kan nå omgås. De er ikke venner og har ikke noe felles liv. De kranglet som besatt da de var yngre. Det var stort sett en fryd å splitte dem opp. Han på 18 og hun på 10 har et greit forhold, men han elsker å erte henne. Det er på ingen måte det gode forholdet hun har til sin største bror. 

[Anonym bruker]

Har straks en som blir 4 i sommer, en på 16 mnd og baby rett rundt hjørnet. Vi var begge enige om å få de tette og samle småbarnsperioden, men nå gruer jeg meg til babyen kommer. Synes nr.2 på 16 mnd er altfor liten til å bli storebror sover elendig på natta, såvidt lært seg å gå osv. Var 2,5 år mellom nr 1 og 2 og det var helt perfekt! Da begynte nr.1 å bli mer selvstendig, samtidig som de har mye glede av hverandre. De sover med sengene tett inntil hverandre, leker og ler sammen dagen lang. Virkelig perlevenner! Spent på om det blir mer krangling eller slossing etter hvert, dette er jo nesten for godt til å være sant 🙈

 

Anonymous poster hash: 03d01...2f3

[Anonym bruker]

Har straks en som blir 4 i sommer, en på 16 mnd og baby rett rundt hjørnet. Vi var begge enige om å få de tette og samle småbarnsperioden, men nå gruer jeg meg til babyen kommer. Synes nr.2 på 16 mnd er altfor liten til å bli storebror sover elendig på natta, såvidt lært seg å gå osv. Var 2,5 år mellom nr 1 og 2 og det var helt perfekt! Da begynte nr.1 å bli mer selvstendig, samtidig som de har mye glede av hverandre. De sover med sengene tett inntil hverandre, leker og ler sammen dagen lang. Virkelig perlevenner! Spent på om det blir mer krangling eller slossing etter hvert, dette er jo nesten for godt til å være sant 🙈

 

Anonymous poster hash: 03d01...2f3

Hehe... Her var det harmoni og glede frem til de var ca 4 og 6 år, så du har fortsatt noen gode år igjen Men misforstå meg rett, de har masse glede av hverandre fortsatt, det er bare så innmari mye mer krangling nå enn før, at det kom litt brått på oss det hele

 

 

Anonymous poster hash: 2e02f...678

[Anonym bruker]

Hvis mannen din ikke er klar, ville jeg ventet. Tror tre år er en fin aldersforskjell. Selv har jeg to år mellom mine. Jeg syntes det var veldig slitsomt, ville ikke gjort det en gang til. Men alle er forskjellige...

 

Anonymous poster hash: 5d5a3...2ab

[Meg og alle gutta]

Jeg har 3 gutter. De to eldste er begge født i samme mnd så er akkurat to år mellom de.

 

Personlighetene dems er vidt forskjellige og det er egentlig total kræsj. Vil ikke si de har spesielt glede av hverandre. Leker sjeldent bra sammen. Det er en vanvittig konkurranse mellom dem hele tiden. De er fryktelig sjalu på hverandre.

Veldig slitsomt at det er sånn.

Var også en tyngre tid da nr to kom fordi nr 1 enda var såpass liten at han trengte mye hjelp. Hadde to bleie barn i et år, begge trengte hjelp ved måltider og til påkledning osv.

 

Sistemann kom da de andre to nettopp var fylt 3 og 5 år.

En myyye enklere tid. Hadde kun babyen som brukte bleie, de eldste klarte seg mye bedre selv og det var mye mer ro for meg og babyen.

 

Det finnes ikke sjalusi ovenfor babyen. Han er alles lille skatt og de store hjelper mer enn gjerne til med han.

 

Jeg tror ikke aldersforskjell har så mye å si i forhold til hvor stor glede barna får av hverandre. Tror det har mye med personlighet å gjøre. Noen går bedre sammen enn andre rett etter og slett. Men for min del så følte jeg det var enklere og bedre med 3 år mellom de minste kontra to år. Mye skjer på et år..

 

Vent på mannen din du.. blir nok bra uansett. Er jo ikke så mye annet du kan gjøre.