Hvordan takle å bli eldre?

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg mange barn, men blir ikke gravid og nærmer meg 40..

Og jeg er livredd for overgangsalderen

 

Hvorfor føler jeg det sånn?

Hvorfor blir jeg så opphengt i det?

 

Hvordan holde humøret oppe?

 

Anonymous poster hash: dcba5...3e6

[Anonym bruker]

Jeg er 45 og har ennå ikke kommet i overgangsalderen. Massevis av damer i 40-årene får barn.

 

Anonymous poster hash: aa5e7...e95

[Anonym bruker]

Nå kommer jo de fleste i overgangsalderen i begynnelsen av 50-årene da, noen i slutten av 40-årene. Det er ikke så vanlig å komme for tidlig i overgangsalderen selv om det selvfølgelig skjer med noen.

 

Har du vært hos gynekolog?

Jeg er 41 år og sist jeg tok celleprøve hos gynekolog og tok innvendig ultralyd i samme slengen for å sjekke eggstokker, eggledere og livmor så han egg som lå klare der. Dette var rett før eggløsning og han så på ultralyden modne egg klare for å slippes.

Anonymous poster hash: 0f01b...e26

[Anonym bruker]

Takk for svar. Godt å høre. Har vært å fått sjekket alt. Alt ok.

 

Men det er tydeligvis hjernen min som er altfor opptatt av dette. Blir deprimert av hele greien.

Det er så dumt 😧😧

 

Anonymous poster hash: dcba5...3e6

[Anonym bruker]

Jeg er 34 og har to barn, men takler veldig dårlig å bli eldre. Har hatt det sånn lenge, og vet innerst inne at jeg ødelegger gode år på tanker som jeg vil fnyse av når jeg blir (enda) eldre. Men jeg klarer ikke å la være, jeg sørger rett og slett over å bli eldre. 

 

Når jeg ser meg selv i speilet blir jeg nesten satt ut. Jeg forventer å se "meg" for 10 år siden, og klarer ikke å godta at jeg ikke ser sånn ut lenger. Det handler ikke om utseende i den forstand, men egentlig bare det å bli eldre. Når jeg får vite alderen på folk på TV, kollegaer, naboer osv. som jeg har tenkt at er en del eldre enn meg, og skjønner at de er like gamle som meg eller til og med yngre, så får jeg et lite sjokk hver gang. Blir lei meg, fordi jeg skjønner at det betyr at jeg også oppfattes eldre enn jeg tror. 

 

Jeg sørger også over at de beste årene er bak meg, selv om det kanskje ikke stemmer engang. Jeg blir misunnelig på folk som er i tyveårene, de vet ikke selv hvor heldige de er. Jeg tenker ofte på om jeg er for gammel til å gå med slike eller slike klær, sko eller hårfrisyrer. Savner tiden da jeg ikke tenkte på alder i det hele tatt. 

 

Hvis jeg skal se lyst på det, så er jo en av fordelene med å bli eldre at jeg ikke bryr meg om tullete ting lenger (bortsett fra dette, så klart). Det gidder jeg rett og slett ikke. Jeg har tro på meg selv, og jeg føler meg kompetent til det meste. Jeg er selvstendig, og det skal mye til før jeg må kaste inn håndkleet. Jeg tåler mye. Men jeg er nødt til å finne en måte å takle dette med å bli eldre på. 

 

Dette var sikkert ikke så relevant for deg, men det var i alle fall godt for meg å få sortert noen tanker Jeg tror ikke du trenger å stresse med alderen når det gjelder graviditet, jfr. kommentarene over. Mange får barn uti førtiårene, og få kommer i overgangsalderen så tidlig. Det jeg derimot tror, er at stresset ditt kan gjøre det sånn at det blir vanskeligere. Vi vet vel alle om noen som endelig ble gravide da de enten hadde fått innkalling til ivf eller endelig hadde fått adoptert. Så at det er noe i det, det er jeg helt sikker på. 

Anonymous poster hash: fbcac...f95

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det egentlig er fint å bli ett år eldre hvert år. Det betyr jo at jeg lever!

Hver tid sin sjarm (og plager).

 

Et lite "ordtak" til:

Gjør noe med det du kan gjøre noe med. Det du ikke kan gjøre noe med aksepterer du.

 

(Jeg er 45 år)

Anonymous poster hash: f5e60...1bb

[Anonym bruker]

Åpropos det med å bli gravid... Har du vurdert ivf? Vi fikk hjelp til dette da jeg ikke ble gravid med nr 2. Ble satt på venteliste nesten med det samme vi startet utredninga tror jeg.

Etter tvillingene skjedde det tydeligvis noe med kroppen min. Har vært naturlig gravid to ggr etter fylte førti, den siste graviditeten gikk bra og resulterte i et friskt barn.

Var da 45...

 

Anonymous poster hash: 46eca...8c1

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

 

Jeg er veldig lik i tankene mine til deg som er 34 år.

Jeg er 36 år... og bekymrer meg ALTFOR mye.

 

Jeg vet ikke om jeg har lyst på ivf... Hvis Vibeke klarer det naturlig så vet jeg liksom ikke

 

Hilsen meg 😊😊

 

Anonymous poster hash: dcba5...3e6

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

 

Jeg er veldig lik i tankene mine til deg som er 34 år.

Jeg er 36 år... og bekymrer meg ALTFOR mye.

 

Jeg vet ikke om jeg har lyst på ivf... Hvis Vibeke klarer det naturlig så vet jeg liksom ikke

 

Hilsen meg 😊😊

 

Anonymous poster hash: dcba5...3e6

Da får vi håpe Vibeke klarer det. Kanskje det blir lettere for deg da. 🙊

Beklager men måtte bare 😂😂

 

Anonymous poster hash: b2360...2ce

[Anonym bruker]

 

Jeg er 34 og har to barn, men takler veldig dårlig å bli eldre. Har hatt det sånn lenge, og vet innerst inne at jeg ødelegger gode år på tanker som jeg vil fnyse av når jeg blir (enda) eldre. Men jeg klarer ikke å la være, jeg sørger rett og slett over å bli eldre.

 

Når jeg ser meg selv i speilet blir jeg nesten satt ut. Jeg forventer å se "meg" for 10 år siden, og klarer ikke å godta at jeg ikke ser sånn ut lenger. Det handler ikke om utseende i den forstand, men egentlig bare det å bli eldre. Når jeg får vite alderen på folk på TV, kollegaer, naboer osv. som jeg har tenkt at er en del eldre enn meg, og skjønner at de er like gamle som meg eller til og med yngre, så får jeg et lite sjokk hver gang. Blir lei meg, fordi jeg skjønner at det betyr at jeg også oppfattes eldre enn jeg tror.

 

Jeg sørger også over at de beste årene er bak meg, selv om det kanskje ikke stemmer engang. Jeg blir misunnelig på folk som er i tyveårene, de vet ikke selv hvor heldige de er. Jeg tenker ofte på om jeg er for gammel til å gå med slike eller slike klær, sko eller hårfrisyrer. Savner tiden da jeg ikke tenkte på alder i det hele tatt.

 

Hvis jeg skal se lyst på det, så er jo en av fordelene med å bli eldre at jeg ikke bryr meg om tullete ting lenger (bortsett fra dette, så klart). Det gidder jeg rett og slett ikke. Jeg har tro på meg selv, og jeg føler meg kompetent til det meste. Jeg er selvstendig, og det skal mye til før jeg må kaste inn håndkleet. Jeg tåler mye. Men jeg er nødt til å finne en måte å takle dette med å bli eldre på.

 

Dette var sikkert ikke så relevant for deg, men det var i alle fall godt for meg å få sortert noen tanker Jeg tror ikke du trenger å stresse med alderen når det gjelder graviditet, jfr. kommentarene over. Mange får barn uti førtiårene, og få kommer i overgangsalderen så tidlig. Det jeg derimot tror, er at stresset ditt kan gjøre det sånn at det blir vanskeligere. Vi vet vel alle om noen som endelig ble gravide da de enten hadde fått innkalling til ivf eller endelig hadde fått adoptert. Så at det er noe i det, det er jeg helt sikker på.

 

Anonymous poster hash: fbcac...f95

Dette innlegget beskrev 100 % av tankene mine. Fyller 31 i år og har vansker med å akseptere at 20 årene er over.

 

Anonymous poster hash: d3e11...f86

[Anonym bruker]

Alternativet til å bli eldre,er å ikke bli det!

Og det er i grunn kjipere enn å bli eldre....

 

Om man klarer å ha det som perspektiv,blir kanskje årene lettere å takle?

( hilsen meg,som også sørger over tapt ungdom innimellom😜)

 

Anonymous poster hash: 40712...f94

[Anonym bruker]

Alternativet til å bli eldre,er å ikke bli det!

Og det er i grunn kjipere enn å bli eldre....

 

Om man klarer å ha det som perspektiv,blir kanskje årene lettere å takle?

( hilsen meg,som også sørger over tapt ungdom innimellom😜)

 

Anonymous poster hash: 40712...f94

Så sant så sant.

😊😊

 

Anonymous poster hash: dcba5...3e6