Strever med 💩 .. beklager detaljer

[Anonym bruker]

Avføringen legger seg liksom innover mot skjeden, akkurat som om det er et rom der den pakker seg. Hvis jeg tar fingrene inn i skjeden kjenner jeg klumpene på bakveggen. Hvis jeg trykker hardt får jeg gått på do.. men det kjennes aldri ut som jeg får alt ut..

 

Jeg fødte siste barn for fire år siden og ble sånn etter det. Er det mulig å trene opp musklene der eller er det noe man kan gjøre med det?

 

Har ofte vondt i magen fordi jeg ikke får tømt meg..

 

Anonymous poster hash: 712c6...6f3

[Anonym bruker]

Jeg tror du bør be om en utredning, få tatt en endoskopi. Kan være tarmen har endret seg litt og at det er mulig å gjøre noe med det.

 

Så ta en tur til legen og be om henvisning videre.

 

Husk at det ikke er flaut å ta opp noe sånt, men veldig dumt å ev. gå med det om man heller kan få gjort noe med det.

Anonymous poster hash: e4fbc...be4

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du bør be om en utredning, få tatt en endoskopi. Kan være tarmen har endret seg litt og at det er mulig å gjøre noe med det.

 

Så ta en tur til legen og be om henvisning videre.

 

Husk at det ikke er flaut å ta opp noe sånt, men veldig dumt å ev. gå med det om man heller kan få gjort noe med det.

 

Anonymous poster hash: e4fbc...be4

Takk for svar, men det er altså helt uaktuelt å snakke med legen om det 😵

 

 

Anonymous poster hash: 712c6...6f3

[Anonym bruker]

Har det samme. Ble slik gradvis etter siste fødsel for 6,5 år siden. Prolaps i bakre skjedevegg. Er nok kun operasjon som vil kurere dette. Jeg skal til gyn om noen uker for vurdering.

 

Ellers hjelper det å holde avføringen myk. Biola, fiber og nok vann hjelper.

 

Anonymous poster hash: fc9e8...0ca

[Anonym bruker]

Takk for svar, men det er altså helt uaktuelt å snakke med legen om det

 

 

Anonymous poster hash: 712c6...6f3

 

Jeg synes det er synd du føler det slik, for det du har fått er trolig en fødselsskade som nr. tre nevner.

 

Om du foretrekker gynekolog så kan jo det være et sted å starte, si at du har hatt problemer med avføring siden forrige fødsel og at det ligner symptomene på en skjedeprolaps.

 

Vær så snill, gå til legen, ikke gå med en slik skade som du risikerer bare gir deg større problemer på sikt!

 

 

 

Anonymous poster hash: e4fbc...be4

[tvkrus]

Avføringen legger seg liksom innover mot skjeden, akkurat som om det er et rom der den pakker seg. Hvis jeg tar fingrene inn i skjeden kjenner jeg klumpene på bakveggen. Hvis jeg trykker hardt får jeg gått på do.. men det kjennes aldri ut som jeg får alt ut..

 

Jeg fødte siste barn for fire år siden og ble sånn etter det. Er det mulig å trene opp musklene der eller er det noe man kan gjøre med det?

 

Har ofte vondt i magen fordi jeg ikke får tømt meg..

 

Anonymous poster hash: 712c6...6f3

Høres ut som rectocele bestil deg time får å bli henvist til spesialist.  Jeg gikk altfor lege før jeg gikk til lege. 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar, men det er altså helt uaktuelt å snakke med legen om det 😵

 

 

Anonymous poster hash: 712c6...6f3

Hvorfor det, det er hjelp å få!

 

Anonymous poster hash: d2e51...7a8

[Anonym bruker]

Hva med å bestille tine hos gynekolog, dersom du ikke vil ta det opp med fastlegen?

 

Gynekolog kan ta innvendig ul og sjekke og evt forklare hvadu bør gjøre videre.

 

Anonymous poster hash: 09c33...d26

[Anonym bruker]

Ikke vær barnslig, gå til legen! Eller gynekolog. Her er det hjelp å få, du trenger ikke ha det sånn! Du kan skrive problemet på en lapp hvis det for flaut å snakke om. Men det er nok ikke så uvanlig som du tror, legen har nok vært borti det meste.

 

Anonymous poster hash: 9156c...88f

[Anonym bruker]

Hei, 
 

Da jeg fødte mitt andre barn så gikk det fort og hun hadde så kort navlestreng at hun satt bom fast. Jeg kjempet inntil hun kom ut og da fans ingen navlestreng å klippe av.. Hun hadde et sjeldent syndrom så det ble ikke fokus på meg men på hva som feilet ho.

Jeg oppdaget ganske snart at noe var feil med meg. Og noen måneder senere var jeg forstoppet og hadde vansker å føle når jeg måtte g å på do og vansker å besje. Jeg kunne ikke bruke vanlig tampong da den gikk på bredden og kom ut. Jeg skammet meg så at jeg måtte holde handen på utsiden for å kunne presse ut besj på do. Jeg fikk mengder av hemoroider som var så store at når jeg var på kontroll så såg jeg øyene til jordmora at hun var i total sjokk. Jeg sporte om alt var rett fordi det ikke føltes bra - jeg var så stor og slapp innvendig. Hun sa det er helt normalt.  Men det ble aldri normalt.

Jeg har hatt problem å ha sex etterpå fordi jeg er så stor innvendig at jeg må klemme sammen beina for att det ska vare skønt for mannen min. Mannen min har aldri klaget og elsker meg. Men det er et problem vi aldri snakker om. Jeg tenkte jeg var alene om dette fordi ingen hadde snakket om dette. Jeg hadde hørt om fremfall og urinlekkasje ja - men besjeproblemer hadde ingen snakket om. Etter mange år så hørte jeg på svensk tv om en dame som hadde det samme problem fast verre og hadde kjempet å få hjelp der og mente at det var mangelfull informasjon om dette (hvordan det kan forebygges i forbindelse med fødsel) og hvordan det var sett på som et ikke-problem etterpå, spesielt av mannlige leger. Da var datteren vår 11 år og jeg tok meg mot og gikk til fastlegen. Jeg måtte sitte der og fortelle om mine problem og alt det vondte med hele den voldsomme barselen kom opp og jeg grinte. Hun undersøkte ikke meg uten sa bare stille at hun ville sende saken til gynekolog på universitetssykehuset. Der mistenkte gynekologen rectocele at endetarmen kommet frem i skjeden. Men at jeg måtte gjennomgå en undersøkelse til før jeg kunne bli aktuell for operasjon. Jeg gikk på en undersøkelse der de sprøytet inn noe anus og jeg måtte gå på en kunstig do mens det ble tatt røntgen bilder. Jeg klarte ikke å få ut noe (fordi jeg torte ikke hjelpe til med hånden som jeg må gjøre på do). 5 dager etterpå kom den kunstige hvite massen ut på en tjenestereise på et hotellrom i Oslo og gikk ikke å skylle ned... Uansett fikk jeg konstatert rectocele grad II som ble anbefalt operert. 

Selvsagt rotet sykehuset bort dette og etter et år ringte jeg å sporte hvorfor jeg aldri fikk time. Da ble jeg satt inn i operasjonskøen men den var så lang. Så nu 14 år etter at datteren ble født har jeg, 45 år, endelig fått operasjon. Jeg gruet meg så. Leste om hemsk forstoppelse og plager å gå på do etterpå, sexproblemer, rifter, betennelser og alt. Jeg trente intensiv mage rumpe lår, gym og kondisjon, spiste sunt, gikk ned to kilo i vekt fordi jeg ønsket ingen komplikasjoner. 

Nu skjønner jeg at jeg burde ikke gjort sit-ups og slikt som presser mot mellomgulvet. Men som sagt informasjon om dette problem er mangelfull ikke kun i Sverige men her i Norge. Jeg fortalte ikke om dette til mannen min en gang. Så flau var jeg. Men når timen kom for operasjon og de opplyste på telefon opp til en måneds sykefravær og at jeg måtte ha noen som passet på meg hjemme måtte jeg ta mot til meg og fortelle ham. På jobbet sa jeg at jeg hadde mageproblemer og skal opereres. Det er ikke noe en snakker åpent om. I hvert fall ikke jeg. Jeg har ikke en gang sagt noe til mora og søsken så flau synes jeg alt er. 

Jeg fikk time for operasjon og forberedte meg så mye jeg kunne. Tok laxativ dagen før slik at tarmen ikke var full. Spiste kun lett mat (salat mv) dagen innen og dusjet meg nøye på morgenen og puttet på rene klær. Når operasjondagen var det ikke den samme lege som skulle operere som jeg fått beskjed om. Ble selvsagt nervøs fordi nye legen han ikke var etnisk norsk (ja jeg vet det er kun fordommer) og snakket gebrokkent.  Men det sto overlege under navnet hans. Jeg ble av sykepleier sport om jeg hadde raket meg - øh? det hadde jeg ikke tenkt på.. - men jeg fikk en proff sykehusmaskin og fikk rake meg selv inne på do. Fikk sykehusklær og smertestillende og så var det å gå inn i operasjonsstua. Det gjorde vondt å få kanylen inn i hånda. Men det var ikke så farlig. Jeg fikk narkose og voknet opp noen timer etterpå. Jeg krampet i armene og fikk krampestillende og ble skikkelig høy og søvning.

Våknet tørst og drakk en liter vann. Når jeg ble tilbudt mat torte jeg ikke spise brødmat og drikke mørkt te (redd for forstoppelse). Spiste kun pålegg og juice (er i ettertid glad at jeg ikke spiste brød). Jeg følte umidddelbart at noe var annerledes. Det trøkk som var mot endetarmen var helt borte når jeg våknet til. Jeg måtte gå på do og tisse før jeg fikk dra hjem. De fjernet også en tampong fra skjeden - men jeg var så bedøvet der nede at det følte jeg ikke i det hele tatt. Jeg blødde en god del.  Legen sa til meg at alt var vellykket at han utover rectocele hadde sjekket størrelsen på skjeden og viste 3 fingrer at den var normal og åpningen og mente at skjeden var normal størrelse men hadde visst nok gjort litt nip and tuck i åpningen. Han sa du blir ikke som 13 år igjen men vil nog bli mye bedre.

Og jeg fikk med meg noen bleier, tabletter, resept på sterkere smertestillende og en liter (!) paraffin.  Var lite kanakas og fikk sitte i rullestol ut til taxi og mannen møtte meg hjemme. Jeg sov og sov og drakk masse vann og tok smertestillende. Det viktigste var å ikke bli forstoppet at jeg måtte spise lett mat og ta parafin i 5 dager forebyggende. Jeg måtte også huske på å skifte bind ofte hver 4 time så det ikke ble bakterier og dusje to ganger i dagen etter dobesøk. Jeg var så redd for for forstoppelse tok paraffin på kvelden jeg kom hjem og så jeg spiste ferdig salat (uten pasta) til kvelds, parafin og salat til frokost og salat til lunsj og salat til middag og drakk mye vann.  Men jeg ble ikke forstoppet. Men slank! 

Jeg har litt vondt da jeg sitter (føler stygn på utsiden) og  jeg ligger mye og er trøtt av smertestillende nu noen dag etter operasjon. Men det beste er jeg allerede kan se og føle at noe er annerledes. Jeg ser ut som en tenåring der nede - ikke noe som bulker og er "på vei ut" og når jeg gikk på do første gang så gjorde det ikke vondt i det hele tatt, jeg trengte ikke sitte å presse og det var ikke behov for å bruke hånda for første gang på 14 år. Jeg får ikke bære noe mer enn 3 kg første måneden og etter det må jeg passe nøye på hvordan jeg løfter ting og ikke trene styrketrening som presser mot mellomgulvet slik at operasjonen revner. 

Sex har jeg ennå ikke hatt. Legen anbefalte vente 3 uker å bruke glidemiddel. Jeg grugleder meg. Mannen min ble sjokkert når jeg sa at først i uke 3-4 kan vi ha sex (han trudde han måtte vente fra juni til januar!). Men når han skjønte at jeg mente om 3 uker så han har notert ned det i kalenderen og jeg trur han er likens spent på hvordan det skal gå. Litt redd for smerte etter nip-and-tuck i åpningen fordi mannen min ja han er ganske stor for å si det sån..

Så til deg som gruer deg for å gå til legen - gjør ikke det. Å få dette rettet opp er absolutt verdt en tur dit. Og hvis legen ikke vil lytte - bytt å gå til ny lege. Du har rett å bytte fastlege eller gå til gynekolog. Noe kan sikkert gå bort av seg selv de første to årene med knipøvelse mv. Men har det ikke endret seg 2 år etter barnet er født så må du bare gå til lege og fortelle hva som er problemet. 

Husk at dette er svært vanlig at kvinner får og at det ikke er noe å skamme seg for! Noen kan ikke lengre leve med problemene og må til operasjon og noen klarer å trene det opp og å leve med dette uten større problemer. 

Neste skritt skal jeg ta meg mot å fjerne hemoroiderne også. Slik at jeg blir som ny der nede og kan være hygienisk.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 66346...3ed