Å frivillig bo sammen etter brudd

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har vært sammen i 10 år (gift i 5) og har rett og slett vokst fra hverandre. Vi har forsøkt parterapi og sånn, men det er rett og slett ingen følser igjen.

Vi er veldig gode venner og krangler sjelden.

Det siste vi vil er å å dele opp familiehjemmet når barna våre er så små (2 og 4) Vi har snakket om å rett og slett bare bo sammen som venner. Vi sover allerede på hvert vårt soverom og har ikke vært intime på noen år.

Vi må selvfølgelig legge noen klare grenser i forhold til dating og sånn, men tror ingen av oss er klare for det akkuratt nå ihvertfall.

 

Er det noen som har vært i eller er i samme båt? Kan man bo sammen som venner og være en god familie selvom man ikke er et par lengre?

 

 

Anonymous poster hash: 39a9f...f9d

[Anonym bruker]

Min første tanke er hvorfor fikk dere nr. to når forholdet var så dødt, men det har jo ingen hensikt å spørre om

 

Jeg tror man kan greie et slikt boforhold som du beskriver så lenge ingen av dere er interessert i noen andre. Men med det samme det dukker opp en ny for deg eller mannen din, da tror jeg det blir problemer. Er den ene da interessert i å sitte barnevakt når den andre skal på date? Hvordan fordeler dere i så fall ansvar for barna hvis en eller begge begynner å date noen?

Og en annen ting - jeg ville aldri, aldri, aldri, ALDRI vurdert å date en mann som fremdeles bodde sammen med kona, uansett hvor platonisk forholdet var. De fleste oppegående menn vil heller ikke date damer for et seriøst forhold om dama fremdeles bor sammen med (eks)mannen sin. Så både du og mannen risikerer å ikke møte noen ny så lenge dere bor sammen.

 

Men så lenge det fungerer er det jo supert for barna med en slik ordning.

 

Jeg tror det er bedre å gå fra hverandre mens dere fremdeles er venner, da tror jeg dere vil takle bedre at den andre finner noen, og jeg tror det videre samarbeidet om barna vil gå lettere. Den dagen den ene av dere vil gå pga. en ny så dukker det plutselig opp masse praktiske ting, kanskje de ikke passer like godt for den andre, kanskje det likevel ikke er så greit å takle at den andre har funnet en ny partner osv. osv.

 

Tenk nøye gjennom alle ting som kan skje fremover og om det virkelig er riktig for dere begge to.

Anonymous poster hash: 08a62...93f

[Surogvanskelig]

Ja, min tante og onkel gjorde det sånn. Mine søskenbarn har ingen positive ting å si om det. Man kommer liksom ikke videre når man bor sammen, og noen blir såret når den ene får ny kjæreste.

[Anonym bruker]

 

Mannen min og jeg har vært sammen i 10 år (gift i 5) og har rett og slett vokst fra hverandre. Vi har forsøkt parterapi og sånn, men det er rett og slett ingen følser igjen.

Vi er veldig gode venner og krangler sjelden.

Det siste vi vil er å å dele opp familiehjemmet når barna våre er så små (2 og 4) Vi har snakket om å rett og slett bare bo sammen som venner. Vi sover allerede på hvert vårt soverom og har ikke vært intime på noen år.

Vi må selvfølgelig legge noen klare grenser i forhold til dating og sånn, men tror ingen av oss er klare for det akkuratt nå ihvertfall.

 

Er det noen som har vært i eller er i samme båt? Kan man bo sammen som venner og være en god familie selvom man ikke er et par lengre?

 

 

 

Anonymous poster hash: 39a9f...f9d

Jeg tenker at dette må det være mulig å jobbe med. Det er helt normalt at både sexlivet og følelsene falmer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: fe72a...d1c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette må det være mulig å jobbe med. Det er helt normalt at både sexlivet og følelsene falmer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: fe72a...d1c

Vi har kun vært venner i et par år nå...det skjedde vel egentlig gradvis etter at nr 2 kom. Han sier han ikke har noen følser for meg lenger og jeg er vel ganske enig.

 

Anonymous poster hash: 39a9f...f9d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette må det være mulig å jobbe med. Det er helt normalt at både sexlivet og følelsene falmer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: fe72a...d1c

Jeg tenker at det er etterpåklokskap på sitt beste (verste) og ikke alle vil leve i et følelsesløst forhold. Hvorfor tvinge fram noe som er dødt?

 

Anonymous poster hash: 22706...e07

[Anonym bruker]

Ingen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: 39a9f...f9d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er etterpåklokskap på sitt beste (verste) og ikke alle vil leve i et følelsesløst forhold. Hvorfor tvinge fram noe som er dødt?

 

Anonymous poster hash: 22706...e07

For barnas skyld, kanskje?

 

Anonymous poster hash: fe72a...d1c

[Anonym bruker]

Går helt ok frem til man finner seg en ny. Men stress å forklare situasjonen om at man er singel men bor sammen

 

Anonymous poster hash: 09906...098