Han ble så sint..

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men må bare få luftet litt.

Samboeren og jeg hadde nettopp en voldsom krangel som endte med at han kasta ei bok etter meg, og kom mot meg så det så ut som han skulle slå/dytte meg. Han gjorde det ikke, jeg hylte at han ikke måtte røre meg, og han sa at han ikke skulle gjøre det, men at han ikke orket å snakke med meg nå.

4-åringen satt i en annen etasje, så tror ikke han fikk med seg at vi kranglet..

 

Grunnen til at vi kranglet er babyen på 4 måneder som vi prøver å lære å sovne selv. Jeg putter han i vogna og vugger til han lukker øynene, men ikke har sovnet helt, så han skal finne "resten" av søvnen selv. Samboeren lager en sshh-lyd og rugger på vogna om babyen gråter, men stopper når gråten stopper. Han slet med å legge idag, og ble tydeligvis veldig frustrert, så jeg foreslo at han kunne gjøre som jeg bruker å gjøre, men da mente at han jeg bysser babyen i søvn, og da var helvetet løst...

 

Nå er samboer og største en tur i byen da vi hadde en avtale det og noen av oss måtte dra. Jeg sitter hjemme og gråter og skjelver, har aldri opplevd han sånn før. Skjønner at han er sliten, men det er jeg også... Mannfolk altså...!

 

Anonymous poster hash: 9fb80...d61

[Anonym bruker]

Babyen er 4 mnd ... Synes det er for tidlig å begynne å krangle for hvordan babyen sovner ...

Anonymous poster hash: 95dfa...ff5

[Anonym bruker]

Jeg har en mann med liknende temperament HI. Han har tidligere tatt ut frustrasjon fysisk på ting, og i mild grad også på meg. Ikke slag, men ved å f.eks skyve meg ut av rommet når han ikke ville høre på det jeg sa. Tidvis har det skremt meg, jeg har lurt på når han ville begynne å skade meg. Han er også lik din i den forstand at han ikke så hva han gjorde ulikt fra meg angående f.eks soving da barna var små og ikke klarte å forstå hva jeg mente da jeg forklarte. Mange rådet meg da til å la han gjøre det på sin måte, men hans måte virket ikke. Han gav opp og jeg måtte ta over og ble helt utslitt med en baby som sov lite og enda mindre når han skulle prøve med hodet under armen. Å tenke var visst helt uaktuelt 

 

Om temperamentet så har det bedret seg stort. Problemet er at han sliter med å sette ord på ting, derfor har jeg klart å hjelpe ham med det. Først satte jeg foten ettertrykkelig ned og sa at selv om han var oppvokst med sinneutbrudd fra sine foreldre, så skulle vi ikke ha det sånn. Jeg sa også at jeg nekter å ha det slik at jeg går rundt og lurer på om han er kapabel til å slå. Han trenger hjelp fra meg, men har blitt mye flinkere til å roe seg ned selv også. Adferden er ikke borte, men er redusert til en barnslig reaksjon og oppleves ikke truende. 

 

Anonymous poster hash: c3b6f...f11

[Anonym bruker]

Det er ikke greit å oppføre seg truende, uansett hva dere kranglet om. Det må han forstå uansett hvor sliten man er.

 

Jeg tror uansett at han må finne sin egen måte å få babyen til å sovne. "Din"måte behøver ikke fungere for han..

 

Anonymous poster hash: eeb2e...915

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg har ikke opplevd han sånn truende før, så det skremte meg. Spent på om han kommer til å si unnskyld.. Han er typen som heller ikke snakker om ting og heller sitter og surmuler eller sier at jeg maser om jeg vil snakke ut om det.

 

Ja, hver vår måte kan nok fungere, men idag funka tydeligvis ikke hans. Største hadde vi også endel søvnvansker med, så derfor ønsker vi å få det på plass litt tidlig denne gangen.

 

Anonymous poster hash: 9fb80...d61