Barn som forsyner seg selv. Hva er normalt?

[Anonym bruker]

Mannen og jeg har hvert vårt barn fra før.

Min er 7 år og mannens er 6.

Vi lar de forsyne seg selv av middag og dessert. Utfordringen er at den eldste, min datter er så forbasket grådig og alltid forsyner seg over evne. Vi terper på at man kan ta flere ganger og vi har alltid nok mat og de går aldri sultne fra bordet.

De spiser omtrent like mye men min datter lesser på. Stedatter er flink å beregne hva hun orker og forsyner seg heller to ganger.

Når det gjelder dessert så hadde vi i dag jordbær. De bugner det ikke av så det var igjen litt i bollen og vi sa at dette skal deles på fire. Min stedatter er flink til å se hva som ca er 1/4 men min grådige datter kunne fint slengt alt i sin bolle og la det være igjen tre bær.

I dag måtte jeg ta bær ut av bollen hennes (noe hun ble sur for) slik at alle skulle få.

Jeg sa i fra at fra nå er det slutt på at du får forsyne deg selv om du ikke klarer å bruke øynene. Det er selvsagt et nederlag da stesøster er yngre.

Men ærlig talt, jeg er så lei av å kaste mat og beskjeder går ikke inn. Hva har jeg gjort galt? Er det slik at noen barn faktisk ikke klarer å se selv hva de orker før de er store?

Jeg har sagt at det du tar til deg skal du spise men jeg kan ikke stappe mat i henne til hun kaster opp. Jeg har også sagt at hun ikke får dessert før hun har spist opp og at det derfor lønner seg å heller forsyne seg to ganger, det fungerte heller ikke, hun var da kvalm etter middagen.

Så, hva gjør jeg? Skal jeg forsyne henne og la stesøster forsyne seg selv? Eller la henne holde på, kaste mye mat og håpe hun lærer?

 

Anonymous poster hash: dc48b...c32

[Plutselig_gravid]

Jeg har fire barn der en av dem er slik som datteren din hvis hun er veldig sulten og det er noe hun liker ekstra godt. Hun evner ikke å beregne porsjon. Lesser oppå og spiser ikke halvparten en gang. Lærer aldri Livredd for at det ikke er nok middag selv om det aldri har skjedd.

Vi har løst det med at vi bruker mindre tallerkener. Da begrenser porsjonen seg selv.

 

Jeg var forresten også sånn da jeg var liten. Tok alltid for mye på tallerkenen

[Anonym bruker]

Jeg synes det er et stort ansvar å legge på 6 og 7 åringer at de skal beregne og forsyne seg selv. Jeg forsyner alltid barna, og legger på passe porsjoner ift hvordan de vanligvis spiser. Dette også for å balansere mengde ris/grønnsaker/kjøtt etc. Hvis min ene unge skulle forsyne seg selv utfra hvor sulten hun er der og da, hadde det aldri vært mat til resten av oss.

Anonymous poster hash: 3c017...a9c

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er et stort ansvar å legge på 6 og 7 åringer at de skal beregne og forsyne seg selv. Jeg forsyner alltid barna, og legger på passe porsjoner ift hvordan de vanligvis spiser. Dette også for å balansere mengde ris/grønnsaker/kjøtt etc. Hvis min ene unge skulle forsyne seg selv utfra hvor sulten hun er der og da, hadde det aldri vært mat til resten av oss.

 

Anonymous poster hash: 3c017...a9c

Ansvar? Selvsagt viktig å øve på slikt og vi forventer ikke de skal treffe hver gang. Å forsyne et på seks/syv år synes jeg er tullete. De må jo lære dette. Vi har regler om at hun må ha grønnsaker og potet og hun følger den regelen.

 

Anonymous poster hash: dc48b...c32

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn der en av dem er slik som datteren din hvis hun er veldig sulten og det er noe hun liker ekstra godt. Hun evner ikke å beregne porsjon. Lesser oppå og spiser ikke halvparten en gang. Lærer aldri Livredd for at det ikke er nok middag selv om det aldri har skjedd.

Vi har løst det med at vi bruker mindre tallerkener. Da begrenser porsjonen seg selv.

 

Jeg var forresten også sånn da jeg var liten. Tok alltid for mye på tallerkenen

Mindre tallerken var lurt.

 

Anonymous poster hash: dc48b...c32

[❤lille stjerne❤]

Min er også sånn, ikke fordi hun er grådig, men hun tenker bare ikke når hun forsyner seg tror jeg. Hun bare graver og lesser på og tenker ikke på hvor mange som skal ha eller hva hun orker. Jeg prøver å gjøre det positivt og lar henne forsyne seg, men jeg snakker med henne og veileder henne mens hun forsyner seg. "Hvor mange er det til hver her tror du?", "er du veldig sulten eller bare litt?". "Skal du prøve med en kjøttkake først, så tar du en til hvis du er mer sulten?". Omtrent sånn til hvert måltid. Noen barn tar dette lett og skjønner dert selv, andre må øve og lære.

[Anonym bruker]

Min er også sånn, ikke fordi hun er grådig, men hun tenker bare ikke når hun forsyner seg tror jeg. Hun bare graver og lesser på og tenker ikke på hvor mange som skal ha eller hva hun orker. Jeg prøver å gjøre det positivt og lar henne forsyne seg, men jeg snakker med henne og veileder henne mens hun forsyner seg. "Hvor mange er det til hver her tror du?", "er du veldig sulten eller bare litt?". "Skal du prøve med en kjøttkake først, så tar du en til hvis du er mer sulten?". Omtrent sånn til hvert måltid. Noen barn tar dette lett og skjønner dert selv, andre må øve og lære.

Vi detaljstyrer ofte hva hun skal ta og da går det bra men noen ganger er vi uoppmerksom i det hun forsyner seg og da slenger hun på et par kjøttkaker for sikkerhetsskyld. Blir helt matt. 🙊

 

Anonymous poster hash: dc48b...c32

[Gjest Antarctica]

Unger som ikke kan begrense seg får ikke forsyne seg selv. Det er bare å innføre det først som sist.

[Anonym bruker]

Her er jeg enig med Pasha. Jeg hadde satt hardt mot hardt og forsynt henne til hun lærte å ta riktig mengde.

 

Anonymous poster hash: 2a785...ddf

[Anonym bruker]

Unger som ikke kan begrense seg får ikke forsyne seg selv. Det er bare å innføre det først som sist.

 

 

Slik gjorde vi det her. Barn som ikke klarer å begrense seg, er ikke modne nok til å forsyne seg selv. Jeg forteller fremdeles sønnen min på åtte år hvor mange kjøttkaker han får ta.

 

Anonymous poster hash: 78192...b92

[Anonym bruker]

Jeg spiser det om jeg vil ha det 😳

 

Anonymous poster hash: ff191...43a