Å jeg er så lei av rier

[Anonym bruker]

Hatt det siden uke 19 ved aktivitet. Jeg er nå 28 uker. Må ligge helt i ro, føler meg helt isolert. jeg begynner å bli gal. Tungpustet er jeg, vekten øker og øker Pga inaktivitet og det å bli så isolert fra omverden går hardt utover psyken. Jeg er egentlig veldig aktiv, jobber som sykepleier og løper rundt hele dagen, går til og fra til butikk, jobb,mener, trening osv (har ikke lappen). Heldigvis bare 12 uker til termin, håper at ungen holder seg inne. Jeg vil jo selvfølgelig få babyen min til termin, så jeg ligger jo i ro. I tillegg til det er pyton å ligge isolert, helt inaktiv, samt se at jeg blir større og større (lagt på meg 12 kg), så har jeg riesmerter når jeg fks går fra et rom til et annet, og jeg er jo livredd det skal eskalere og starte fødsel og at babyen får varige skader livet ut. Og jeg kan ikke akkurat klage til de jeg kjenner, for det er ikke dems feil. Så jeg klager her, helt anonymt. Dette her er pyton. Nå har jeg ligget i 9 uker, så skal klare 12 til.

 

Anonymous poster hash: 13bb4...ccc

[Anonym bruker]

Det er lov å klage. Ønsker deg lykke til med de resterende ukene👍

 

Anonymous poster hash: ac398...901

[Anonym bruker]

Rier eller kynnere? Stor forskjell.

 

Har du sjekket at kynnerne/riene påvirker livmorhalsen? De anbefaler nemlig ikke at man ligger pga risiko for blodpropp.

 

Få en sjekk av livmorhalsen. Dersomdenne er lang er det ingen grunn til å ligge, men du må nok ta det litt med ro, ikke løfte tungt og ligge litt i løpet av dagen.

 

Dette er beskjeder jeg har fått. Gravid med tvillinger, litt avkortet livmorhals og har tidligere født prematurt. Blir følgt nøye opp på fødepoliklinikken.

 

Anonymous poster hash: 6be26...524

[Anonym bruker]

Jeg er hos gynekolog en gang hver uke, har også tidligere fått en baby i uke 22 Pga det samme. Har fått endel antibiotika osv denne graviditeten Pga infeksjoner på livmorshalsen. Jeg følger legens råd om hva jeg skal gjøre, og det er å ligge i ro. Jeg får faktisk rier ved aktivitet. Kanskje vi har forskjellige problemstillinger og derfor får forskjellige beskjeder av legene kuttet til hva som er riktig for oss

 

Anonymous poster hash: 13bb4...ccc

[*Miss Marple*]

Det klart at du blir lei og har lov å klage! Hele livet ditt blir satt på vent. Heldigvis er det midlertidig og du vet at du får verdens beste gevinst i andre enden.

 

Man blir jo småsprø av å bare ligge og drittlei av å lese, se på tv, strikke, pusle og what not. All min sympati og forståelse, og lykke til med baby.

[Anonym bruker]

Jeg føler så veldig med deg! Jeg lå ikke i like mange uker som deg, (lå 8 uker totalt), men var syk og innlagt på sykehuset før det også. Man blir veldig isolert, og man kan bli gal av mindre. Da jeg bikket uke 32 fikk jeg lov til å låne rullestol fra sykehuset slik at jeg kunne få luftet meg litt. Mannen trilla meg til bilen, løfta meg inn, løfta meg ut i stolen igjen slik at jeg fikk være med ned i sentrum osv. Det var helt himmelsk!! Bare det å se mennesker igjen..

Barnet ble født i uke 35, så jeg klarte ikke holde inne til termin, men det var en relativt sunn og frisk baby som kom, vi var bare på sykehuset i 5 dager

 

Håper du også får lov til å låne rullestol etterhvert. Det var livredder for meg på slutten i hvertfall

 

Anonymous poster hash: 5aab2...91d

[Anonym bruker]

Du får full forståelse hos meg.

Selv er jeg gravid etter dødfødsel endel av meg føler at så lenge hun lever og har det godt der inne må jeg være takknemlig. En annen del vil at hun skal komme nå så noen andre kan passe på henne.

 

Nå er du jo kommet så langt at 90% overlever uten varige mén. Håper alikavel du får ha babys inne noen uker til. Har full forståelse med at uker med rier og frykt tar på. Hvis det gjør det litt lettere for deg er de ikke prematur fra uke 37 så du får nok lov å gå rundt igen om 9 uker. Ønsker deg noen rie frie uker og fortsatt lang livmorhals.

 

Anonymous poster hash: a6ba6...c8f